Markus 3:21
Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.
Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
Og da vennene hans hørte om dette, gikk de ut for å ta tak i ham; for de sa: Han er fra sansene.
Og da vennene hans hørte det, gikk de ut for å få tak i ham; for de sa: Han er gal.
Da hans nærmeste hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er ute av seg.
Og da hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra vettet.
Da hans egne hørte om det, gikk de ut for å gripe ham, for de sa: Han er ute av seg.
Da hans nærmeste hørte dette, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg selv.»
Da vennene hans fikk høre om det, gikk de ut for å ta tak i ham, for de sa: 'Han er ute av seg.'
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Da hans nærmeste hørte det, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: 'Han er fra seg selv.'
When His family heard about this, they went out to take charge of Him, saying, "He is out of His mind."
Da hans slektninger hørte om det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han har mistet besinnelsen.»
Og der de, som vare omkring ham, hørte det, gik de ud at holde det tilbage; thi de sagde: Det er uregjerligt.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Og når hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe tak i ham, for de sa: Han er ute av seg.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Da vennene hans hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: "Han er fra seg selv."
Da hans slektninger hørte det, gikk de ut for å holde ham fast, for de sa at han var fra vettet.
Da hans venner fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra seg selv.
Da venner av ham fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra forstanden.
And when they that longed vnto him hearde of it they went out to holde him. For they thought he had bene beside him selfe.
And when they that were aboute him herde of it, they wente out to holde him. For they sayde: he taketh to moch vpon him.
And when his kinsfolkes heard of it, they went out to laie hold on him: for they sayde that he was beside himselfe.
And when they that belonged vnto hym, hearde of it, they went out to laye handes vpon hym: For they sayde, he is madde.
And when his friends heard [of it], they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
and his friends having heard, went forth to lay hold on him, for they said that he was beside himself,
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends had news of it, they went out to get him, saying, He is off his head.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
When his family heard this they went out to restrain him, for they said,“He is out of his mind.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og de kom til et hus. Og folkeskarene samlet seg igjen, slik at de ikke engang fikk mat.
22Og de skriftlærde som kom fra Jerusalem sa: "Han er besatt av Beelzebul, og gjennom den øverste av demonene driver han ut demoner."
23Og han kalte dem til seg og fortalte dem i parabler: "Hvordan kan Satan drive ut Satan?"
20Mange av dem sa: «Han har en demon og er gal; hvorfor lytter dere til ham?»
30For de sa: "Han har en uren ånd."
31Så kom brødrene hans og moren hans, og de stod utenfor huset og sendte noen for å kalle på ham.
32Og folket som satt rundt ham sa til ham: "Se, din mor og brødrene dine står utenfor og leter etter deg!"
11Men de ble fylt av raseri, og de diskuterte sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.
20Og de førte ham til ham; og da han så ham, kastet ånden ham straks ned, og han falt til jorden, rullet rundt og fikk skum.
34Da svinehyrdene så det som skjedde, flyktet de, og de dro og meldte det i byen og på landet.
35Og folket kom ut for å se hva som hadde skjedd; og de kom til Jesus og fant den mannen som hadde vært besatt, som nå satt kledd og i sin fulle sans, ved Jesu føtter, og de ble redde.
36Og de forklarte for dem hvordan den besatte hadde blitt frelst.
39Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
15Og de kom til Jesus, og de så mannen som var besatt av djevler, sittende, kledd og forstandig, han som hadde hatt legionen. De ble redde.
16Og de som hadde sett dette, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst og om svinene.
26Og den ropte med høy røst og slet ham voldsomt, og gikk ut; og han ble som død, så mange sa: Han er død.
25Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille og kom ut av ham.
26Og den urene ånd ristet ham og skrek med høy røst og kom ut av ham.
18Og hvor som helst den tar tak i ham, kaster den ham ned; han får skum om munnen, biter tennene og tørker ut; og jeg sa til disiplene dine at de skulle?de den ut, men de kunne ikke.
3Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han brakk lenkene, og ingen kunne kontrollere ham.
5Natt og dag skrek han og skadet seg selv med steiner i fjellene og i gravene.
34Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
14Det skjedde da han drev ut en demon som var stum. Da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
15Men noen av dem sa: Det er ved Belzebul, demonenes fyrste, at han driver ut demoner.
24Men fariseerne hørte det og sa: "Denne kan ikke drive ut demoner, dersom ikke ved Beelzebul, demonenes prins."
19Da kom hans mor og brødrene hans til ham, men de kunne ikke komme til ham på grunn av folkemengden.
20Og det ble sagt til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil se deg.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte ut.
32Mens de gikk av sted, se, da førte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
41Og fra mange gikk også onde ånder ut, og ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Og han forbød dem å tale, fordi de visste at han var Kristus.
42Og da det ble dag, dro han ut til et øde sted. Og folkene lette etter ham og kom til ham, og holdt ham tilbake, så han ikke skulle dra bort fra dem.
3Og se, noen av de skriftlærde sa til seg selv: 'Denne mannen driver blasphemi.'
29(For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For lenge hadde den ruget på mannen; han ble bundet med lenker og jern, men han brøt dem og drev om med onde ånder i ødemarken.)
11Og de urene åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte: "Du er Guds sønn!"
35Men Jesus talte strengt til ham og sa: «Taus! Gå ut av ham!» Og djevelen kastet mannen midt mellom dem og gikk ut av ham, uten å skade ham.
36Og det blev forferdelse blant dem alle, og de spurte hverandre og sa: «Hva er dette? For med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de går ut.»
37Og det gikk et rykte om ham ut overalt i hele regionen.
33I synagogen var det en mann med et urent ånd, og han ropte med høy stemme,
15Og han sa: «Herre, ha nåde over sønnen min, for han er månesyk og lider stort; for han faller ofte ned i ilden og ofte ned i vannet.»
25Mange folkemengder fulgte ham fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og fra den andre siden av Jordan.
42Og mens han kom, kastet den onde ånden han ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus befalte den urene ånden, og han helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
32Da kvelden kom, og solen gikk ned, brakte de til ham alle som hadde det vondt, og de besatte.
46Og de ønsket å ta ham, men fryktet folket, fordi de anså ham for en profet.
19Men Jesus lot ham ikke dra, men sa til mannen: "Gå hjem til familien din og fortell dem hva Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist deg barmhjertighet."
34Og han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange demoner; og han lot ikke demonene tale, fordi de kjente ham.
28Da han kom til den andre siden, til Gadarenes land, ble han møtt av to besatte menn som kom ut fra gravene. De var så ville at ingen kunne passere den veien.
18For Johannes kom, han spiste ikke og drakk ikke, og de sier: 'Han har en ond ånd.'
26Så kom de til land i Gadara-regionen, som ligger på den andre siden av Galilea.
32Og de førte til ham en døv og stum mann, og de ba ham om å legge hånden på ham.