Mennesket som er født av en kvinne har få dager og er fullt av vansker.

Han blomstrer som en blomst og visner; han blir kappet ned, og han forsvinner som en skygge som ikke varer.

Åpner du øynene for en slik? Kan du dømme meg sammen med deg selv?

Hvem kan få noe rent ut av noe urent? Ingen.

Siden hans dager er allerede bestemt, og månedene hans er i dine hender, har du bestemt grensene hans som han ikke kan overskride.

La ham hvile, så han kan fullføre dagen, som en leiearbeider.

For det er håp for et tre; hvis det blir hugget ned, vil det spire igjen, og den skjøre grenen kan vokse frem.

Selv om roten blir gammel i jorden, og stammen dør;

Likevel, ved vannets duft, vil det knoppes og bære grener.

Men mennesket dør og forsvinner; ja, mennesket gir opp sitt liv; hvor ble han av?

Som vannet svinner fra havet, og floden tørker opp;

Så ligger mennesket ned og reiser seg ikke mer; før himlene er borte, skal de ikke vekkes eller heves fra sin søvn.

Å, om du kunne skjule meg i graven, og bevare meg til din vrede er forbi; vil du da huske meg?

Hvis et menneske dør, lever han da igjen? Jeg venter til min forvandling kommer.

Du skal kalle, og jeg vil svare deg; du vil glede deg over arbeidet til dine hender.

For nå teller du mine skritt; ser du ikke til synden min?

Min overtredelse er forseglet i en pose; er du ikke klar over min urett?

Og helt sikkert vil fjellet som faller, bli til ingenting, og klippen bli fjernet fra sin plass.

Vannene eroderer steinene; du skyller bort det som vokser fra støvet i jorden, og ødelegger menneskets håp.

Du hersker over ham for alltid, og han forsvinner; du endrer hans ansikt og sender ham bort.

Hans sønner kommer til ære, men han vet det ikke; de blir satt lavt, men han merker det ikke.

Men han kjenner smerte i kroppen, og hans sjel sørger i ham.