Lukas 18:4
Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men siden sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,
Og han ville ikke i lang tid; men etterhvert sa han til seg selv, Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke respekterer mennesker,
Han ville ikke lenge, men sa til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke en tid; men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til mennesker;
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke gjøre det, men så sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Han ville ikke hjelpe henne med en gang, men sa til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til mennesker...'
En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
For a while, he refused. But later, he said to himself, 'Even though I do not fear God or respect people, I will give her justice.'
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Og han vilde længe ikke; men derefter sagde han ved sig selv: Ihvorvel jeg hverken frygter Gud, ei heller undseer mig for noget Menneske,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
En tid ignorerte han henne, men han sa til slutt til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I do not fear God, nor regard man;
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
En tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
I en tid nektet han, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En stund ville han ikke, men senere tenkte han: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
I begynnelsen ville han ikke, men etter en tid sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
And he wolde not for a whyle. But afterwarde he sayd vnto him selfe: though I feare not God nor care for man
And he wolde not a greate whyle. But afterwarde he thought within hi self: Though I feare not God, & stonde in awe of no man,
And hee would not of a long time: but afterward he said with himselfe, Though I feare not God, nor reuerence man,
And he woulde not for a whyle. But afterwarde he sayde within hym selfe: Though I feare not God, nor care for man,
‹And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;›
He wouldn't for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect man,
and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
And for a time he would not: but later, he said to himself, Though I have no fear of God or respect for man,
He wouldn't for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect man,
For a while he refused, but later on he said to himself,‘Though I neither fear God nor have regard for people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han fortalte også en lignelse til dem, for at de alltid skulle be og ikke miste håpet.
2Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noen.
3Og det var en enke i byen som kom til ham og sa: Gi meg rettferd mot min motstander.
5fordi hun plager meg, vil jeg gi henne det hun ber om, så hun ikke gir meg slipp.
6Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Skal ikke Gud gi rettferdigheten til sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt, og være tålmodige med dem?
8Jeg sier dere at han vil gi dem rettferdighet på kort tid. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
17Og han tenkte i seg selv og sa: "Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å samle min avling?"
18Og han sa: "Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lader og bygge større, og samle alle mine korn og gods der."
7Og han vil innenfra svare: Ikke gi meg bryderi; døren er stengt, og barna mine er sammen med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke ville gi ham noe fordi de er venner, så vil han allikevel stå opp og gi ham det han trenger på grunn av hans utholdenhet.
29Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
30Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
21For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann: du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd."
22Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
3Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
48Men hvis den onde tjener sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme',
34Og herren ble vred og overgav ham til fangene inntil han kunne betale all sin gjeld.
8Nei, han vil si til ham: 'Gjør klar det jeg skal spise, og bind beltet ditt; tjen meg til jeg har spist og drukket; og først etterpå kan du spise og drikke selv.'
16Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
13Men tolleren sto langt borte, han ville ikke engang se opp mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær nådig mot meg, en synder.
5Og han sa til dem: Hvem av dere har en venn som går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød?
21Slik er det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik mot Gud.
24Men han som hadde fått ett talent, kom og sa: "Herre, jeg visste at du er en strengt krevende mann; du høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredd."
25Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
26Da falt tjenesten ned og tilba ham og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.