Johannes' åpenbaring 1:17
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og der jeg saae ham, faldt jeg ned for hans Fødder som en Død; og han lagde sin høire Haand paa mig og sagde til mig:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og han som lever, og var død; og se, jeg er levende for evig og alltid, Amen; og jeg har nøklene til Hades og til døden.
19Skriv ned hva du har sett, hva som er, og hva som skal komme etter dette;
20Mysteriet om de syv stjernene som du så i min høyre hånd, og de syv gyldne lysene. De syv stjernene er englene for de syv menighetene; og de syv lysene er de syv menighetene.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som stakk ham; og alle folk på jorden skal sørge over ham. Ja, Amen.
8Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten, sier Herren, han som er, og som var, og som kommer, Den Allmektige.
9Jeg, Johannes, som også er deres bror, og deltar i lidelsen, rike og utholdenhet i Jesus Kristus, var på øya som heter Patmos, for Guds ords skyld og for vitnesbyrdet om Jesus Kristus.
10Jeg kom i Ånden på Herrens dag og hørte en stemme bak meg som en stor trompet,
11Som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste; og hva du ser, skriv i en bok og send det til de syv menigheter i Asia: til Efesus, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardis, Filadelfia, og Laodikeia.
12Og jeg vendte meg for å se stemmen som talte til meg. Og da jeg snudde meg, så jeg syv gyldne lys.
13Og midt i de syv lysene stod det en som var lik Herren, kledd i en lang kappe og omgjort med et gullbelte over brystet.
14Hans hode og hår var hvite som ull; og hans øyne var som ildens flamme.
15Og hans føtter var som glitrende kobber, raffinert i ilden; og hans stemme var som lyden av brusende vann.
16Og han hadde i sin høyre hånd syv stjerner; og ut av hans munn kom et skarpt tveegget sverd; og ansiktet hans var som solen som lyser i sin styrke.
8Jeg, Johannes, så dette og hørte det. Da jeg hørte og så, falt jeg ned for å tilbe Herren som viste meg dette.
9Og han sa til meg: Se, gjør ikke det! For jeg er din medtjener, en av dine brødre, profetene, og blant dem som holder fast på ordene i denne bok: til Gud alene skal du tilbe.
13Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten, den første og den siste.
8Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, som ble død og som levde.
10Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham. Og han sa til meg: Ikke se ned; jeg er en medtjener sammen med deg, og med brødrene dine som har Guds vitnesbyrd: Tilbe Gud! For vitnesbyrdet om Jesus er profetienes ånd.
11Og jeg så himmelen åpen, og se, en hvit hest; og han som satt på den, som ble kalt Trofast og Sann, dømmer og fører krig i rettferdighet.
12Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
1Åpenbaringen av Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine tjenere hva som snart skal skje; og han sendte det gjennom sin engel til sin tjener Johannes.
2Han som vittnet om Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus Kristus, om alt det han har sett.
3Salig er den som leser, og de som hører ordene i profetien, og som holder det som er skrevet i den. For tiden er nær.
4Johannes til de syv menigheter i Asia: Nåde være med dere, og fred fra ham som alltid er, som var, og som kommer; og fra de syv Åndene som står foran hans trone;
5Og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde, og herskeren over jordens konger. Han som elsket oss og renset oss fra våre synder med sitt blod,
1Og jeg så en annen sterk engel som kom ned fra himmelen, omsluttet av en sky; og regnbuen var over hodet hans, og ansiktet hans skinte som solen, og føttene hans var som søyler av ild.
2Og han hadde en åpen bok i hånden; han satte høyre fot på havet, og venstre fot på jorden,
1Og den første stemmen jeg hørte, lignet trompetlyd som sa til meg: "Kom opp hit, så vil jeg vise deg hva som skal skje etter dette."
2Og straks ble jeg fylt med Ånden, og, se, det var en trone i himmelen.
1¶Jeg så en bok skrevet på innsiden og baksiden, som lå i den høyre hånden til ham som satt på tronen, og den var forseglet med syv segl.
2Og jeg så en sterk engel som ropte med høy stemme: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmelen og den første jorden var borte. Det finnes ikke lenger noe hav.
6Og jeg så, og se, i midten av tronen, mellom de fire skapningene og de eldste, sto det et lam som var slaktet, med syv horn og syv øyne. Disse er de syv åndene av Gud som er sendt ut over hele jorden.
7Og det kom og tok boken fra hans høyre hånd, som satt på tronen.
1Og jeg så at da Lammets åpnede én av seglene, hørte jeg en av de fire levende skapningene si med en tordnende stemme: "Kom og se!"
5Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sa til meg: Skriv, for disse ordene er sanne og pålitelige.
6Og han sa til meg: Det er fullført. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi livets vann uten kostnad til de som tørster.
1Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de syv stjernene i sin høyre hånd, og som går midt blant de syv gulllysestaker.
10Da faller de tjuefire eldste ned foran den som sitter på tronen, og ærer ham som lever for evig, og de legger ned sine kroner foran tronen og sier:
14Og de fire skapningene sa: Amen. Og de 24 eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
1Og jeg så, og se, et lam stod på Sion, med de hundre og førtito tusen som hadde navnet til sin Far skrevet i pannen.
1Og etter dette så jeg en annen engel som kom ned fra himmelen, og han hadde stor makt; og jorden ble opplyst av hans stråleglans.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt som en menneskesønn, med en gullkrone på hodet, og en skarp sigd i hånden.
5Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
11Og jeg så en stor, hvit trone, og den som satt på den; for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
6Da han sa til dem: Jeg er han, falt de bakover og falt ned på bakken.