Verse 22

Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esra 9:5 : 5 Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
  • 2 Mos 9:33 : 33 Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
  • 1 Kong 8:54 : 54 Da Salomo var ferdig med å be denne bønnen og ydmyke begjæringen til Herren, reiste han seg opp fra foran Herrens alter, der han hadde knelt med hendene løftet mot himmelen.
  • Jes 1:15 : 15 Når dere brer ut hendene deres, skjuler jeg øynene mine for dere, selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke; deres hender er fulle av blod.
  • 2 Mos 9:29 : 29 Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; torden skal opphøre, og det skal ikke falle mer hagl, slik at du vet at jorden tilhører Herren.'
  • 1 Tim 2:8 : 8 Jeg vil derfor at mennene skal be overalt, og løfte hellige hender, uten sinne eller tvil.
  • 2 Kong 11:14 : 14 Hun så kongen stå ved søylen, slik skikken var, med førerne og trompetblåserne rundt seg; og alt folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Da rev Athaliah sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
  • 2 Kong 23:3 : 3 Kongen stilte seg ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt, om å følge Herren, å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å stadfeste ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Hele folket sluttet seg til pakten.
  • 2 Krøn 6:12-42 : 12 Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender, 13 for Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, knelte ned foran hele Israels forsamling, strakte ut hendene mot himmelen 14 og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte. 15 Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Med din munn har du talt, og med dine hender har du oppfylt det, slik det er i dag. 16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’ 17 Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David. 18 Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt. 20 La dine øyne være åpne til dette huset dag og natt, til stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, så du hører bønnene som din tjener ber, vendt mot dette stedet. 21 Hør din tjeners og ditt folk Israels påkallelse som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem fra stedet hvor du bor, i himmelen. Hør og tilgi! 22 Hvis noen synder mot sin neste og blir tvunget til å avlegge en ed, og han kommer med eden foran ditt alter i dette huset, 23 da hør fra himmelen og grip inn. Døm mellom dine tjenere, la den skyldige få som fortjent, og erklær den rettferdige uskyldig, gi ham etter hans rettferdighet. 24 Hvis ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og roper til deg i dette huset, 25 da hør fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd og før dem tilbake til landet som du har gitt dem og deres fedre. 26 Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, og de ber, vendt mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du har ydmyket dem, 27 så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom. 28 Når det blir hungersnød i landet, eller pest, sot og rust, gresshopper eller biller, eller når fiendene beleirer byene deres, når det kommer slags plager og sykdom, 29 hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset, 30 da hør fra himmelen, fra din bolig. Tilgi og gi hver enkelt etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte, for bare du kjenner menneskenes hjerter. 31 Da skal de frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jorden som du ga våre fedre. 32 Når også en fremmed, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utstrakte arm, og han kommer og ber vendt mot dette huset, 33 da hør fra himmelen, fra din bolig. Gjør alt som den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan lære ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og kjenne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd. 34 Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender, på den vei du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn, 35 da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse og gi dem det som er rett. 36 Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fienden, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et land langt borte eller nært, 37 og de da vender om i sitt fangenskapsland og angrer og påkaller deg i fangenskapet og sier: ‘Vi har syndet, gjort urett og handlet ondt’, 38 og de da vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det fangenskapslandet de er blitt ført bort til, og de ber, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn, 39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelse og utfør deres rett, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg. 40 Nå, min Gud, må dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt på dette stedet. 41 Herre Gud, reis deg nå og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark. La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine trofaste glede seg i alt det gode. 42 Herre Gud, vend ikke bort fra din salvede. Kom i hu din kjærlighet mot din tjener David.
  • Job 11:13 : 13 Om du forbereder ditt hjerte og løfter hendene mot ham,
  • Sal 28:2 : 2 Hør mine bønnens rop når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt hellige tempel.
  • Sal 63:4 : 4 For din miskunnhet er bedre enn livet, mine lepper skal prise deg.