Verse 9

Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Norsk King James

  Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Original Norsk Bibel 1866

  du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• KJV 1769 norsk

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.

• King James Version 1611 (Original)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Norsk oversettelse av Webster

  du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;

• Norsk oversettelse av BBE

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.

• Coverdale Bible (1535)

  whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:

• Geneva Bible (1560)

  For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Bishops' Bible (1568)

  Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Authorized King James Version (1611)

  [Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Webster's Bible (1833)

  you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.

• American Standard Version (1901)

  thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;

• Bible in Basic English (1941)

  You whom I have taken from the ends of the earth, and sent for from its farthest parts, saying to you, You are my servant, whom I have taken for myself, and whom I have not given up:

• World English Bible (2000)

  You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'

• NET Bible® (New English Translation)

  you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.

Referenced Verses

• 1 Kor 1:26-29 : 26 Brødre, se på deres egen kallelse! Ikke mange av dere ble kaldt vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange av høy byrd. 27 Men Gud valgte det dåraktige i verden for å gjøre de vise til skamme, og det svake i verden valgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Og det som er lavt i verden og foraktet av verden valgte Gud, ja, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe, 29 for at intet kjød skal rose seg for ham.
• Jak 2:5 : 5 Hør, mine elskede brødre: Har ikke Gud valgt ut de fattige i denne verden til å være rike i tro og arvinger til riket som han har lovt dem som elsker ham?
• Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang og sa: "Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra hver stamme og språk og folk og nasjon.
• 5 Mos 7:6-7 : 6 For du er et hellig folk for HERREN din Gud. Deg har HERREN din Gud utvalgt til å være hans eiendomsfolk blant alle folkene på jordens overflate. 7 Det var ikke fordi dere var mer tallrike enn alle de andre folkene at HERREN hadde velbehag i dere og utvalgte dere, for dere var de minste av alle folkene.
• Jos 24:2-4 : 2 Joshua sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: I gamle dager bodde deres forfedre, inkludert Tarah, Abrahams og Nahors far, på den andre siden av elven, og de tjente andre guder. 3 Men jeg tok deres forfar Abraham fra landene på den andre siden av elven, lot ham vandre gjennom Kanaans land, gjorde hans etterkommere tallrike og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Esau ga jeg Se'irs fjellområde som eiendom, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
• 1 Sam 12:22 : 22 Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt og gjorde en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans etterkommere. Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen. 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem. 16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser, 19 overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem kongeriker og folkeslag, og fordelte dem etter områder. De tok landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan, i eie. 23 Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og eie. 24 Deres barn kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land. De tok hus fulle av alt godt, uthogde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De spiste seg mette og ble fete og levde i overflod på din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser. 27 Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender. 28 Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet. 29 Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre. 30 Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd. 31 Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, mens vi har vært onde. 34 Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem. 35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det! 37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
• Sal 94:14 : 14 Herren forlater ikke sitt folk, og han forlater ikke sin arv.
• Sal 107:2-3 : 2 La de som Herren har løskjøpt, si det, de som han har løst fra nøden, 3 og samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra syd.
• Jes 41:2 : 2 Hvem reiste opp fra øst den rettferdige, som han kalte til å følge seg? Han overga nasjoner under ham og tvingte konger til jorden. Hans sverd gjør dem til støv og hans bue skyter dem bort som halmstrå.
• Jes 41:8 : 8 Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
• Jes 43:5-6 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg; fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg. 6 Jeg vil si til nord: «Gi tilbake!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ender,
• Jer 33:25-26 : 25 Så sier Herren: Hvis ikke min pakt med dag og natt står fast, og hvis jeg ikke har satt stiftelsene i himmelen og på jorden, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener David, så jeg ikke vil ta noen av hans ætt til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og vise dem medynk.
• Luk 13:29 : 29 Og folk skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
• Rom 11:1-2 : 1 Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han hadde forut kjent. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han talte til Gud mot Israel?