Matteus 13:21
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Såmannen sår ordet.
15Dette er de som er ved veien, hvor de hører ordet som blir sådd; når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.
16Og disse er de som er sådd på steingrunn; de som, når de hører ordet, straks tar imot det med glede;
17men de har ikke rot i seg selv, men er midlertidige. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de straks støtt.
18Og andre er de som blir sådd blant torner; disse hører ordet,
19men verdens bekymringer, og rikdommens lurefeller, og de øvrige begjær som kommer inn, kveler ordet, og det blir fruktløst.
20Og disse er de som er sådd i god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, trettifold, sekstifold, og hundrefold.
18Så hør nå lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om himmelriket og ikke forstår det, kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som er sådd ved veien.
20Men den som er sådd på steinete sted, han er den som hører ordet og tar imot det med glede.
22Men den som er sådd blant torner, han er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir ufruktbart.
23Men den som er sådd på god jord, han er den som hører ordet og forstår det; han gir frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.
24En annen lignelse fortalte han dem, og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som sådde godt frø i sin åker.
25Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress mellom hveten, og gikk sin vei.
26Men da kornet vokste og bar frukt, da viste også ugresset seg.
27Da kom tjenerne til husbonden og sa til ham: Herre, har du ikke sårt godt frø i din åker? Hvor har det da kommet ugress fra?
11Denne lignelsen betyr: Såkornet er Guds ord.
12De langs veien er de som hører ordet; så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertene deres, slik at de ikke skal tro og bli frelst.
13De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som har hørt; men mens de går videre, kveles de av bekymringer, rikdom og livets gleder og bærer ingen frukt.
15De som falt på god jord, er de som med et godt og ærlig hjerte hører ordet, tar vare på det og bærer frukt med utholdenhet.
3Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og de kom og åt det.
5Andre falt på steinete sted, der det ikke var dybde i jorden; og de sprang straks opp fordi det ikke var mye jord.
6Men da solen steg, ble de brent, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.
7Andre falt blant torner; og tornene vokste opp og kvelte dem.
8Men andre falt på god jord og bar frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.
9Den som har ører å høre med, la høre!
4Og det skjedde, mens han sådde, at noe falt på veien, og fuglene under himmelen kom og åt det opp.
5Et annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dybde i jorden.
6Men da solen steg opp, ble det brent; og siden det ikke hadde rot, vissnet det bort.
7Og et annet falt blant torner, og tornene vokste opp og kvelte det, slik at det ikke bar frukt.
5En som sådde gikk ut for å så sin såkorn. Og mens han sådde, falt noe langs veien; det ble tråkket ned, og fuglene kom og spiste det.
6Og noe falt på steinete grunn; det spirte opp, men tørket bort fordi det ikke hadde noe fuktighet.
7Og noe falt blant torner; torneplantene vokste opp sammen med det og kvelte det.
13Jesus svarte: Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal rykkes opp med roten.
13Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
29Men han sa: Nei, for at dere kanskje i samlingen av ugresset også kan røske opp kornet sammen med det.
37Han svarte og sa: Den som sår det gode frø er menneskesønnen.
38Marken er verden; de gode frøene er rikets barn; men ugressene er de onde barn.
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en grein og visner; og de andre samler dem sammen og kaster dem i ilden, hvor de brenner.
12Velsignet er den mannen som holder ut i prøvelser; for når han er blitt godkjent, skal han motta livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
19Det ligner et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i sin hage, og det vokste opp og ble til et stort tre, og fuglene i luften bygde rede i dets grener."
15Se til at ingen sklir ut fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og plager, og mange blir urene ved den.
31En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er som et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i sin åker.
1Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal skandaliseres.
10Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.