Verse 10

Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:11 : 11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men, så sant jeg lever, og så sant Herrens herlighet fyller hele jorden:
  • 4 Mos 14:23 : 23 de skal ikke få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Nei, ingen av dem som foraktet meg, skal få se det.
  • 4 Mos 14:29 : 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
  • 5 Mos 1:34-40 : 34 Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget: 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren. 37 På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der. 38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv. 39 Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie. 40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Esek 20:15 : 15 Også løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.
  • Hebr 3:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter, som ved opposisjonen, på fristelsens dag i ørkenen, 9 der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger 10 i førti år. Derfor ble jeg harm på den generasjonen og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjenner ikke mine veier. 11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.» 12 Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte hos noen av dere, så han faller fra den levende Gud. 13 Men oppmuntre hverandre daglig, så lenge det heter «i dag», for at ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag. 14 For vi har blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på begynnelsen av vår overbevisning med standhaftighet inntil enden, 15 mens det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som i opposisjonen.» 16 For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses? 17 Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.