Verse 33

Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

  • Norsk King James

    Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • o3-mini KJV Norsk

    Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • KJV 1769 norsk

    Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    And the king was deeply moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! If only I had died for you, O Absalom, my son, my son!

  • King James Version 1611 (Original)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av BBE

    Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Coverdale Bible (1535)

    Then was the kynge soroufull, and wente vp in to the perler vpon the gate, and wepte, and as he wente, he sayde thus: O my sonne Absalo, my sonne, my sonne Absalom, wolde God yt I shulde dye for the. O Absalom my sonne, my sonne.

  • Geneva Bible (1560)

    And the King was mooued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had dyed for thee, O Absalom, my sonne, my sonne.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the king was moued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he sayde, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had died for thee, O Absalom my sonne, my sonne.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Webster's Bible (1833)

    The king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for you, Absalom, my son, my son!

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king trembleth, and goeth up on the upper chamber of the gate, and weepeth, and thus he hath said in his going, `My son! Absalom my son; my son Absalom; oh that I had died for thee, Absalom, my son, my son.'

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king was much moved, and went up into the room over the door, weeping, and saying, O my son Absalom, my son, my son Absalom! if only my life might have been given for yours, O Absalom, my son, my son!

  • World English Bible (2000)

    The king was much moved, and went up to the room over the gate, and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! I wish I had died for you, Absalom, my son, my son!"

  • NET Bible® (New English Translation)

    (19:1) The king then became very upset. He went up to the upper room over the gate and wept. As he went he said,“My son, Absalom! My son, my son, Absalom! If only I could have died in your place! Absalom, my son, my son!”

Referenced Verses

  • 2 Sam 19:4 : 4 Kongen dekket til ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
  • Sal 103:13 : 13 Som en far har medlidenhet med barna sine, har Herren medlidenhet med dem som frykter ham.
  • Ordsp 10:1 : 1 Salomos ordspråk. En klok sønn gleder sin far, men en dåraktig sønn er til sorg for sin mor.
  • Ordsp 17:25 : 25 En tåpelig sønn er en sorg for sin far og en bitter pine for henne som fødte ham.
  • Rom 9:3 : 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet,
  • 2 Mos 32:32 : 32 Men nå, tilgi deres synd! Hvis ikke, så slett meg ut av boken du har skrevet."
  • 2 Sam 12:10-23 : 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus fordi du foraktet meg og tok Urias, hetittens, kone til å være din kone. 11 Så sier Herren: Jeg vil reise opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner for dine egne øyne og gi dem til en annen, og han skal ligge med dine koner midt på dagen. 12 For du gjorde det i hemmelighet, men jeg skal gjøre dette for hele Israel og i fullt dagslys. 13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø. 14 Men siden du har fått Herrens fiender til å håne ved denne handlingen, skal dessuten det barnet som er født til deg, dø. 15 Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt. 16 David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden. 17 De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem. 18 På den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi nå si til ham at barnet er dødt uten at det volder ham smerte? 19 Men David så sine tjenere hviske sammen, og han skjønte at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt. 20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste. 21 Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser. 22 Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve. 23 Men nå som det er dødt, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg få det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det kommer ikke tilbake til meg.