Lukas 8:13
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Denne lignelsen betyr: Såkornet er Guds ord.
12De langs veien er de som hører ordet; så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertene deres, slik at de ikke skal tro og bli frelst.
14Såmannen sår ordet.
15Dette er de som er ved veien, hvor de hører ordet som blir sådd; når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.
16Og disse er de som er sådd på steingrunn; de som, når de hører ordet, straks tar imot det med glede;
17men de har ikke rot i seg selv, men er midlertidige. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de straks støtt.
18Og andre er de som blir sådd blant torner; disse hører ordet,
19men verdens bekymringer, og rikdommens lurefeller, og de øvrige begjær som kommer inn, kveler ordet, og det blir fruktløst.
20Og disse er de som er sådd i god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, trettifold, sekstifold, og hundrefold.
18Så hør nå lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om himmelriket og ikke forstår det, kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som er sådd ved veien.
20Men den som er sådd på steinete sted, han er den som hører ordet og tar imot det med glede.
21Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
22Men den som er sådd blant torner, han er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir ufruktbart.
23Men den som er sådd på god jord, han er den som hører ordet og forstår det; han gir frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.
14Det som falt blant torner, er de som har hørt; men mens de går videre, kveles de av bekymringer, rikdom og livets gleder og bærer ingen frukt.
15De som falt på god jord, er de som med et godt og ærlig hjerte hører ordet, tar vare på det og bærer frukt med utholdenhet.
3Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og de kom og åt det.
5Andre falt på steinete sted, der det ikke var dybde i jorden; og de sprang straks opp fordi det ikke var mye jord.
6Men da solen steg, ble de brent, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.
7Andre falt blant torner; og tornene vokste opp og kvelte dem.
8Men andre falt på god jord og bar frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.
9Den som har ører å høre med, la høre!
5En som sådde gikk ut for å så sin såkorn. Og mens han sådde, falt noe langs veien; det ble tråkket ned, og fuglene kom og spiste det.
6Og noe falt på steinete grunn; det spirte opp, men tørket bort fordi det ikke hadde noe fuktighet.
7Og noe falt blant torner; torneplantene vokste opp sammen med det og kvelte det.
8Og noe falt på god jord, og det spirte opp og bar frukt hundre ganger mer. Mens han sa dette ropte han: Den som har ører til å høre, la ham høre.
9Disiplene spurte ham da: Hva betyr denne lignelsen?
4Og det skjedde, mens han sådde, at noe falt på veien, og fuglene under himmelen kom og åt det opp.
5Et annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dybde i jorden.
6Men da solen steg opp, ble det brent; og siden det ikke hadde rot, vissnet det bort.
7Og et annet falt blant torner, og tornene vokste opp og kvelte det, slik at det ikke bar frukt.
8Og et annet falt i god jord, og det ga avling, som vokste opp og ble stort. Noe bar trettifold, noe sekstifold, og noe hundrefold.
24Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han er som en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25Regnet falt, elvene steg, og vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
26Men hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han er som en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27Regnet falt, elvene steg, og vindene blåste og slo mot huset; og det falt, og fallet var stort.
48Han er lik en mann som bygde et hus, som gravde dypt og la grunnmur på klippen; og da flommen kom, rant elven mot huset, men det kunne ikke riste, for det var bygget på klippen.
49Men den som hører og ikke gjør, han er lik en mann som bygde sitt hus på jorden uten grunnmur; elven rant mot huset, og det falt straks, og kollapsen av det huset ble stor.
38Marken er verden; de gode frøene er rikets barn; men ugressene er de onde barn.
18Så vær oppmerksomme på hvordan dere hører; for den som har, skal få mer, men den som ikke har, skal bli fratatt det han tror at han har.
25Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress mellom hveten, og gikk sin vei.
26Men da kornet vokste og bar frukt, da viste også ugresset seg.
8Og en klippe til fall, og en snublestein; de snubler fordi de ikke tror på ordet, og dette er deres skjebne.
9Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer, og i mange tåpelige og skadelige ønsker som fører menn til ødeleggelse og fortapelse.
9Og allerede ligger øksen ved roten av trærne; derfor skal hvert tre som ikke bærer god frukt, hogges ned og kastes i ilden.
13Derfor taler jeg til dem i lignelser; fordi de ser, men ikke ser, og hører, men ikke hører, heller ikke forstår.
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.