Verse 18

Vær ikke redd dem, men husk hva HERREN din Gud gjorde med farao og hele Egypt.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 105:5 : 5 Kom i hu de underfulle gjerninger han har gjort, hans tegn og dommer fra hans munn.
  • 5 Mos 31:6 : 6 Vær sterke og modige! Frykt ikke, og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg og ikke svikte deg.
  • 5 Mos 1:29 : 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.
  • Sal 77:11 : 11 Og jeg sa: Dette er min smerte, å bli minnet om Herrens høye år.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger og de undere han hadde latt dem se.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans makt, den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp. 45 Han sendte fluesvermer mot dem, som fortærte dem, og frosker, som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper, deres arbeidsfrukt til gressetere. 47 Han ødela deres vintrær med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres buskap til flammende lyn. 49 Han sendte sin glødende vrede mot dem, harme, raseri og nød, en flokk av ødeleggelsens engler. 50 Han ga sin vrede fritt løp, han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av manndoms krefter i Hams telt.
  • 5 Mos 3:6 : 6 Vi slo dem med bann som vi hadde gjort med Sihon, kongen av Hesjbon, og ødela fullstendig alle byene, mennene, kvinnene og de små barn.
  • Dom 6:13 : 13 Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
  • Sal 27:1-2 : 1 Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skal jeg være redd for? 2 Når ugjerningsmenn nærmer seg for å fortære mitt kjøtt, mine fiender og motstandere, snubler de og faller.
  • Sal 46:1-2 : 1 Til korlederen. For Korahs barn. Etter Alamot. En sang. 2 Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i nød som er meget nær.
  • Sal 105:26-36 : 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt. 27 De viste hans tegn blant dem, underverk i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, men de satte ikke hans ord i opposisjon. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land ble oversvømt av frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han talte, og det kom fluemengder, lus i hele deres område. 32 Han sendte dem hagl for deres regn, brennende ild i deres land. 33 Han slo deres vinranker og fiken-trær og ødela trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall. 35 De åt opp alt gresset i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Og han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere. 10 Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,
  • Sal 136:10-15 : 10 Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Han som kløvde Sivhavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og førte Israel gjennom det, for hans miskunn varer evig. 15 Men han kastet farao og hans hær i Sivhavet, for hans miskunn varer evig.
  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke nedslått, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, også hjelper jeg deg, også holder jeg deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle de som er harm på deg, skal bli til skamme og vanære. De skal bli til intet, og de som strider mot deg, skal gå til grunne. 12 Du skal lete etter dem, men ikke finne dem, dem som var i strid med deg. De som kriger mot deg, skal bli som ingenting, som absolutte ikke-eksistens. 13 For jeg, Herren din Gud, tar din høyre hånd, han som sier til deg: 'Frykt ikke, jeg har hjulpet deg.' 14 Frykt ikke, Jakob, du orm, dere få menn av Israel; jeg har hjulpet deg, sier Herren, og din gjenløser, Israels Hellige.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
  • Jes 63:11-15 : 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Altså førte han dem ved Moses' høyre hånd med herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg selv et evig navn. 13 Han førte dem gjennom dypene som en hest gjennom ørkenen, de snublet ikke. 14 Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn. 15 Se ned fra himmelen og se fra din hellige og praktfulle bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, ditt inderlige medfølelse og dine barmhjertigheter? De holder seg tilbake fra meg.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.' 2 Du skal si alt som jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, så han lar israelittene forlate landet sitt. 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt. 4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer. 5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte. 6 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem. 7 Moses var åtti år gammel, og Aron var åtti-tre år gammel da de talte til farao. 8 Herren sa til Moses og Aron: 9 'Når farao ber dere om å utføre et under, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.' 10 Da gikk Moses og Aron til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet sin stav foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Farao kalte også til seg sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske magere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 Hver av dem kastet sin stav, og stavene ble til slanger. Men Arons stav slukte deres staver. 13 Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt. 14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'