Verse 7

For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 Når dere har brutt den pakt som HERREN deres Gud befalte dere og begynt å tjene andre guder og tilbe dem, da vil HERRENs vrede ta fat i dere, og dere vil fort gå under fra det gode landet han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trelldommens hus.
• Neh 9:26 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
• Sal 106:35-41 : 35 Men de ble innblandet med hedningene og lærte deres skikker. 36 Og de tjente deres avguder, som ble et nett for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til djevlene, 38 og de spredte uskyldig blod, nemlig blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til kanaanittiske avguder. Landet ble dermed forurenset med blod. 39 Slik ble de urene gjennom sine egne gjerninger, og de forrådte sin Gud med sine ondsinnede oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk, slik at han avskydde sitt eget arv. 41 Og han overlod dem til hedningene; de som hatet dem, tok overstyre dem.
• Jer 10:5 : 5 De står rette som palmetrær, men de taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de kan verken gjøre ondt eller godt.
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én mor: 3 Og de utøvde horeri i Egypt; i sin ungdom utøvde de horeri – der ble deres bryster klemt, og der ble jomfruhetens tepper skadet. 4 Navnene deres var Aholah, den eldste, og Aholibah, hennes søster; de var mine, og de fødte sønner og døtre. Slik var deres navn: Samaria er Aholah, og Jerusalem er Aholibah. 5 Aholah utøvde horeri da hun var min, og hun var betatt av sine elskere, assyrerne, sine naboer. 6 De var kledd i blått – kapteiner og ledere, alle attraktive unge menn, ryttere som red på hester. 7 Slik fornedret hun seg med dem, med alle de utvalgte menn fra Assyria, og med alle hun var betatt av; med deres avguder urenliggjorde hun seg selv. 8 Hun avsto ikke fra det horeri hun hadde erfart i Egypt; for i sin ungdom lå de hos henne, trykket jomfruhetens bryster, og utøvde sitt horeri over henne. 9 Derfor har jeg overlevert henne i hendene på sine elskere, i hendene på assyrerne, dem hun var betatt av. 10 Disse avdekket hennes nøgenhet; de tok hennes sønner og døtre og slo henne ihjel med sverdet, og hun ble beryktet blant kvinner fordi de hadde dømte henne. 11 Da så hennes søster Aholibah dette, og hun var enda mer fordervet i sin overveldende kjærlighet og praktiserte et horeri i enda større grad enn sin søster. 12 Hun var betatt av sine assyriske naboer – kapteiner og ledere, praktfullt kledd, ryttere på hester, alle attraktive unge menn. 13 Da så jeg at hun var uren, for hun ble tatt til felles – de tok henne fra alle kanter. 14 Og hun økte sitt horeri; for da hun så mennene avbildet på veggene, kaldeernes figurer malt med vermilion, 15 med belter om livet og overdådige, fargede hodeplagg – alle prinsaktige, etter den babylonske stilen til kaldeerne, deres opprinnelsesland: 16 Så snart hun så dem med egne øyne, ble hun betatt, og hun sendte budbringere til dem i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, dere israelitter, for Herren har en strid med beboerne i landet, fordi der ikke finnes sannhet, barmhjertighet eller kunnskap om Gud. 2 Gjennom å sverge, lyve, drepe, stjele og begå utroskap bryter de ut, og blod berører blod. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der vil elende sammen med markens dyr og himmelens fugler; selv sjøens fisk vil forsvinne.
• Hos 8:5-9 : 5 Ditt kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det gå før de gjenvinner sin uskyld? 6 For den var også fra Israel; en håndverker lagde den, og derfor er den ikke Gud. Samarias kalv skal imidlertid brytes i stykker. 7 For de har sådd vinden, og de skal høste en virvelvind; den har ingen stilk, knoppen gir ingen mat, og om den skulle bære frukt, vil fremmede fortære den. 8 Israel er oppslukt; nå skal de være blant hedningene som et kar uten glede. 9 For de har flyttet seg til Assyria, som en ensom vill esel; Efraim har leid inn elskere. 10 Ja, selv om de har alliert seg med nasjonene, vil jeg nå samle dem, og de skal sørge en stund over byrden fra fyrstenes konge. 11 Fordi Efraim har reist mange alter til synd, skal slike alter være til synd for ham. 12 Jeg har skrevet til ham de store tingene i min lov, men de ble betraktet som noe fremmed. 13 De ofrer kjøtt som om det var ofringer av mine gaver, og de spiser det; men Herren godtar det ikke. Nå vil han minnes deres ulydigheter og straffe deres synder, og de skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Herren sa til Moses: Se, du skal hvile sammen med dine fedre, og dette folket vil reise seg og falle til avgudsdyrkelse for de fremmedes guder der de skal bosette seg; de vil forlate meg og bryte den pakt jeg har inngått med dem. 17 Da vil min vrede blusse opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem, gjemme mitt ansikt for dem, og de skal bli oppslukt, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem; slik at de vil si: 'Er ikke disse ulykker kommet over oss fordi vår Gud ikke er med oss?'
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere fullstendig forderve dere selv og avvike fra den veien jeg har befalt dere; undergang vil ramme dere i de siste dager, for dere vil gjøre det onde i Herrens øyne og provosere ham til vrede gjennom deres handlinger.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jeshurun ble feit og hvilte seg; du har vokst tykk og er dekket av overflødighet, og da forlot du den Gud som skapte deg, og foraktet lett Frelsens Klippe. 16 De vekket hans misunnelse med fremmede guder, og med avskyelige ting provoserte de hans vrede. 17 De ofret til djevler, ikke til Gud; til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig var oppstått – guder som deres fedre ikke fryktet. 18 Du har blitt likegyldig over Klippen som formet deg, og har glemt Gud som skapte deg. 19 Da HERREN så det, avskyrte han dem, på grunn av den provokasjon de rettet mot sine sønner og døtre. 20 Han sa: «Jeg vil skjule mitt ansikt for dem og se hva deres slutt skal bli; for de er en opprørsk generasjon, barn uten tro.» 21 De har gjort meg sjalu med det som ikke er Gud; med deres tomme forfengelighet har de vekket min vrede. Jeg vil gjøre dem sjalu med folk som ikke er et folk, og fremkalle min vrede med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er tent i min vrede, en ild som skal brenne helt ned til de dypeste mørkets kroker, fortære jorden med alt den bærer på, og sette fjellgrunnene i brann. 23 Jeg vil legge over dem ulykker og spre mine piler mot dem. 24 De skal brennes av sult, slukes av brennende hete og bitter ødeleggelse; jeg vil også sende dyrenes tenner over dem, sammen med giften fra støvets slanger. 25 Sverdet utenfor og redselen innenfor skal ødelegge både unge menn og jomfruer, spedbarn samt de med grått hår. 26 Jeg sa: 'Jeg vil spre dem rundt omkring, så deres minne forsvinner blant mennesker.' 27 Om jeg ikke hadde fryktet fiendens vrede, i tilfelle deres motstandere opptrer uvanlig og sier: 'Vår hånd er mektig, og HERREN har ikke gjort dette.' 28 For de er en nasjon uten forstand, og det finnes ingen visdom i dem. 29 Å, om de bare var kloke og forstod dette, så de tok etter på sitt endelige nederlag! 30 Hvordan skulle en fordrive tusen, og to få ti tusen til å flykte, om ikke deres Klippe hadde sviktet dem og HERREN forseglet deres skjebne? 31 For deres klippe er ikke som vår, selv fiendene våre fungerer som dommere. 32 For deres vinmark kommer fra Sodom og Gomorehs marker; deres druer er druer av bitterhet, og klasene er bitre. 33 Deres vin er som dragenes gift og aspenes grusomme nevn. 34 Er ikke alt dette bevart hos meg og forseglet blant mine skatter? 35 For til meg tilhører hevn og gjengjeldelse; deres fot skal skli til sin tid, for dagen for deres undergang er nær, og alt som skal ramme dem, haster. 36 For HERREN skal dømme sitt folk og vise barmhjertighet mot sine tjenere når han ser at deres krefter svinner, og at ingen er igjen eller holdt tilbake. 37 Og han skal si: 'Hvor er deres guder, den klippen de stolte på?' 38 «Hvilke guder spiste fettet av deres offer og drakk vinen av deres drikkegaver? La dem reise seg for å hjelpe dere og være deres vern.» 39 Se nå at jeg, og bare jeg, er han, og ingen gud er med meg; jeg drar liv og død, sår og helbreder – ingen kan redde fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: 'Jeg lever for evig!' 41 Om jeg væpner mitt skinnende sverd og tar fatt på dommen, vil jeg utrette hevn over mine fiender og gi de som hater meg sin rettferdige lønn. 42 Jeg vil la mine piler bløtlegges i blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt, med blodet av de dræpte og de fangede, fra den første hevn mot fienden. 43 Gled dere, nasjoner, sammen med hans folk, for han vil hevne blodet til sine tjenere, gi gjengjeld til sine motstandere og vise miskunn mot sitt land og sitt folk. 44 Så kom Moses og talte alle ordene i denne sangen for folket, han og Hosja, Nuns sønn. 45 Og Moses fullførte å tale disse ordene til hele Israel: 46 Han sa til dem: 'La hjertene deres ta til seg alle de ordene jeg i dag vitner for dere, og befal deres barn å holde alle disse lovens ord.' 47 For dette er ikke forgjeves for dere; det er deres liv, og gjennom det skal dere få forlenget deres dager i det landet dere skal krysse Jordan for å innta. 48 Og HERREN talte til Moses samme dag og sa: 49 Stig opp til Abarim-fjellet, til Nebofjellet, som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko; se Kanaan, landet jeg gir Israels barn som eiendom. 50 Og dø på fjellet du stiger opp til, og la deg samles med ditt folk, slik Aron, din bror, døde på Hor-fjellet og ble samlet med sitt folk. 51 For dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene ved Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin – fordi dere ikke holdt meg hellig midt blant Israels barn. 52 Likevel skal du se landet foran deg, men du skal ikke tre inn i landet jeg har gitt Israels barn.
• Dom 2:14-17 : 14 Herrens vrede ble ivrig mot Israel; han overga dem i hendene på hærnger som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender omkring dem, slik at de ikke lenger kunne stille seg imot dem. 15 Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet. 16 Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene på de som plyndret dem. 17 Allikevel ville de ikke lytte til dommerne sine, men vendte seg til andre guder og bøyde seg ned for dem; de avvek raskt fra den veien deres fedre gikk, da de lyttet til Herrens bud – men de gjorde ikke slik.
• Dom 6:10 : 10 ‘Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor.’ Men dere adlød ikke stemmen min.
• 1 Kong 11:4 : 4 For da Salomo ble gammel, vendte hans koner bort hans hjerte mot andre guder, og hans hjerte var ikke fullt hengivent til HERREN, hans Gud, slik som det hadde vært hos hans far David.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han fulgte alle sin fars synder, slik som han gjorde før ham; hans hjerte var ikke fullkomment for Herren, hans Gud, slik David, hans far, hadde vært.
• 2 Kong 16:2 : 2 Ahaz var tjue år da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Men han handlet ikke rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik hans far David hadde gjort.
• 2 Kong 17:35 : 35 Med disse inngikk HERREN en pakt og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.'
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jehoiakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i elleve år; og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 I tillegg syndet alle yppersteprestene og folket i stor grad ved å etterligne hedningenes grusomheter, og forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres forfedres Gud, sendte sine budbringere til dem, og han reiste seg tidlig for å sende dem, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt boligsted. 16 Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, inntil Herrens vrede reiste seg mot hans folk, uten at det var noe håp igjen.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.' 16 Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet. 17 Og se, jeg skal gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem, og jeg skal oppnå ære for meg selv ved farao og hans hær, ved hans stridsvogner og ryttermenn. 18 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg har oppnådd ære for meg selv ved farao, ved hans stridsvogner og hans rytterne. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, forflyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle forlot deres forside og sto bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir, og var for dem en sky og et mørke, men den gav lys om natten for Israels barn, slik at de ikke kom nær hverandre hele natten. 21 Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet med alle faraos hester, stridsvogner og ryttermenn. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og gjorde dem uro. 25 Han fjernet hjulene på deres stridsvogner, så de kjørte tungt; og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.' 27 Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet. 28 Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.