Lukas 18:3
Og det var en enke i byen som kom til ham og sa: Gi meg rettferd mot min motstander.
Og det var en enke i byen som kom til ham og sa: Gi meg rettferd mot min motstander.
Og i den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: Skaff meg rett mot min motpart.
I den byen var det en enke. Hun kom stadig til ham og sa: 'Skaff meg rett mot min motpart.'
I samme by var det en enke; hun kom stadig til ham og sa: «Gi meg rett overfor min motpart.»
Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa: Hevne meg for min motstander.
Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa, Hev min sak mot min motstander.
Enken i samme by kom til ham og ba: Gi meg rett mot min motstander.
Og det var en enke i den byen; og hun kom til ham og sa: Ta hevn for meg over min motstander.
I den byen var det en enke som kom til ham og sa: Skaf meg rett mot min motstander.
I den samme byen var det en enke som kom til ham og ba: Hjelp meg mot min motstander.
Det var også en enke i den samme byen, og hun henvendte seg til ham og sa: 'Ta hevn over min motstander.'
Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!
Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!
I den byen var det en enke som ofte kom til ham og sa: 'Gi meg rett over min motpart.'
And there was a widow in that town who kept coming to him and saying, 'Grant me justice against my adversary.'
I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett mot min motstander.'
Men der var en Enke i den samme Stad, og hun kom til ham og sagde: Skaf mig Ret over min Modstander.
And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
I den samme byen var det en enke som kom til ham og sa: Hjelp meg mot min motstander.
And there was a widow in that city; and she came to him, saying, Avenge me of my adversary.
And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
I samme by var det en enke som ofte kom til ham og sa: 'Forsvar meg mot min motstander!'
I den byen var det også en enke som stadig kom til ham og sa: Gjør meg rett mot min motstander.
I den byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: Hjelp meg mot min motstander.
Og det var en enke i den byen, som stadig kom til ham og ba om rettferdighet mot sin motstander.
And ther was a certayne wedowe in the same cite which came vnto him sayinge: avenge me of myne adversary.
And in the same cite there was a wedowe, which came vnto him, and sayde: delyuer me fro myne aduersary.
And there was a widowe in that citie, which came vnto him, saying, Doe mee iustice against mine aduersarie.
And there was a certayne widdowe in the same citie, and she came vnto him, saying: Auenge me of mine aduersarie.
‹And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.›
A widow was in that city, and she often came to him, saying, 'Defend me from my adversary!'
and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
and there was a widow in that city; and she came oft unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
and there was a widow in that city; and she came oft unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
And there was a widow in that town, and she kept on coming to him and saying, Give me my right against the man who has done me wrong.
A widow was in that city, and she often came to him, saying, 'Defend me from my adversary!'
There was also a widow in that city who kept coming to him and saying,‘Give me justice against my adversary.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
5fordi hun plager meg, vil jeg gi henne det hun ber om, så hun ikke gir meg slipp.
6Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Skal ikke Gud gi rettferdigheten til sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt, og være tålmodige med dem?
8Jeg sier dere at han vil gi dem rettferdighet på kort tid. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
1Han fortalte også en lignelse til dem, for at de alltid skulle be og ikke miste håpet.
2Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noen.
2Og han så også en enke som var veldig fattig og la inn to småmynt.
3Han sa: "Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre."
58For når du går med motparten din til dommeren, må du strebe etter forlik i veien, for at han ikke skal dra deg for dommeren, og dommeren skal overgi deg til vaktmesteren, og vaktmesteren skal kaste deg i fengsel.
5Men den som virkelig er enke, og er alene, setter sitt håp til Gud og holder ut i bønn natt og dag.
42Og en fattig enke kom og la inn to små mønter, det vil si en kvadrant.
43Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Amen, jeg sier dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle som har kastet penger i skattkisten.
12Da han nærmet seg byporten, så han et lik bli båret ut, den eneste sønnen til en mor som var en enke, og mange fra byen var med henne.
5Og han sa til dem: Hvem av dere har en venn som går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød?
6for vennen min har kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å gi ham.
7Og han vil innenfra svare: Ikke gi meg bryderi; døren er stengt, og barna mine er sammen med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke ville gi ham noe fordi de er venner, så vil han allikevel stå opp og gi ham det han trenger på grunn av hans utholdenhet.
3Ær de som virkelig er enker.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
25Og jeg sier dere sannheten: Mange enker var i Israel i Elias dager, da himmelen ble stengt i tre år og seks måneder, og en stor hungersnød rammet hele landet;
25Skynd deg å være velvillig mot din motstander mens du ennå er på vei med ham, for at ikke motstanderen skal overgi deg til dommeren og dommeren til vokteren, og du blir kastet i fengsel.
16Hvis en troende har en enke, skal han støtte henne, og ikke dra menigheten inn i det, så de virkelig trengende enker kan bli hjulpet.
36Hvem av disse tre, mener du, var nærmeste til den som falt blant røverne?"
40De som tar fra enker hus og tar seg lange forbønner; disse vil få en strengere dom.