Verse 18

Herren har straffet meg hardt: men han har ikke overgitt meg til døden.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kor 11:32 : 32 Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, så vi ikke skal bli fordømt med verden.
  • 2 Kor 6:9 : 9 Som ukjente, men dog kjente; som døende, og se, vi lever; som blitt slått, men ikke drepte;
  • Job 5:17-18 : 17 Se, lykkelig er mannen som Gud retter opp; derfor, forakt ikke straffen fra Den Allmektige, 18 For han skaper sår, og binder opp; han sårer, og hans hender gjør hele.
  • Job 33:16-30 : 16 Da åpner han menns ører og gir dem undervisning, 17 Slik at han kan trekke mennesket bort fra det det har tenkt, og skjule stolthet fra mennesket. 18 Han holder sjelen hans tilbake fra graven, og livet hans fra å gå tapt for sverdet. 19 Han straffes også med smerte på sengen sin, og beina hans plages av sterke smerter. 20 Så livet hans avskyr brød, og sjelen hans delikat mat. 21 Kjøttet hans er tynnere enn før; beina hans stikker ut. 22 Ja, sjelen hans trekker nær til graven, og livet hans til ødeleggerne. 23 Hvis det er en budbringer for ham, en tolk, en blant tusen, for å vise mennesket hans rettferdighet. 24 Da er han nådig mot ham og sier: Frels ham fra å gå ned til graven; jeg har funnet et løsepenger. 25 Kjøttet hans skal være sunnere enn et barns; han skal vende tilbake til ungdommens dager. 26 Han skal be til Gud, og han vil være vennlig mot ham; og han skal se Guds ansikt med glede; for han vil gi mennesket dets rettferdighet. 27 Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet og forvrengt det som var rett, men det har ikke vært til nytte for meg; 28 Da vil han frelse sjelen hans fra å gå ned i graven, og livet hans skal se lyset. 29 Se, alle disse ting gjør Gud ofte med mennesket, 30 For å bringe sjelen hans tilbake fra graven, for å lyse opp med lyset av de levende.
  • Sal 66:10-12 : 10 For du, Gud, har prøvd oss; du har prøvd oss som sølv. 11 Du brakte oss inn i snaren; du la lidelse på oss. 12 Du har latt menn ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et velsignet sted.
  • Sal 94:12-13 : 12 Salig er den mann som du tukter, Å Herre, og lærer ham fra din lov; 13 Slik at du kan gi ham hvile fra motgangens dager, inntil graven er gravd for de ugudelige.
  • Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, ikke se ned på Herren når han irettesetter deg; vær ikke trett av hans disiplin. 12 For den Herren elsker, irettesetter han; slik en far har glede i sin sønn.
  • Jona 2:6 : 6 Jeg gikk ned til fjellenes bunner; jorden stengte seg rundt meg; men du har reddet livet mitt fra fortapelse, o Herre, min Gud.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for ikke å stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde: 10 Han som har utfridd oss fra så stor en død, og som frelser nå; i ham stoler vi på at han fortsatt vil frelse oss: 11 Dere hjelper også sammen ved bønner for oss, slik at det kan bli gitt takk for den gaven som er oss tildelt gjennom mange mennesker.
  • 2 Sam 12:10 : 10 Derfor vil sverdet aldri skilles fra ditt hus; fordi du har foraktet meg og tatt Uria, hetitten, som din hustru.
  • 2 Sam 13:1-9 : 1 Og det hendte etter dette at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster ved navn Tamar; og Amnon, sønnen til David, elsket henne. 2 Amnon var så plaget av lengsel etter sin søster Tamar at han ble syk; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var vanskelig å gjøre noe med henne. 3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en svært listig mann. 4 Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster." 5 Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'" 6 Så Amnon la seg ned og lot som om han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage meg noen kaker foran meg, slik at jeg kan spise av hånden hennes." 7 Da sendte David hjem til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og tilbered ham mat." 8 Så Tamar gikk til sin bror Amnons hus, og han lå der. Hun tok mel, knadde det, laget kaker i hans påsyn, og bakte dem. 9 Og hun tok en panne og stekte dem foran ham; men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Og de gikk ut, en etter en. 10 Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror. 11 Og da hun hadde brakt dem til ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom og vær med meg, min søster." 12 Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen." 13 Og hva skal bli av min skam? Og du vil bli betraktet som en av de tåpelige i Israel. Nå ber jeg deg, tal til kongen; for han vil ikke hindre meg fra deg." 14 Men han ville ikke høre på stemmen hennes; men, fordi han var sterkere enn hun, tvang han henne og la seg med henne. 15 Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!" 16 Og hun sa til ham: "Det er ingen grunn; denne ondskapen i å sende meg bort er verre enn det som ble gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne. 17 Så kalte han på sin tjener som tjente ham og sa: "Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne." 18 Og hun hadde en kappe av mange farger; for med slike kjoler var kongens døtre, som var jomfruer, kledd. Så hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne. 19 Og Tamar satte aske på hodet, rev sin flerfargede kappe, og la hånden på hodet, og gikk og gråt. 20 Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus. 21 Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget sint. 22 Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar. 23 Og det skjedde etter to hele år at Absalom hadde saueklippere i Baalhazor, som ligger ved siden av Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner. 24 Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener." 25 Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham. 26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?" 27 Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg. 28 Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!" 29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet. 30 Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem." 31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet. 32 Og Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at de har drept alle de unge menn, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar." 33 Så la ikke min herre kongen ta denne saken til sitt hjerte, om å tenke at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død. 34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen. 35 Og Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, så er det." 36 Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt. 37 Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag. 38 Så Absalom flyktet og gikk til Geshur og var der i tre år. 39 Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
  • 2 Sam 16:1-9 : 1 Og da David hadde passert toppen av åsen, se, der kom Ziba, tjeneren til Mephibosheth, imot ham med to sadlede asner, og på dem hadde han to hundre brød, hundre drueklaser, hundre forskjellige frukter, og en vinflaske. 2 Og kongen sa til Ziba: Hva mener du med dette? Ziba svarte: Asnene er til kongens husstand; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene til å spise; og vinen er til dem som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke. 3 Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus. 4 Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge. 5 Og da kong David kom til Bahurim, se, der kom en mann fra Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera: han kom og forbannet mens han kom. 6 Og han kastet steiner mot David og på alle hans tjenere, og hele folket og alle de mektige mennene var på hans høyre og venstre side. 7 Og slik sa Shimei mens han forbannet: Kom ut, kom ut, du blodige mann, du ugudelige! 8 Herren har tilbakelagt alt blodet fra Sauls hus over deg, fordi du har regjert i stedet for ham; og Herren har overgitt kongedømmet til Absalom, din sønn: se, du er tatt i dine ugjerninger, for du er en blodig mann. 9 Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg. 10 Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette? 11 Og David sa til Abishai og til alle sine tjenere: Se, min sønn som kommer fra meg, søker mitt liv: hvor mye mer kan da denne Benjaminitten gjøre? La ham være; la ham forbande, for Herren har befalt ham. 12 Kanskje Herren vil se til min nød, og Herren vil gjengjelde meg med vel for hans forbannelse i dag. 13 Og mens David og mennene hans gikk videre, gikk Shimei langs åssiden mot ham, og han forbannet ham mens han gikk, kastet steiner mot ham og kastet støv på ham. 14 Og kongen og alt folket som var med ham, kom slitne, og de hvilte seg der. 15 Og Absalom, og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahithophel var med ham. 16 Og det skjedde da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, at Hushai sa til Absalom: Gud frelse kongen! Gud frelse kongen! 17 Og Absalom sa til Hushai: Er dette hvordan du viser vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn? 18 Og Hushai sa til Absalom: Nei, men hvem Herren velger, dette folk, og hele Israel, ham vil jeg følge, og med ham vil jeg være. 19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjenestegjøre for hans sønn? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i ditt nærvær. 20 Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre. 21 Og Ahithophel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset; så skal hele Israel høre at du er avskydd av din far: da skal hendene til alle som er med deg, være sterke. 22 Så de bredde et telt for Absalom på taket av huset; og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for alles øyne. 23 Og rådene til Ahithophel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel: slik var alle rådene til Ahithophel både med David og med Absalom.
  • Hebr 12:10-11 : 10 For de disiplinerte oss bare i noen få dager, som de ønsket; men han gir disiplin til vårt beste, så vi kan bli delaktige i hans hellighet. 11 Nå synes ingen disiplin i øyeblikket å være lystig, men smertefullt; men senere gir den fredens frukt av rettferdighet til dem som er øvet i den.