Markus 9:20
Og de førte ham til ham; og da han så ham, kastet ånden ham straks ned, og han falt til jorden, rullet rundt og fikk skum.
Og de førte ham til ham; og da han så ham, kastet ånden ham straks ned, og han falt til jorden, rullet rundt og fikk skum.
De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
De førte gutten til ham, og straks da ånden så Jesus, kastet den ham i bakken. Han falt og begynte å vri seg og fråde.
Og de brakte ham til ham; og da ånden så ham, rev den straks i ham; og han falt ned på jorden og rullet rundt og skummet.
De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
De førte ham til Jesus, og straks han så ham, vred ånden seg voldsomt; gutten falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.
Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
Så brakte de ham til Jesus. Og da ånden fikk se Jesus, ristet den straks gutten voldsomt. Han falt til bakken og rullet rundt mens han frådet.
They brought the boy to him. When the spirit saw Jesus, it immediately threw the boy into convulsions. He fell to the ground, rolled around, and foamed at the mouth.
De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Og de ledte ham frem til ham; og der han saae ham, sled Aanden ham strax, og han faldt paa Jorden, væltede sig og fraadede.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
And they brought him to him; and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground and wallowed, foaming at the mouth.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
De brakte gutten til ham, og da ånden så ham, kastet den straks gutten over ende, og han falt på jorden og rullet rundt, frådende.
Så brakte de ham til Jesus. Da ånden så ham, rystet den straks gutten kraftig, og han falt til jorden og vellet seg omkring mens han frådet.
De brakte ham til ham, og da han så ham, rev ånden straks hardt i ham, og han falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
Og de førte ham til Jesus, og når ånden så ham, kastet den straks gutten ned, og han rullet på jorden og skummet.
And they brought him vnto him. And assone as ye sprete sawe him he tare him. And he fell doune on the grounde walowinge and fomynge.
And they brought him vnto him. And as soone as the sprete sawe him, he tare him, and fell vpon the earth, and weltred and fomed.
So they brought him vnto him: & assoone as the spirit sawe him, hee tare him, and hee fell downe on the ground walowing and foming.
And they brought him vnto him: And when he sawe hym, strayghtway the spirite tare hym: And he fell downe on the grounde, wallowyng and fomyng.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
and they brought him unto him, and he having seen him, immediately the spirit tare him, and he, having fallen upon the earth, was wallowing -- foaming.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
And they took him to him: and when he saw him, the spirit in him straight away became violent; and he went down on the earth, rolling about and streaming at the lips.
They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
So they brought the boy to him. When the spirit saw him, it immediately threw the boy into a convulsion. He fell on the ground and rolled around, foaming at the mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Det skjedde, neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte de en stor folkemengde.
38Og se, en mann fra folket ropte ut: "Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er eneste sønn.
39Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
40Og jeg ba dine disipler om å drive det ut, men de kunne ikke."
41Jesus svarte: "Å, du troløse og fordervede slekt, hvor lenge må jeg være hos dere og bære over med dere? Bring sønnen din hit!"
42Og mens han kom, kastet den onde ånden han ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus befalte den urene ånden, og han helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
17Og en av folkemengden svarte og sa: Mester, jeg brakte sønnen min til deg, han har nemlig en stum ånd.
18Og hvor som helst den tar tak i ham, kaster den ham ned; han får skum om munnen, biter tennene og tørker ut; og jeg sa til disiplene dine at de skulle?de den ut, men de kunne ikke.
19Da svarte han dem: Å, du vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
24Og straks ropte faren til gutten med tårer og sa: Jeg tror; hjelp min tvil.
25Da Jesus så at det samlet seg en stor folkemengde, befalte han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd! Jeg befaler deg: Gå ut av ham, og kom ikke tilbake inn i ham.
26Og den ropte med høy røst og slet ham voldsomt, og gikk ut; og han ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.
28Og da han var gått inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvordan kunne ikke vi drive den ut?
21Og han spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Og han sa: Fra han var liten.
22Og mange ganger har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham; men hvis du kan, så hjelp oss med barmhjertighet.
25Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille og kom ut av ham.
26Og den urene ånd ristet ham og skrek med høy røst og kom ut av ham.
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, og bøyd seg ned for ham.
15Og han sa: «Herre, ha nåde over sønnen min, for han er månesyk og lider stort; for han faller ofte ned i ilden og ofte ned i vannet.»
16Og jeg bragte ham til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.»
17Jesus svarte og sa: «Å, du vantro og vridne generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg utholde dere? Bring ham hit til meg.»
18Og Jesus talte strengt til ham; og ånden forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
27Da han gikk ut av båten, møtte en mann fra byen ham som hadde onde ånder, han var ikke kledd, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg, plag meg ikke.
29(For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For lenge hadde den ruget på mannen; han ble bundet med lenker og jern, men han brøt dem og drev om med onde ånder i ødemarken.)
32Mens de gikk av sted, se, da førte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
2Da Jesus gikk av båten, møtte han straks en mann fra gravene; han hadde en uren ånd som plaget ham.
3Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han brakk lenkene, og ingen kunne kontrollere ham.
5Natt og dag skrek han og skadet seg selv med steiner i fjellene og i gravene.
6Men da han fikk se Jesus på avstand, ran han til Jesus og kastet seg ned for ham.
7Og han ropte med høy stemme: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, plager meg ikke!"
8For Jesus sa til ånden: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"
11Og de urene åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte: "Du er Guds sønn!"
15Og de kom til Jesus, og de så mannen som var besatt av djevler, sittende, kledd og forstandig, han som hadde hatt legionen. De ble redde.
16Og de som hadde sett dette, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst og om svinene.
22Da ble det brakt til ham en som var demonbesatt, blind og stum, og han helbredet ham, så han både kunne tale og se.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte ut.
28Da han kom til den andre siden, til Gadarenes land, ble han møtt av to besatte menn som kom ut fra gravene. De var så ville at ingen kunne passere den veien.
35Men Jesus talte strengt til ham og sa: «Taus! Gå ut av ham!» Og djevelen kastet mannen midt mellom dem og gikk ut av ham, uten å skade ham.
40Jesus stod stille og kalte på ham, og da han kom nær, spurte han ham,
21Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
14Det skjedde da han drev ut en demon som var stum. Da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
33Da de onde åndene forlot mannen, gikk de inn i svinene; og hele hjorden raste ned i stupet i sjøen og druknet.
32Og de førte til ham en døv og stum mann, og de ba ham om å legge hånden på ham.
33I synagogen var det en mann med et urent ånd, og han ropte med høy stemme,
36Og de forklarte for dem hvordan den besatte hadde blitt frelst.
32Han sa til dem: 'Gå!' Og de fór ut og inn i svinene. Og se, hele flokken stormet nedover skråningen og ut i sjøen og druknet i vannet.