Johannes 20:5
Og han bøyer seg ned og ser inn i graven, hvor han ser liggebindene, men han går ikke inn.
Og han bøyer seg ned og ser inn i graven, hvor han ser liggebindene, men han går ikke inn.
Han bøyde seg ned og kikket inn og så likkledene ligge der; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linstrimlene ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.
Og han bøyde seg ned, og så inn, og så linneklærne; men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg frem, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linetkledene ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og kikket inn, og så de hvite linbuktene ligge der; likevel gikk han ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linbindene ligge der, men han gikk ikke inn.
He bent down and looked inside, and he saw the linen cloths lying there, but he did not go in.
Han bøyde seg ned, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Og da han kigede ind, saae han Linklæderne ligge, men gik dog ikke ind.
And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han bøyde seg ned, så inn og så lintøyet ligge der, men han gikk ikke inn.
And he, stooping down and looking in, saw the linen cloths lying there; yet he did not go in.
And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han bøyde seg og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
Han bøyde seg ned og så linteklærne ligge der, men gikk ikke inn.
And he stouped doune and sawe the lynnen clothes lyinge yet wet he not in.
and loked in, and sawe the lynnen clothes layed. But he wete not in.
And he stouped downe, and sawe the linnen clothes lying: yet went he not in.
And when he had stowped downe, he sawe the linnen clothes lying, yet went he not in.
And he stooping down, [and looking in], saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he didn't enter in.
and having stooped down, seeth the linen clothes lying, yet, indeed, he entered not.
and stooping and looking in, he seeth the linen cloths lying; yet entered he not in.
and stooping and looking in, he seeth the linen cloths lying; yet entered he not in.
And looking in, he saw the linen bands on the earth; but he did not go in,
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying, yet he didn't enter in.
He bent down and saw the strips of linen cloth lying there, but he did not go in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Simon Peter, som følger etter ham, kommer og går inn i graven, og han ser liggebindene som ligger der.
7Og svøpet som var lagt over hodet hans, lå ikke sammen med liggebindene, men var rullet sammen et annet sted.
8Da gikk også den andre disiplen inn, han som kom først til graven, og han så, og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk derfor tilbake til sitt eget.
11Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyer hun seg ned for å se inn i graven,
12og hun ser to engler i hvite klær som sitter, den ene ved hodet og den andre ved føttene, der hvor Jesu kropp hadde ligget.
13De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående der, men hun forsto ikke at det var Jesus.
15Jesus sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tror at han er gartneren, sier til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham bort."
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så lindeklærne som lå alene, gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.
1På den første dagen i uken kommer Maria Magdalena tidlig om morgenen, mens det fortsatt er mørkt, til graven, og hun ser at steinen er blitt rullet bort fra graven.
2Hun løper derfor og kommer til Simon Peter og den andre disiplen som Jesus elsket, og hun sier til dem: "De har tatt min Herre bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."
3Da gikk Peter ut, og den andre disipelen, og de gikk til graven.
4De løp om kapp, men den andre disiplen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
2Og tidlig på den første dagen etter sabbaten, når solen stod opp, kom de til graven.
3Og de sa til hverandre: Hvem vil hjelpe oss med å rulle bort stenen fra inngangen til graven?
4Men da de så opp, innså de at stenen var rullet bort; den var nemlig svært stor.
5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann som satt på høyre side, i hvit drakt, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Ikke vær redde! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått, han er ikke her. Se på stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans, og til Peter, at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa.
8Og de gikk ut og flyktet fra graven; de var forferdet og ytterst forbausede, og de sa ingenting til noen.
1Den første dagen etter sabbaten, tidlig om morgenen, kom de til gravstedet med de velduftende oljene de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.
46Og han kjøpte et likklede, tok ham ned, svøpte ham i likklede, og la ham i et gravsted som var hogd ut av klippen, og rullet en sten for inngangen til graven.
47Og Maria Magdalena og Maria, mor til Jose, så hvor han ble lagt.
5Da de ble redde og bøyd ansiktet mot jorden, sa de til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?"
6Han er ikke her, men han er reist opp. Husk hva han talte til dere mens han fortsatt var i Galilea,
59og la det i den nye graven sin, som han hadde hugget ut av klippen, og rullet en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.
60Og Maria Magdalena og den andre Maria var der, og satt overfor graven.
24Men Thomas, en av de tolv, han som ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sier derfor til ham: "Vi har sett Herren." Men han svarte dem: "Med mindre jeg får se ham i hendene hans, hvor naglemerket er, og stikke fingeren min i naglemerket og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro."
6Han er ikke her; han er oppstått, akkurat som han sa. Kom og se stedet der Herren lå.
7Gå straks og si til hans disipler at han har stått opp fra de døde, og se, han går foran dere til Galilea; der skal dere få se ham. Jeg har sagt dere dette.
8Og de løp raskt ut fra graven med stor glede og frykt, og de sprang for å kunngjøre dette til hans disipler.
24Og noen av oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
15Simon Peter fulgte Jesus, og en annen disippel, kjent av den øverste presten, gikk inn i gårdsplassen.
16Men Peter sto ved døren utenfor. Den andre disippelen gikk ut, snakket med portvokteren og lot Peter komme inn.
34Og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
1Tidlig ved daggry på den første dagen i uken kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se på graven.
2Og se, det kom et stort jordskjelv; for Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk bort til graven, rullet bort steinen fra inngangen og satte seg på den.
53Og han tok det ned, svøpte det i et likklede, og la det i en grav hogd ut i fjellet, der ingen hadde blitt begravet tidligere.
44Og den døde kom ut, bundet på føttene og hendene med bind, og ansiktet hans var pakket i et klede. Jesus sa til dem: «Løs ham, og la ham gå!»
41På stedet hvor han ble korsfestet, var det en hage; og i hagen et nytt gravsted, hvor ingen ennå var lagt.
20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene gledet seg da de så Herren.
52Men han forlot lakenet og flyktet naken fra dem.
27Deretter sier han til Thomas: "Sett fingeren din hit, og se hender mine; og legg hånden din hit og stikk den inn i siden min: og vær ikke vantro, men troende!"
18Maria Magdalena kommer og kunngjør til disiplene at hun har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
38Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.