Lukas 15:28
Og han ble sint og ville ikke gå inn. Så faren hans kom ut og ba ham om å komme inn.
Og han ble sint og ville ikke gå inn. Så faren hans kom ut og ba ham om å komme inn.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.
Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og ba ham.
Men han ble sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren ut og prøvde å overtale ham.
Han ble sint og ville ikke gå inn. Derfor gikk hans far ut og bønnfalt ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Den eldre ble sint og ville ikke gå inn, så faren gikk ut for å overtale ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og ba ham.
But he became angry and refused to go in. So his father came out and pleaded with him.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Men han blev vred og vilde ikke gaae ind; derfor gik hans Fader ud og bad ham.
And he was angry, and would not go in: therefore came his father out, and intreated him.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
And he was angry, and would not go in: therefore his father came out, and pleaded with him.
And he was angry, and would not go in: therefore came his father out, and intreated him.
Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
And he was angry and wolde not goo in. Then came his father out and entreated him.
Then was he angrie, and wolde not go in. Then wente his father out, and prayed him.
Then he was angry, and would not goe in: therefore came his father out and entreated him.
And he was angry, and woulde not go in: Therfore came his father out, and entreated hym.
‹And he was angry, and would not go in: therefore came his father out, and intreated him.›
But he was angry, and would not go in. Therefore his father came out, and begged him.
`And he was angry, and would not go in, therefore his father, having come forth, was entreating him;
But he was angry, and would not go in: and his father came out, and entreated him.
But he was angry, and would not go in: and his father came out, and entreated him.
But he was angry and would not go in; and his father came out and made a request to him to come in.
But he was angry, and would not go in. Therefore his father came out, and begged him.
But the older son became angry and refused to go in. His father came out and appealed to him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.
30Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."
31Men han sa til ham: "Barn, du er alltid med meg, og alt jeg har, tilhører deg.
32Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."
11Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."
12Og den yngste av dem sa til faren: "Far, gi meg den delen av eiendommen som jeg har krav på." Og han delte eiendommen etter deres rettigheter.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.
15Så gikk han og fikk jobb hos en av innbyggerne i landet; og han ble sendt til markene for å passe svinene.
16Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."
20Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.
21Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."
22Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"
23Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!
24For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.
25Men den eldre sønnen hans var ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte til seg en av tjenestene og spurte hva dette var.
27Han sa til ham: "Din bror har kommet, og din far har slaktet den fete kvelden, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask."
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Og han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vinmarken min i dag.
29Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
30Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
3Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
21Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
27Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
3Så sa han til dem denne parabolen:
8Nei, han vil si til ham: 'Gjør klar det jeg skal spise, og bind beltet ditt; tjen meg til jeg har spist og drukket; og først etterpå kan du spise og drikke selv.'
34Og herren ble vred og overgav ham til fangene inntil han kunne betale all sin gjeld.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver av dere fra sitt hjerte tilgir sin bror sine feiltrinn.
16Men Jesus sa til ham: "En mann laget et stort måltid og innbød mange."
17Og han sendte sin tjener ut for å si til de inviterte: 'Kom, alt er nå klart.'
18Men de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en gård, og jeg må gå for å se på den; jeg ber deg, ha meg fritatt.'
23Og herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene, og tvang dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'
24For jeg sier til dere at ingen av de mennene som ble innbudt, skal smake av mitt måltid.'
25Mange folkemengder fulgte ham, og han snudde seg og sa til dem:
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke egnet.
13Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
17For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
5Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
23Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"