Matteus 14:27

NT, oversatt fra gresk

Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:11 : 11 Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
  • Matt 9:2 : 2 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: 'Vær trygg, sønn, dine synder er tilgitt.'
  • Matt 17:7 : 7 Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»
  • Åp 1:17-18 : 17 Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste; 18 Og han som lever, og var død; og se, jeg er levende for evig og alltid, Amen; og jeg har nøklene til Hades og til døden.
  • Joh 6:20 : 20 Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."
  • Joh 16:33 : 33 Disse ting har jeg sagt til dere, så dere skal ha fred i meg. I verden vil dere møte motgang; men vær ved godt mot, jeg har seiret over verden.
  • Joh 14:1-3 : 1 La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg. 2 I min fars hus er det mange rom. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha sagt dette til dere. Jeg går for å forberede et sted for dere. 3 Og når jeg har gått og forberedt et sted for dere, kommer jeg igjen og henter dere til meg, slik at hvor jeg er, der skal også dere være.
  • Matt 28:10 : 10 Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se meg.
  • Luk 1:13 : 13 Men engelen sa til ham: "Vær ikke redd, Sakarias, for din bønn er blitt hørt; din kvinne Elisabeth vil føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes."
  • Luk 1:30 : 30 Og engelen sa til henne: "Vær ikke redd, Maria, for du har funnet nåde hos Gud."
  • Luk 2:10 : 10 Og engelen sa til dem: Frykt ikke; for se, jeg bringer dere godt budskap om stor glede, som skal bli for hele folket.
  • Luk 24:38-39 : 38 Og han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?" 39 Se på mine hender og mine føtter, at det er meg; rør ved meg og se; for ånd har ikke kjød og bein, som dere ser at jeg har.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    47Og da det var blitt kveld, var båten midt i sjøen, og han var alene på land.

    48Og han så at de ble tvunget til å ro, fordi vinden var imot dem; og i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ønsket å gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

    50For de så ham alle, og de ble redde. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han steg om bord i båten til dem, og vinden stilnet; og de var overmåte forundret, og de undret seg.

  • 88%

    19Da de hadde rodd omkring 25 til 30 stadier, fikk de se Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."

    21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten kommet til kysten der de skulle.

  • 86%

    24Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: "Det er et spøkelse!" Og de skrek av frykt.

  • 81%

    6Og da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt og var meget redde.

    7Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»

  • 80%

    37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.

    38Og han var i akterstedet, sovende på puten. De vekket ham og sa til ham, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39Og han våknet, og talte til vinden, og sa til havet, "Ti stillhet! Vær stille!" Og vinden la seg, og det ble stor stillhet.

    40Og han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Hvordan har dere ikke tro?"

    41Og de ble meget redde og sa til hverandre, "Hvem er denne mannen, så til og med vinden og havet lyder ham?"

  • 79%

    28Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."

    29Og han sa: "Kom nærmere!" Og Peter gikk ned fra båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og begynte å synke; han ropte og sa: "Herre, frels meg!"

    31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: "Du lille troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • 79%

    24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.

    25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under!'

    26Han svarte: 'Hvorfor er dere redd, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, som både vinden og sjøen adlyder?'

  • 77%

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"

    37Men de ble redde og skremt, for de trodde at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?"

  • 75%

    22En dag skjedde det at han gikk ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem kan denne mannen være? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • 75%

    9Mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: Gled dere! De nærmet seg ham, grep føttene hans og tilbad ham.

    10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se meg.

  • 27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke slik verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli urolig, og vær ikke redde.

  • 1La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.

  • 33Disse ting har jeg sagt til dere, så dere skal ha fred i meg. I verden vil dere møte motgang; men vær ved godt mot, jeg har seiret over verden.

  • 36Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"

  • 25Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.

  • 35Og han sa til dem, "Når kvelden kom, la oss dra over til den andre siden."

  • 26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og han sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"

  • 28Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea."

  • 19Da det var kveld på denne første dagen i uken og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."

  • 7Men gå og si til disiplene hans, og til Peter, at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa.

  • 50Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.

  • 22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.