Lukas 15:14
Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.
Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
After he had spent everything, a severe famine arose throughout that country, and he began to be in need.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Men der han havde fortæret alt (det, han havde), blev en svar Hunger i det samme Land, og han begyndte at lide Mangel.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all that he had ther rose a greate derth thorow out all yt same londe and he began to lacke.
Now whan he had spent all that he had, there was a greate derth thorow out all the same lode. And he begane to lacke,
Nowe when hee had spent all, there arose a great dearth throughout that land, and he began to be in necessitie.
And when he had spent all, there arose a great dearth in all that lande, and he began to lacke.
‹And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.›
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
and he having spent all, there came a mighty famine on that country, and himself began to be in want;
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when everything was gone, there was no food to be had in that country, and he was in need.
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
Then after he had spent everything, a severe famine took place in that country, and he began to be in need.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så gikk han og fikk jobb hos en av innbyggerne i landet; og han ble sendt til markene for å passe svinene.
16Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."
20Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.
21Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."
22Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"
23Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!
24For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.
25Men den eldre sønnen hans var ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte til seg en av tjenestene og spurte hva dette var.
27Han sa til ham: "Din bror har kommet, og din far har slaktet den fete kvelden, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask."
28Og han ble sint og ville ikke gå inn. Så faren hans kom ut og ba ham om å komme inn.
29Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.
30Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."
31Men han sa til ham: "Barn, du er alltid med meg, og alt jeg har, tilhører deg.
32Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."
11Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."
12Og den yngste av dem sa til faren: "Far, gi meg den delen av eiendommen som jeg har krav på." Og han delte eiendommen etter deres rettigheter.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
3Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg mister jobben, vil de ta imot meg i husene sine.
5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
3Så sa han til dem denne parabolen:
4Hvilken av dere har hundre sauer, og mister én av dem? Overlater ikke den nittini i ørkenen og går etter den tapte til han finner den?
5Og når han finner den, legger han den gladelig på skuldrene sine.
6Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."
2Og etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.
16Og han fortalte dem en lignelse og sa: "En rik mann hadde en god avling i landet."
17Og han tenkte i seg selv og sa: "Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å samle min avling?"
11Det kom hungersnød over hele Egypt og Kanaans land, og det var stor nød; våre fedre fant ikke noe å spise.
19Det var en gang en rik mann som kledde seg i purpur og lin, og levde i stor luksus hver dag.
24Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
16Men Jesus sa til ham: "En mann laget et stort måltid og innbød mange."