Verse 9

Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det finnes ingen andre; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Norsk King James

  Husk de gamle tingene: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• o3-mini KJV Norsk

  Minn de tidligere ting; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det finnes ingen som meg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember the former things of old; for I am God, and there is no other. I am God, and there is no one like Me.

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.46.9", "source": "זִכְר֥וּ רִאשֹׁנ֖וֹת מֵעוֹלָ֑ם כִּ֣י אָנֹכִ֥י אֵל֙ וְאֵ֣ין ע֔וֹד אֱלֹהִ֖ים וְאֶ֥פֶס כָּמֽוֹנִי׃", "text": "*zikrû rīʾšōnôt* from-*ʿôlām*, *kî ʾānōkî ʾēl* wə-*ʾên ʿôd ʾĕlōhîm* wə-*ʾepes kāmônî*.", "grammar": { "*zikrû*": "imperative, 2nd masculine plural - remember", "*rīʾšōnôt*": "adjective, feminine, plural - former things", "*ʿôlām*": "noun, masculine, singular - eternity/ancient time", "*kî*": "conjunction - for/because/that", "*ʾānōkî*": "personal pronoun, 1st singular - I", "*ʾēl*": "noun, masculine, singular - God/deity", "*ʾên*": "particle of negation - there is not", "*ʿôd*": "adverb - still/yet/again/more", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine, plural - God/gods", "*ʾepes*": "noun, masculine, singular - end/nothing/none", "*kāmônî*": "preposition + 1st singular suffix - like me" }, "variants": { "*rīʾšōnôt*": "former things/ancient things/things of old", "*ʿôlām*": "eternity/ancient time/long duration/antiquity", "*ʾānōkî*": "I/I myself (emphatic)", "*ʾēl*": "God/deity/divine being", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods/divine beings", "*ʾepes*": "end/nothing/none/ceasing" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• KJV 1769 norsk

  Husk de tidligere tiders hendelser: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• King James Version 1611 (Original)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk de tidligere ting fra gammeltid: for jeg er Gud, og det er ingen annen; [jeg er] Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk de tidligere tingene fra fortiden, For jeg er Gud, og det er ingen annen, Gud — og ingen er som meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av BBE

  La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre the thinges which are past, sence the begynnynge of the worlde: that I am God, and that there is els no God, yee and yt there is nothinge like vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none other God, and there is nothing like me,

• Bishops' Bible (1568)

  Remember the thinges that are past since the beginning of the worlde, that I am God, and that there is els no God, yea and that there is nothing like vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  Remember the former things of old: for I [am] God, and [there is] none else; [I am] God, and [there is] none like me,

• Webster's Bible (1833)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remember former things of old, For I `am' Mighty, and there is none else, God -- and there is none like Me.

• American Standard Version (1901)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Bible in Basic English (1941)

  Let the things which are past come to your memory: for I am God, and there is no other; I am God, and there is no one like me;

• World English Bible (2000)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• NET Bible® (New English Translation)

  Remember what I accomplished in antiquity! Truly I am God, I have no peer; I am God, and there is none like me,

Referenced Verses

• 5 Mos 32:7 : 7 Husk de gamle dager, tenk på årene fra slekt til slekt; spør din far, han skal fortelle deg, dine eldste, og de skal si det.
• 5 Mos 33:26 : 26 Det er ingen som Gud, Jeshurun. Han farer over himmelen til din hjelp, og i sin majestet blant skyene.
• Sal 78:1-9 : 1 Asafs salme, en lærepenge. Hør, mitt folk, til min lov! Vend ørene mot ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne munnen med lignelser, jeg vil tale om gåtefulle ord fra fortiden, 3 slik vi har hørt og kjent dem, og slik våre fedre fortalte oss. 4 Vi skal ikke skjule dem for barna deres, men fortelle den kommende slekt om Herrens herlighet, hans styrke og de underfulle gjerninger han har gjort. 5 For han satte et vitnesbyrd i Jakob og innstiftet en lov i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn, 6 slik at den kommende slekt, ja, de barn som skulle bli født, kunne kjenne dem, reise seg og fortelle det videre til sine barn, 7 så de kunne sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud, 8 og ikke være som deres fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte rede, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet bueskyttere, snudde seg på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde latt dem se. 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egyptens land, på Soans mark. 13 Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han fikk vann til å strømme fra klippen og lot det flyte som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østenvinden blåse fra himmelen og førte sønnavinden frem med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres. 29 Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen, 31 ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under. 33 Derfor gjorde han deres dager til ingenting og deres år til skrekk. 34 Når han slo dem, søkte de ham og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres frelser. 36 Men med munnen prøvde de å smigre ham, og de løy for ham med tungen. 37 For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen utfordret de Gud og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling. 47 Han slo vingårdene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han ga buskapen deres til hagl og flokkene deres til lyn. 49 Han sendte i sinne sin brennende vrede, harme, raseri og fiendskap, en hær av ulykker. 50 Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, den første kraft i Hams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en flokk og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, dette fjellet hans høyre hånd vant. 55 Han drev ut folkene foran dem, fordelte landegrensene til arv, og lot Israels stammer bo i teltene deres. 56 Men de fristet og provoserte Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans påbud. 57 De vendte seg bort, sviktet som deres fedre, slo feil som en løsnet bue. 58 De opprørte ham med sine offersteder, vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn, og jomfruene fikk ingen brudgomssang. 64 Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en mektig mann som roper av vinens rus. 66 Han slo sine fiender bakfra, gjorde dem til evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sitt hellige sted som høydene, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefjøsene. 71 Fra å følge de fødende saueflokkene førte han ham til å være hyrde for Jakob, sitt folk, Israel, sin arv. 72 Han voktet dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sin sterke hånds visdom.
• Sal 111:4 : 4 Han har sørget for at man minnes hans underfulle gjerninger, en nådig og barmhjertig Herre.
• Jes 42:9 : 9 Se, tidligere ting har skjedd, og nå kunngjør jeg nye; før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
• Jes 65:17 : 17 Se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og de gamle skal ikke komme i minne, ei heller komme opp i noens hjerte.
• Jer 23:7-8 : 7 Derfor skal dager komme, sier Herren, da man ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt,' 8 men: 'Så sant Herren lever, som førte og brakte Israels etterkommere tilbake fra nordlandet og alle landene hvor jeg hadde spredt dem!' Og de skal bo i sitt eget land.
• Dan 9:6-9 : 6 Vi lyttet ikke til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til kongene våre, lederne våre, fedrene våre og hele folket i landet. 7 Herre! Rettferdigheten tilhører deg, men skammen dekker vårt ansikt, slik den gjør i dag – alle i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, de nær og de fjerne, i alle landene dit du har drevet dem bort på grunn av deres troløshet mot deg. 8 Herre, skammen dekker vårt ansikt, våre konger, våre ledere og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Herren vår Gud har barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har vært gjenstridige mot ham. 10 Vi hørte ikke stemmene fra Herren vår Gud eller vandret i hans lover som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene. 11 Hele Israel har overtrådt din lov og valgt å ikke høre stemmen din; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham. 12 Han har oppfylt ordet sitt som han talte over oss og over våre dommere som dømte oss, ved å la stor ulykke komme over oss. Slikt som ikke har hendt under hele himmelen, som det har skjedd i Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Mose lov, har alt dette onde rammet oss; likevel har vi ikke ydmykt bedt foran Herren vår Guds ansikt, så vi kunne vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet. 14 Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans. 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn slik det er i dag, vi har syndet, vi har opptrådt ugudelig.
• Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen, uten meg er det ingen Gud; jeg vil utruste deg, selv om du ikke kjenner meg, 6 for at de skal vite fra solens oppgang til dens nedgang at det ikke finnes noen annen enn meg; jeg er Herren, og det er ingen annen,
• Jes 45:14 : 14 Så sa Herren: Egyptens arbeid og Kusjens og sabeernes rike skatter, høye folk, skal komme til deg og bli dine; de skal følge deg i lenker og bøye seg for deg, mens de sier: Bare hos deg er Gud, og det finnes ingen annen Gud.
• Jes 45:18 : 18 For så sier Herren, han som skapte himmelen, den Gud som dannet og gjorde jorden; han som grunnla den, han skapte den ikke for å være øde, men formet den for å bo der: Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
• Jes 45:21-22 : 21 Forkynn dette og kom frem, rådslå sammen! Hvem lot dette bli kjent fra gammelt av? Hvem har forutsagt det fra den tid? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn meg; en rettferdig Gud og en frelser, det er ingen uten meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
• Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere sammenligne meg med eller gjøre meg lik? Hvem vil dere likne meg med, så vi er like?
• Sal 105:1-9 : 1 Takk Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 2 Syng til ham, syng salmer for ham, fortell om alle hans underfulle gjerninger. 3 Roste dere av hans hellige navn; deres hjerter skal glede seg, de som søker Herren. 4 Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans ansikt. 5 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans underlige ting og hans munns dommer, 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener! Dere, Jakobs utvalgte barn! 7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over hele jorden. 8 Han husker evig sin pakt, ordet han har befalt til tusen slekter, 9 pakten han sluttet med Abraham, sin ed til Isak. 10 Og han stadfestet den for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt, 11 med ordene: 'Jeg gir deg Kanaans land, til deres arvelodd.' 12 Da de var få i antall, bare noen få utlendinger der. 13 Og de vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet. 14 Han tillot ingen å skade dem og refset konger for deres skyld med ordene: 15 'Rør ikke mine salvede, gjør mine profeter intet vondt.' 16 Han kalte på hungersnød over jorden, han reduserte all mattilførsel. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker, selv kom han i lenker; 19 inntil tiden kom da hans ord ble oppfylt, Herrens tale lutret ham. 20 Da sendte kongen bud og løslot ham; herskeren over folkene satte ham fri. 21 Han satte ham til herre over sitt hus, og til hersker over alt sitt gods, 22 for å binde hans fyrster etter sin vilje og lære hans eldste visdom. 23 Slik kom Israel til Egypt, og Jakob ble en fremmed i Hams land. 24 Og han gjorde sitt folk svært fruktbart, og gjorde dem mektigere enn sine motstandere. 25 Han vendte deres hjerte mot sitt folk, så de hatet dem og lurte hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De satte hans ords tegn blant dem, og mirakler i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, men de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, og drepte fiskene deres. 30 Deres land krydde av frosker, selv opp til kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom fluer og lus i hele landet. 32 Han gjorde deres regn til hagl, med ildsluer i landet deres. 33 Og han slo deres vintrær og fikentrær, og ødela trærne i landet. 34 Han talte, og gresshopper og gnagere kom uten tall. 35 Og de åt all urt i landet, og fortærte markenes frukt. 36 Han slo også alt førstefødt i deres land, all deres første kraft. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det var ingen skrøpelige blant stammene. 38 Egypt jublet da de dro, for frykten for dem hadde falt på dem. 39 Han bredte ut en sky til beskyttelse, og ild for å lyse opp natten. 40 De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann fløt, det rant som en elv gjennom tørre steder. 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Og han ga dem hedningenes land, og de tok i eie folkenes arbeid, 45 slik at de kunne holde hans forskrifter og etterleve hans lover. Halleluja!
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og du ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham om å gi hans etterkommere Kanaanittenes, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land. Du oppfylte dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag. 11 Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse på veien de skulle gå. 13 Du kom ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rette og sanne lover, gode forskrifter og påbud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud. 17 De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser. 19 Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og nasjoner, og fordelte dem i hvert hjørne. De tok over landet til Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres barn mange som stjernene på himmelen, og førte dem til landet du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i og ta til eie. 24 Sønnene gikk inn og tok landet i eie, og du ydmyket innbyggerne i landet, kanaaneerne, foran dem. Du ga dem og deres konger og folket i landet i deres hånd, slik at de gjorde med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og et rikt land, og overtok hus som var fulle av alle gode ting, utgravde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De åt, ble mette, og ble fete, og nøt din store godhet. 26 Men så ble de trassige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, og drepte dine profeter som vitnet for å vende dem til seg, og de gjorde store bespottelser. 27 Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd. 28 Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre. 30 Mange år ventet du over dem, advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de vendte seg ikke mot advarselene. Derfor ga du dem i hendene på folkeslagene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig. 32 Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag. 33 Du har vært rettferdig i alt som har skjedd med oss, for du handlet trofast, mens vi var ugudelige. 34 Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke fulgt din lov, ikke hørt etter dine bud og vitnesbyrd, som du advarte dem med. 35 De tjente deg ikke i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, i det brede og rike land du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, ja, i landet du ga våre fedre for å spise frukten av og de gode tingene der, se, vi er slaver der. 37 Og den inntekten vokser for kongene du har satt over oss for våre synders skyld. De hersker over våre kropper og vårt fe etter sin vilje, og vi er i stor nød.