Verse 9

Husk de gamle tingene: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - Utmerket

  Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

• Moderne språkbruk - Nøytral

  Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

• Bibelske konsepter - Utmerket

  Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

• Flyt med omliggende vers - Utmerket

  Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det finnes ingen andre; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• o3-mini KJV Norsk

  Minn de tidligere ting; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det finnes ingen som meg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember the former things of old; for I am God, and there is no other. I am God, and there is no one like Me.

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.46.9", "source": "זִכְר֥וּ רִאשֹׁנ֖וֹת מֵעוֹלָ֑ם כִּ֣י אָנֹכִ֥י אֵל֙ וְאֵ֣ין ע֔וֹד אֱלֹהִ֖ים וְאֶ֥פֶס כָּמֽוֹנִי׃", "text": "*zikrû rīʾšōnôt* from-*ʿôlām*, *kî ʾānōkî ʾēl* wə-*ʾên ʿôd ʾĕlōhîm* wə-*ʾepes kāmônî*.", "grammar": { "*zikrû*": "imperative, 2nd masculine plural - remember", "*rīʾšōnôt*": "adjective, feminine, plural - former things", "*ʿôlām*": "noun, masculine, singular - eternity/ancient time", "*kî*": "conjunction - for/because/that", "*ʾānōkî*": "personal pronoun, 1st singular - I", "*ʾēl*": "noun, masculine, singular - God/deity", "*ʾên*": "particle of negation - there is not", "*ʿôd*": "adverb - still/yet/again/more", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine, plural - God/gods", "*ʾepes*": "noun, masculine, singular - end/nothing/none", "*kāmônî*": "preposition + 1st singular suffix - like me" }, "variants": { "*rīʾšōnôt*": "former things/ancient things/things of old", "*ʿôlām*": "eternity/ancient time/long duration/antiquity", "*ʾānōkî*": "I/I myself (emphatic)", "*ʾēl*": "God/deity/divine being", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods/divine beings", "*ʾepes*": "end/nothing/none/ceasing" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kommer de forrige Ting ihu fra gammel Tid; thi jeg er Gud, og Ingen ydermere, (ja, jeg er) Gud, og Ingen er som jeg,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• KJV 1769 norsk

  Husk de tidligere tiders hendelser: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk de tidligere ting fra gammeltid: for jeg er Gud, og det er ingen annen; [jeg er] Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk de tidligere tingene fra fortiden, For jeg er Gud, og det er ingen annen, Gud — og ingen er som meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av BBE

  La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre the thinges which are past, sence the begynnynge of the worlde: that I am God, and that there is els no God, yee and yt there is nothinge like vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none other God, and there is nothing like me,

• Bishops' Bible (1568)

  Remember the thinges that are past since the beginning of the worlde, that I am God, and that there is els no God, yea and that there is nothing like vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  Remember the former things of old: for I [am] God, and [there is] none else; [I am] God, and [there is] none like me,

• Webster's Bible (1833)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remember former things of old, For I `am' Mighty, and there is none else, God -- and there is none like Me.

• American Standard Version (1901)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Bible in Basic English (1941)

  Let the things which are past come to your memory: for I am God, and there is no other; I am God, and there is no one like me;

• World English Bible (2000)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• NET Bible® (New English Translation)

  Remember what I accomplished in antiquity! Truly I am God, I have no peer; I am God, and there is none like me,

Referenced Verses

• 5 Mos 32:7 : 7 Husk de gamle dager, vurder de mange årene; spør din far, så vil han vise deg; dine eldre, og de vil fortelle deg.
• 5 Mos 33:26 : 26 Det finnes ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himmelen for din hjelp, og i sin storhet over skyene.
• Sal 78:1-9 : 1 Hør, mitt folk, på min lov: Lytt til ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med en lignelse: jeg vil fortelle om dype ord fra gammel tid. 3 Det vi har hørt og kjent, og våre fedre har fortalt oss. 4 Vi vil ikke skjule dem for våre barn, men dele dem med kommende generasjoner, lovprisningene til HERREN, hans styrke, og de underfulle verkene han har gjort. 5 For han har opprettet et vitnesbyrd i Jakob og gitt en lov til Israel, som han ba våre fedre om å gjøre kjent for sine barn. 6 Slik at kommende generasjoner skulle kjenne dem, også barn som skulle bli født; de som skulle vokse opp og kunngjøre dem for sine barn. 7 Slik at de kunne sette sin lid til Gud, og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud. 8 Slik at de kunne sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud, og være oppriktige i sitt hjerte. 9 Efraims barn, bevæpnet og med buer, snudde seg tilbake på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i den. 11 Og de glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 Utrolige ting gjorde han i påsynet av sine fedre, i Egypts land, i Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og han fikk vannene til å stå som en haug. 14 Også om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med lys fra ild. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke fra dype kilder. 16 Han frembrakte også bekker fra klippen, og fikk vannene til å renne ned som elver. 17 Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sitt hjerte ved å be om kjøtt for sine begjær. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud sette et bord midt i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannene fløt ut, og bekker oversvømte; kan han også gi dem brød? Kan han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel, 22 Fordi de trodde ikke på Gud, og stolte ikke på hans frelse. 23 Selv om han befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 Og hadde regnet manna ned over dem til å spise, og hadde gitt dem himmelsk mat. 25 Menneskene spiste englers mat; han sendte dem kjøtt i rikelighet. 26 Han fikk en østlig vind til å blåse i himmelen; og med sin makt bragte han sørvinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og fugler med fjær, lik sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om i deres boliger. 29 Så de spiste, og ble mette; for han ga dem sitt eget ønske. 30 De var ikke fremmede for sin grådighet. Men mens maten fremdeles var i munnen deres, 31 Kom Guds vrede over dem, og slo de feiteste av dem, og slo ned de utvalgte menn av Israel. 32 For alt dette syndet de enda mer, og trodde ikke på hans underfulle verk. 33 Derfor forbrente han deres dager i tomhet, og deres år i elendighet. 34 Når han slo dem, da søkte de ham; og de kom tilbake og spurte tidlig etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høye Gud deres frelser. 36 Likevel smigret de ham med sine ord, og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, verken var de faste i hans pakt. 38 Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme. 39 For han husket at de bare var kjød; en vind som forsvinner, og kommer aldri tilbake. 40 Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken! 41 Ja, de snudde seg tilbake og fristet Gud, og begrenset den Hellige av Israel. 42 De husket ikke hans hånd, eller dagen da han frigjorde dem fra fienden. 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt, og sine under i Zoans mark. 44 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt, og sine under i Zoans mark. 45 Han sendte ulike typer fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avling til larvene, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres viner med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han gav opp deres storfe til hagl, og deres flokker til sterke torden. 49 Han kastet sin vrede over dem, harme og indignasjon, og trøbbel, ved å sende onde engler i blant dem. 50 Han laget en vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men ga deres liv til pesten. 51 Og slo alle førstefødte i Egypt; de utvalgte av deres styrke i Ham's telt. 52 Men han lot sitt eget folk dra ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flok. 53 Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender. 54 Og han brakte dem til grensen av sitt hellige sted, selv til dette fjell, som hans høyre hånd hadde kjøpt. 55 Han drev også ut hedningene foran dem, og delte dem en arv ved linje, og fikk de israelske stammene til å bo i sine telt. 56 Likevel provoserte de og provoserte Gud, den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 Men de vendte tilbake, og opptrådte illojalt som sine fedre; de ble avveket som en svikefull pil. 58 For de provoserte ham til harme med sine høye steder, og beveget ham til sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel. 60 Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde plassert blant mennesker. 61 Og han ga sin styrke i fangenskap, og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han ga sitt folk over til sverd; og var vred over sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke gitt til ekteskap. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker klaget ikke. 65 Da våknet Herren som en som er ute av søvn, og som en mektig mann som skriker av vin. 66 Og han slo sine fiender bakfra: han satte dem til en evig skam. 67 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra fåreflokkene. 68 Men han valgte Juda stamme, Sionfjell, som han elsket. 69 Og han bygget sitt helligdom som høye palasser, som jorden, som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra fåreflokkene. 71 Fra å følge de nyfødte sauene brakte han ham til å gjete Jakob sitt folk, og Israel sin arv. 72 Så han førte dem med integriteten av sitt hjerte; og ledet dem med visdommen av sine hender.
• Sal 111:4 : 4 Han har gjort sine vidunderlige verk minneverdige; Herren er nådig og full av medfølelse.
• Jes 42:9 : 9 Se, de tidligere tingene har skjedd, og nye ting forkynner jeg: før de springer frem, forteller jeg dere om dem.
• Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himmler og en ny jord; det tidligere skal ikke bli husket, eller komme i tankene.
• Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at de ikke lenger skal si: 'Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt,' 8 Men: 'Herren lever, han som førte arven av Israels hus opp fra nordlandene og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem'; og de skal bo i sitt eget land.
• Dan 9:6-9 : 6 Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, prinser, fedre og til folket i landet. 7 O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg. 8 O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham. 10 Vi har ikke fulgt stemmen til HERREN vår Gud, for å følge de lovene han ga oss gjennom sine tjenere, profetene. 11 Ja, hele Israel har brutt loven din, og vi har ikke adlydt deg; derfor har forbannelsen blitt utgytt over oss, og edene som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham. 12 Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem. 13 Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet. 14 Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme. 15 Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
• Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, det finnes ingen annen; det finnes ingen Gud ved siden av meg: Jeg har styrket deg, selv om du ikke har kjent meg. 6 Så de kan vite fra solens oppgang og fra vest, at det ikke finnes noen ved siden av meg. Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
• Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: Egypternes arbeid og etiopernes varer og høye menn fra Sabea skal komme til deg, og de skal bli dine: de skal komme etter deg; i lenker skal de komme, og de skal falle ned for deg, de skal tilbe deg og si: Sannelig, Gud er i deg, det finnes ingen annen, det finnes ingen Gud.
• Jes 45:18 : 18 For så sier Herren som skapte himmelene; Gud selv som dannet jorden og gjorde den; han har grunnlagt den, han skapte den ikke forgjeves, han formet den til å bli bebodd: Jeg er Herren; og det finnes ingen annen.
• Jes 45:21-22 : 21 Fortell deres sak, og la dem komme nær; ja, la dem ta råd sammen: Hvem har erklært dette fra gammel tid? Hvem har fortalt det før den tid? Har ikke jeg, Herren? og det finnes ingen annen Gud ved siden av meg; en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen ved siden av meg. 22 Se til meg, og bli frelst, alle jordens ender; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
• Jes 46:5 : 5 Til hvem kan dere sammenligne meg for å bli like?
• Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren; påkall hans navn; gjør hans underfulle verk kjent blant folkene. 2 Syng til ham, syng salmer til ham; snakk om alle hans fantastiske verk. 3 Ær hans hellige navn; la hjertet til dem som søker Herren, glede seg. 4 Søk Herren og hans styrke; søk hans ansikt alltid. 5 Husk hans underfulle verk som han har utført; hans undere og avgjørelsene fra hans munn. 6 Å, dere Abrahams etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder over hele jorden. 8 Han har husket på sin pakt for alltid, ordet han befalte for tusen generasjoner. 9 Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; 10 Og han bekreftet det til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt: 11 Og sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, deres arv. 12 Da de bare var få i antall, ja, svært få, og fremmede der. 13 Da de gikk fra én nasjon til en annen, fra ett rike til et annet folk; 14 Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld; 15 Og sa: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt. 16 Videre kalte han på hungersnød i landet; han brøt ned brødets støtte. 17 Han sendte en mann foran dem, selv Josef, som ble solgt til å være en tjener: 18 Hvis føttene hans ble lenket; han ble lagt i jern. 19 Inntil tiden da hans ord kom; Herrens ord ble prøvd. 20 Kongen sendte og satte ham fri; lederen for folket lot ham gå. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over alt hans eiendom: 22 For å binde hans prinser som han ville; og lære hans rådgivere visdom. 23 Israel kom også til Egypt; og Jakob bodde i landet Ham. 24 Og han økte sitt folk sterkt; og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han førte dem til å hate sitt folk, og behandle sine tjenere dårlig. 26 Han sendte Moses, sin tjener; og Aron som han hadde utvalgt. 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i landet. 28 Han sendte mørke, og gjorde det til mørke; de gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han vendte deres vann til blod, og drepte deres fisk. 30 Deres land frembrakte et stort antall frosker, i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og det kom ulike fluer, og lus i alle deres strender. 32 Han ga dem hagl for regn, og ild som brant i deres land. 33 Han slo også ned deres vintrær og fikentrær; og brøt trærne på kystene deres. 34 Han slo også ned deres vintrær og fikentrær; og brøt trærne i kysten deres. 35 Og fortærte alle urtene i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Han slo også ned alle de førstefødte i deres land, sjefene for all deres styrke. 37 Han førte dem også ut med sølv og gull; og det var ikke én svak person blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg når de dro bort; for frykten for dem falt over dem. 39 Han bredte en sky for å beskytte dem; og ild for å gi lys om natten. 40 Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen. 41 Han åpnet klippen, og vannet fløt ut; de rant på de tørre stedene. 42 For han husket på sin hellige lovnad, og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd: 44 Og ga dem folkenes eiendom; og de arvet folks arbeid. 45 For at de skulle følge hans lover, og holde hans bud. Lovet være Herren.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren, Gud, som valgte Abram og førte ham ut av Ur i Kaldéa, og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og inngikk en pakt med ham for gi landet til kanaaneerne, hittittene, amorittene, perissittene, jebusittene og girgasittene, for å gi det til hans etterkommere; du har oppfylt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Og du så våre forfedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tvers gjennom havet på tørt land; og du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i de mektige vannene. 12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom også ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen, og gav dem rettferdige lover, sanne forskrifter og bud. 14 Og du gjorde dem kjent med din hellige sabbat, og ga dem påbud, regler og bud ved Moses, din tjener. 15 Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem. 16 Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud, 17 De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke. 18 Ja, da de hadde laget en støpt kalv, og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt', hadde de gjort store provokasjoner. 19 Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå. 20 Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst. 21 Ja, førti år tok du vare på dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; klærne deres slittes ikke, og føttene deres svulmet ikke. 22 Dessuten ga du dem kongedømmer og nasjoner, og ga dem landområder: så de eide Sihons land og landet til kongen i Heshbon og landet til Og, kongen i Basan. 23 Og deres barn gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre, at de skulle gå inn og eie det. 24 Så gikk barna inn og eide landet, og du underla dem innbyggerne i landet, kanaaneerne, og gav dem i deres hender, med sine konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville. 25 Og de erobret sterke byer, et frodig land, og eide hus fulle av alt godt, brønner som var gravd, vingårder, olivenlunder, og frukttrær i overflod; så de spiste, og ble mette av, og gledet seg i din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet bort din lov, og drepte dine profeter som forkynte mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de provoserte deg sterkt. 27 Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender. 28 Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter. 29 Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre. 30 Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene. 31 Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag. 33 Likevel er du rettferdig i alt som blir brakt mot oss; for du har gjort rett, men vi har syndet. 34 Verken våre konger, våre høvdinger, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt rike, og i din store godhet, som du ga dem, og i landet som var stort og frodig, ei heller har de ventet fra sine onde gjerninger. 36 Nå er vi tjenere i dag, og for landet som du gav våre fedre til å spise frukten og godene av, se, vi er tjenere i det. 37 Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.