Matteus 13:6
Men da solen steg, ble de brent, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.
Men da solen steg, ble de brent, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.
Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Men da solen steg opp, ble de brent; og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
Og da solen kom opp, ble de svidd; og fordi de ikke hadde røtter, visnet de bort.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Men da solen gikk opp, ble det avsvidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
Men da solen stakk, visnet det, og fordi det ikke hadde rot, tørket det bort.
Men da solen steg opp, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde rot.
Men da solen steg opp, ble de brent, og uten rot visnet de bort.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
But when the sun rose, they were scorched, and since they had no roots, they withered away.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
Men der Solen gik op, blev det forbrændt, og fordi det ikke havde Rod, visnede det.
And when the sun was up, they were scorched; and because they had no root, they withered away.
Men da solen steg, ble de svidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
But when the sun came up, they were scorched; and because they had no root, they withered away.
And when the sun was up, they were scorched; and because they had no root, they withered away.
Men da solen steg opp, visnet de, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det manglet rot, visnet det.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det manglet rot, visnet det bort.
Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
and when ye sunne was vp it cauht heet and for lake of rotynge wyddred awaye.
But whan the Sonne arose, it caught heate: and for so moch as it had no rote, it withred awaye.
And when the sunne was vp, they were parched, and for lacke of rooting, withered away.
And when the sonne was vp, they caught heate, and because they had not roote, they wythered away.
‹And when the sun was up, they were scorched; and because they had no root, they withered away.›
When the sun had risen, they were scorched. Because they had no root, they withered away.
and the sun having risen they were scorched, and through not having root, they withered,
and when the sun was risen, they were scorched; and because they had no root, they withered away.
and when the sun was risen, they were scorched; and because they had no root, they withered away.
And when the sun was high, it was burned; and because it had no root it became dry and dead.
When the sun had risen, they were scorched. Because they had no root, they withered away.
But when the sun came up, they were scorched, and because they did not have sufficient root, they withered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3«Hør her! Se, det gikk ut en såmann for å så.»
4Og det skjedde, mens han sådde, at noe falt på veien, og fuglene under himmelen kom og åt det opp.
5Et annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dybde i jorden.
6Men da solen steg opp, ble det brent; og siden det ikke hadde rot, vissnet det bort.
7Og et annet falt blant torner, og tornene vokste opp og kvelte det, slik at det ikke bar frukt.
8Og et annet falt i god jord, og det ga avling, som vokste opp og ble stort. Noe bar trettifold, noe sekstifold, og noe hundrefold.
7Andre falt blant torner; og tornene vokste opp og kvelte dem.
8Men andre falt på god jord og bar frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.
3Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og de kom og åt det.
5Andre falt på steinete sted, der det ikke var dybde i jorden; og de sprang straks opp fordi det ikke var mye jord.
5En som sådde gikk ut for å så sin såkorn. Og mens han sådde, falt noe langs veien; det ble tråkket ned, og fuglene kom og spiste det.
6Og noe falt på steinete grunn; det spirte opp, men tørket bort fordi det ikke hadde noe fuktighet.
7Og noe falt blant torner; torneplantene vokste opp sammen med det og kvelte det.
14Såmannen sår ordet.
15Dette er de som er ved veien, hvor de hører ordet som blir sådd; når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.
16Og disse er de som er sådd på steingrunn; de som, når de hører ordet, straks tar imot det med glede;
17men de har ikke rot i seg selv, men er midlertidige. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de straks støtt.
18Og andre er de som blir sådd blant torner; disse hører ordet,
19men verdens bekymringer, og rikdommens lurefeller, og de øvrige begjær som kommer inn, kveler ordet, og det blir fruktløst.
20Og disse er de som er sådd i god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, trettifold, sekstifold, og hundrefold.
11Denne lignelsen betyr: Såkornet er Guds ord.
12De langs veien er de som hører ordet; så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertene deres, slik at de ikke skal tro og bli frelst.
13De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som har hørt; men mens de går videre, kveles de av bekymringer, rikdom og livets gleder og bærer ingen frukt.
15De som falt på god jord, er de som med et godt og ærlig hjerte hører ordet, tar vare på det og bærer frukt med utholdenhet.
18Så hør nå lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om himmelriket og ikke forstår det, kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som er sådd ved veien.
20Men den som er sådd på steinete sted, han er den som hører ordet og tar imot det med glede.
21Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
22Men den som er sådd blant torner, han er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir ufruktbart.
23Men den som er sådd på god jord, han er den som hører ordet og forstår det; han gir frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.
24En annen lignelse fortalte han dem, og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som sådde godt frø i sin åker.
25Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress mellom hveten, og gikk sin vei.
26Men da kornet vokste og bar frukt, da viste også ugresset seg.
27Da kom tjenerne til husbonden og sa til ham: Herre, har du ikke sårt godt frø i din åker? Hvor har det da kommet ugress fra?
20Og om morgenen, da de gikk forbi, så de figentreet tørket opp helt fra roten.
8Men den som bærer torner og ugress er ubrukelig, og er nær en forbannelse; dens ende er til brenning.
11For solen går opp med sin hete, tørker gresset, blomsten faller av, og skjønnheten i den forsvinner; slik skal også den rike forgå i sine veier.
13Jesus svarte: Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal rykkes opp med roten.
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en grein og visner; og de andre samler dem sammen og kaster dem i ilden, hvor de brenner.
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle grønnsakene, og lager store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."
31En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er som et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i sin åker.
13Derfor taler jeg til dem i lignelser; fordi de ser, men ikke ser, og hører, men ikke hører, heller ikke forstår.
38Marken er verden; de gode frøene er rikets barn; men ugressene er de onde barn.
29Men han sa: Nei, for at dere kanskje i samlingen av ugresset også kan røske opp kornet sammen med det.