Hebreerbrevet 12:17
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.
For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.
For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected. He found no opportunity for repentance, even though he sought it with tears.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Thi I vide, at han og derefter, der han vilde arve Velsignelsen, blev forskudt. Thi han erholdt ingen Forandring i Beslutningen, alligevel han søgte efter den med Graad.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for repentance, though he sought it diligently with tears.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
Ye knowe how that afterwarde when he wolde have inherited the blessinge he was put by and he foude no meanes to come therby agayne: no though he desyred it with teares.
For ye knowe, how that afterwarde whan he wolde haue inhereted the blessynge, he was put by: for he foude no place of repetaunce, though he desyred (ye blessynge) with teares.
For ye knowe howe that afterwarde also when he woulde haue inherited the blessing, he was reiected: for he founde no place to repentance, though he sought that blessing with teares.
For ye knowe, howe that afterwarde when he woulde haue inherited the blessyng, he was reprobated: For he founde no place of repentaunce, though he sought it with teares.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
for ye know that also afterwards, wishing to inherit the blessing, he was disapproved of, for a place of reformation he found not, though with tears having sought it.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind `in his father,' though he sought is diligently with tears.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind [in his father], though he sought it diligently with tears.
For you have knowledge that even long after, when he was desiring the blessing for his heritage, he was turned away, though he made his request frequently and with weeping; because the past might not be changed.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For you know that later when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no opportunity for repentance, although he sought the blessing with tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Se til at ingen sklir ut fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og plager, og mange blir urene ved den.
16La ingen være en hore eller en gudløs som Esau, som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid.
18For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
29Hvor mye verre straff tror dere ikke at han fortjener, som har trampet på Guds Sønn, og ansett blodet i pakten som vanlig, ved hvilket han er helliget, og foraktet nådens Ånd?
4Dere har ikke ennå stått imot helt til blodet i striden mot synd.
5Og har dere glemt den advarselen som taler til dere som sønner: "Min sønn, ta ikke lett på Herrens disiplin, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham;"
7I løpet av de dager han levde som menneske, ba han med sterke rop og tårer til ham som hadde makt til å frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin dype respekt for Gud.
6og som har falt fra troen; det er umulig å føre dem til omvendelse igjen, ved å korsfeste Guds Sønn på nytt.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med hensyn til de velsignelsene som skulle komme.
7For dersom den første pakt hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen pakt.
5Men i din hardhet og uopprettede hjerte lagrer du vrede for deg selv på vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
26For dersom vi frivillig synder etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilgjengelig for synder.
26Han anså rikdommen i Egypt som mindre verdt enn vanæren for Kristus, for han hadde blikket rettet mot belønningen.
6Siden det derfor fortsatt er noen som skal komme inn i den, og de som først fikk høre det, ikke kom inn på grunn av sin ulydighet:
7Hvis dere utholder disiplin, så behandler Gud dere som sønner; for hvem er vel en sønn som ikke blir disiplinert av sin far?
17Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvd; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn i tro.
12ikke basert på gjerninger, men på den som kaller.) Det ble sagt til henne: "Den største skal tjene den minste."
13Som det står skrevet: "Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg."
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be Herren, om kanskje tankene i hjertet ditt kan bli deg tilgitt.
28Og han ble sint og ville ikke gå inn. Så faren hans kom ut og ba ham om å komme inn.
17Derfor, da Gud ville vise enda klarere til arvingene av løftet det uforanderlige i sin hensikt, bekreftet Han dette med en ed.