Romerbrevet 9:19
Du vil si til meg: "Hvorfor kritiserer han oss? Hvem kan motstå hans vilje?"
Du vil si til meg: "Hvorfor kritiserer han oss? Hvem kan motstå hans vilje?"
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: 'Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått hans vilje imot?'
Du vil da si til meg: Hvorfor finner han da fortsatt feil? For hvem står imot hans vilje?
Du vil da si til meg: Hvorfor finner han så noe å kritisere? For hvem har motstått hans vilje?
Da vil du si til meg: «Hvorfor klager han da enda? Hvem kan stå imot hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor klager han enda? For hvem kan motstå hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor irettesetter han da fortsatt? For hvem kan motstå hans vilje?»
Du vil da si til meg: Hvorfor anklager han oss fremdeles? For hvem har stått imot hans vilje?
Da vil du si til meg: 'Hvorfor finner han fortsatt feil? Hvem har motstått hans vilje?'
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
Du vil si til meg: 'Hvorfor bebreider han da oss? For hvem kan stå imot hans vilje?'.
You will say to me then, 'Why does he still find fault? For who can resist his will?'
Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer Han oss fremdeles? For hvem kan stå imot Hans vilje?
Du vil da sige til mig: Hvad klager han over endnu? Hvo haver imodstaaet hans Villie?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
Du vil da si til meg: Hvorfor skylder han oss da? For hvem har kunnet motstå hans vilje?
You will say then to me, Why does He still find fault? For who has resisted His will?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer han da? For hvem kan stå imot hans vilje?
Da vil du si til meg, Hvorfor klandrer Han fortsatt? for hvem har motstått Hans vilje?
Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da feil? For hvem kan stå imot hans vilje?
Men du vil si til meg: Hvorfor holder han oss fortsatt ansvarlige? For hvem kan stå imot hans vilje?
Thou wilt saye then vnto me: why then blameth he vs yet? For who can resist his will?
Thou wilt saye then vnto me: Why blameth he vs yet? For who can resiste his will?
Thou wilt say then vnto me, Why doeth he yet complaine? for who hath resisted his will?
Thou wylt say then vnto me: Why then blameth he vs yet? For who hath ben able to resist his wyll?
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
Thou wilt say, then, to me, `Why yet doth He find fault? for His counsel who hath resisted?'
Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?
Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?
But you will say to me, Why does he still make us responsible? who is able to go against his purpose?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
You will say to me then,“Why does he still find fault? For who has ever resisted his will?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men sannelig, menneske, hvem er du som svarer Gud? Skal leiren si til den som former den: "Hvorfor har du laget meg slik?"
21Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, fra samme klump å lage et kar til ære og et annet til vanære?
22Hva om Gud, i sin vilje til å vise sin vrede og til å gjøre sin kraft kjent, har vært tålmodig mot kar for vrede, som er forberedt for ødeleggelse,
23og for at han kan vise rikdommen av sin herlighet på kar av barmhjertighet, som han hadde forberedt til herlighet,
14Hva skal vi så si? Er det urettferdighet hos Gud? Langt ifra!
15For til Moses sier han: "Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil vise medfølelse med den jeg vil vise medfølelse."
16Så er det ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Guds barmhjertighet.
17For Skriften sier til Farao: "Det var nettopp til dette jeg vekket deg, for at jeg kan vise min kraft i deg, og for at mitt navn kan bli kunngjort over hele jorden."
18Så derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han vil, gjør han hardgjort.
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
3Tenker du, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og gjør de samme tingene, at du vil unngå Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, tålmodighet og langmodighet, og vet ikke at Guds godhet fører deg til omvendelse?
5Men i din hardhet og uopprettede hjerte lagrer du vrede for deg selv på vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
5Men hvis vår urett gjør Guds rettferdighet tydeligere, hva skal vi da si? Er ikke Gud urettferdig når han fører vrede? (Jeg taler her som et menneske.)
6Aldeles ikke! For hvordan kan Gud dømme verden?
11(For de var ennå ikke blitt født og hadde ikke gjort gode eller dårlige gjerninger, slik at Guds utvelgelse etter sitt formål skulle stå fast,
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
2Så den som setter seg imot myndigheten, motsetter seg Guds orden; og de som motsetter seg vil pådra seg sin egen dom.
19Du vil si da: Greinene ble brutt av for at jeg skulle bli innpodet.
39Men dersom det er av Gud, kan dere ikke ødelegge det; ellers kan dere finne dere selv som motstandere av Gud.» Og de ble overtalt av ham.