Verse 15

Med tålmodighet blir en prins overtalt, og en myk tunge bryter igjennom hard motstand.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Rimelig

    Noe avvik fra kildetekstens mening, men hovedideen er noe bevart.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 15:1 : 1 Et mykt svar avverger vrede, men sårende ord vekker frem sinne.
  • Fork 10:4 : 4 Hvis ånden til herskeren reiser seg mot deg, så forlat ikke plassen din; for det å gi etter skaper fred i store konflikter.
  • Ordsp 16:14 : 14 Kongens vrede er som budbringere av død; men en klok mann skal roe den.
  • 1 Mos 32:4-9 : 4 Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå. 5 Og jeg har storfe, esler, flokker og tjenere, og jeg har sendt for å si til min herre, at jeg kan finne nåde i dine øyne. 6 Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og se, han kommer for å møte deg, med fire hundre menn med seg. 7 Da ble Jakob meget redd og engstelig; og han delte folket som var med ham, og flokkene, og hjordene, og kamelene, i to skarer. 8 Og han sa: Hvis Esau kommer til den ene skaren og slår den, så skal den andre skaren som er igjen, slippe unna. 9 Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg: 10 Jeg er ikke verdig til den minste av alle de barmhjertighetene og all den sannheten som du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to skarer. 11 Frelst meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esau; for jeg frykter ham, i frykt for at han vil komme og angripe meg, sammen med moren og barna. 12 Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden. 13 Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror. 14 To hundre geiter, og tjueni geiter, to hundre søyer, og tjueni værer, 15 Tretti melkekameler med sine føll, førti kuer, og ti okser, tjue hunner, og ti føll. 16 Og han delte dem til sine tjenere, hver flokk for seg; og han sa til sine tjenere: Gå foran meg, og lag plass mellom flokkene. 17 Han befalte de fremste og sa: Når Esau min bror møter deg og spør: Hvem er du, og hvor skal du? Hvilke dyr er disse foran deg? 18 Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau: og se, han selv er bak oss. 19 Og på samme måte befalte han den annen, og den tredje, og alle som fulgte etter hjordene, og sa: Slik skal dere tale til Esau, når dere finner ham. 20 Og si videre: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han ta imot meg. 21 Så gikk gaven foran ham: og selv overnattet han den natten i leiren.
  • 1 Sam 25:14 : 14 Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes. 25 La ikke min herre, jeg ber deg, akte på denne Belial-mannen, Nabal; for som navnet hans er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap er med ham; men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre, som du sendte. 26 Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal. 27 Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre. 28 Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager. 29 Likevel er det en mann som har reist seg for å forfølge deg og søke sjelen din; men sjelen til min herre skal være trygt i livet sammen med Herren din Gud; og sjelene til dine fiender skal han kaste ut som med en slynge. 30 Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel; 31 At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne. 32 Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg: 33 Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd. 34 For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren. 35 Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg. 36 Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen. 37 Men om morgenen, da vinen var ute av Nabal, og kona hans hadde fortalt ham om dette, døde hjertet hans innenfor ham, og han ble som en stein. 38 Og det skjedde omtrent ti dager etter, at Herren slo Nabal, så han døde. 39 Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone. 40 Og da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David sendte oss til deg for å ta deg til ham som kone. 41 Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre. 42 Og Abigail skyndte seg, og reiste seg, og red på et esel, med fem unge kvinner av hennes som fulgte etter henne; og hun fulgte budene til David og ble hans kone. 43 David tok også Ahinoam fra Jezreel; og de var også begge hans koner. 44 Men Saul hadde gitt datteren sin Michal, Davids kone, til Phalti, sønn av Laish, som var fra Gallim.