Verse 24

Før de kaller, vil jeg svare; mens de ennå taler, vil jeg høre.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dan 10:12 : 12 Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
  • 1 Joh 5:14-15 : 14 Og dette er den frimodighet vi har overfor ham, at hvis vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss. 15 Og hvis vi vet at han hører oss, uansett hva vi ber om, da vet vi at vi har fått det vi har bedt ham om.
  • Jes 58:9 : 9 Da skal du kalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og han skal si: 'Her er jeg.' Hvis du tar bort åket fra din midte, fingerpekingen og det onde talet,
  • Mark 11:24 : 24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres, tro at dere har fått det, og dere skal få det.
  • Sal 91:15 : 15 Når han kaller på meg, vil jeg svare ham; jeg er med ham i trengsel, jeg vil redde ham og gi ham ære.
  • Sal 32:5 : 5 Min synd bekjente jeg for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndeskyld. Sela.
  • Sal 50:15 : 15 Rop til meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
  • Jes 55:6 : 6 Søk Herren mens han er å finne, kall på ham mens han er nær!
  • Dan 9:20-23 : 20 Mens jeg talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjell. 21 Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet. 22 Han ga meg innsikt og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom med forstand. 23 Ved begynnelsen av dine bønner gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å forkynne det, for du er høyt elsket. Så gi akt på ordet og forstå synet.
  • Luk 15:18-20 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk. 20 Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
  • Apg 4:31 : 31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
  • Apg 10:30-32 : 30 Kornelius svarte: For fire dager siden på denne tiden, den niende timen, ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg 31 og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt. 32 Send derfor noen til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, som bor ved havet.
  • Apg 12:5-9 : 5 Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham. 6 Den natten da Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktene sto på post ved døren. 7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender. 8 Engelen sa til ham: 'Bind opp beltet og ta på sandalene.' Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: 'Ta på kappen og følg meg.' 9 Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn. 10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham. 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.' 12 Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba. 13 Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å lytte. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten. 15 De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.' 16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham, og de ble forundret.