Verse 24

Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

Other Translations

Referenced Verses

  • Luk 8:23 : 23 Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 Og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem. 18 Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.
  • Jona 1:4-5 : 4 Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust. 5 Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.
  • Mark 4:37-38 : 37 Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt. 38 Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem. 15 Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive. 16 Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten. 17 Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive. 18 Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten. 19 Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender. 20 Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet. 21 Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet." 22 Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt. 23 I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side, 24 og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg." 25 Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg. 26 Men vi må løpe på grunn på en øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten. 28 De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner. 29 I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys. 30 Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet." 32 Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk. 33 Mens dagen var i ferd med å gry, oppfordret Paulus alle til å ta til seg mat, og sa: "I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta til dere noe." 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere." 35 Etter å ha sagt dette tok han brød, takket Gud for alles påsyn, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok til seg mat. 37 Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg slått med staver, én gang steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, én natt og én dag drev jeg på det dype. 26 Ofte har jeg vært på reise, i fare på elver, i fare blant røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
  • Sal 107:23-27 : 23 De som stiger ned i havet i båter, som driver handel på store vann, 24 de ser Herrens gjerninger og hans underfulle verk i dypet. 25 Han talte, og han vakte stormen som løftet opp bølgene. 26 De steg opp til himmelen, de sank ned i dypet; deres sjel smeltet bort i nød. 27 De ravet og tumlet som en drukken mann, og all deres visdom var borte.
  • Jes 54:11 : 11 Du forpinte, stormkastede, uten trøst! Se, jeg skal legge dine steiner med antimon og bygge din grunnmur med safirer.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da han hørte at Lasarus var syk, ble han likevel værende der han var i to dager.
  • Joh 11:15 : 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, slik at dere kan tro. Men la oss gå til ham.»