Verse 9

Når hæren drar ut mot dine fiender, skal du holde deg unna alt ondt.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Og dere, pass på å holde dere unna det forbandede, slik at dere ikke selv blir forbandet når dere tar med dere noe av det og påfører Israels leir en forbannelse.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet, og de har også overtrådt den pakt jeg hadde befalt dem, for de har tatt av den forbannede tingen, de har stjålet og løgnet, og de har lagt den midt i sitt eget gods. 12 Derfor kunne ikke Israels barn stå imot sine fiender, men vendte ryggen til dem, fordi de var forbandet. Jeg vil ikke lenger være med dere med mindre dere fjerner den forbannede tingen fra midten av folket. 13 Reis dere, helliggjør folket og si: «Helliggjør dere i morgen!» For slik sier Herren, Israels Gud: «Det er en forbannelse midt iblant dere, Israel. Dere kan ikke stå imot deres fiender før dere tar bort denne forbannelsen fra dere.»
  • Dom 20:26 : 26 Så gikk alle Israels barn og hele folket opp og kom til Guds hus, der de gråt, satte seg for Herren, fastet den dagen fram til kveld og ofret både brennoffer og fredenoffer.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Jehoshaphat bodde i Jerusalem, og han drog ut med folket fra Beersheba til Efraims fjell og førte dem tilbake til HERREN, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han utførte alt som var godt, rettferdig og sant for Herren, hans Gud. 21 Og i alt arbeid han begynte med tjeneste i Guds hus, med loven og budene for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang. 1 Etter alt dette og da alt var ordnet, kom Sennacherib, Assyriens konge, og trådte inn i Juda. Han telte leir ved de inngjerdede byene med hensikt å erobre dem for seg selv. 2 Og da Hiskia så at Sennacherib var kommet, og at han hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine fyrstemenn og tapre menn for å få stengt vannet fra kilene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Da samlet mange seg og stengte alle kildene og bekkenet som rann midt gjennom landet, med ordene: Hvorfor skal ikke Assyriens konger komme og finne rikelig med vann? 5 Han styrket seg også ved å gjenoppbygge alle de ødelagte murveggene, hevet dem opp til tårnene, reiste en yttermur utenfor, pusset opp Millo i Davids by og sørget for en overflod av spyd og skjold. 6 Deretter utnevnte han krigsførere over folket, samlet dem på gateplassen ved byens port, og talte til dem med oppmuntrende ord, og sa: 7 Vær sterke og modige, frykt ikke Assyriens konge eller den mange skare han fører med seg, for det er flere hos oss enn hos ham. 8 Hos ham finnes bare et menneskelig lem, men hos oss er det Herren, vår Gud, som hjelper oss og kjemper våre kamper. Og folket fant trøst i Hiskias ord, Juda-kongen. 9 Etter dette sendte Sennacherib, Assyriens konge, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv beleiret Lachish med all sin makt) til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 Slik sier Sennacherib, Assyriens konge: Hva stoler dere på, at dere oppholder dere midt under beleiringen i Jerusalem? 11 Er det ikke Hiskia som overtaler dere til å la dere sulte og tørste, med løftet om at Herren, vår Gud, skal redde oss fra Assyriens konges hånd? 12 Har ikke den samme Hiskia fjernet de høye stedene og alterene deres, og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved ett alter og ofre røkelse derpå? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot folkene i andre land? Var noen av de nasjonenes guder i stand til å redde sitt land fra min makt? 14 Hvem, blant alle de guder som mine fedre fullstendig utslettet fra andre folk, kunne redde sitt folk fra min makt, slik at deres Gud da kunne redde dere fra min makt? 15 La derfor ikke Hiskia bedra dere eller lokke dere til å tro, for ingen gud fra noe folk eller rike har noensinne vært i stand til å redde sitt folk fra min makt, enn mindre skulle deres Gud redde dere fra min makt. 16 Hans tjenere talte ytterligere imot Herrens Gud og imot hans tjener Hiskia. 17 De skrev også brev for å spotte Israels Gud og tale imot ham, og sa: Som de andre nasjonenes guder ikke har reddet sine folk fra min makt, skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min makt. 18 Deretter ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på bymuren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen. 19 De talte imot Jerusalems Gud, som om han var en av de jordiske gudene, skapt av menneskehender. 20 Av den grunn bad kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen. 21 Da sendte Herren en engel som drepte alle de tapre krigerne, lederne og kapteinene i Assyriens konges leir. Slik vendte han med skamdekt ansikt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sitt guds hus, drepte de som kom fra hans egen slekt ham der med sverd. 22 Dermed frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra Sennacherib, Assyriens konges hånd, og fra alle andre fiender, og ledet dem på alle kanter.
  • Luk 3:14 : 14 Også soldatene spurte: 'Hva skal vi da gjøre?' Og han svarte dem: 'Bruk ikke vold mot noen, anklag ikke feil, og nøye dere med den lønn dere får.'
  • Åp 19:11-14 : 11 Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit hest kom frem; og den som satt på den, ble kalt Troskapens og Sannhetens, og han dømmer og fører krig i rettferdighet. 12 Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv. 13 Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og han kalles Guds Ord. 14 Og himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i edle linnedklær, hvite og rene.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda. 4 Så samlet hele Juda seg for å be om hjelp fra Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Ham. 5 Jehoshjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstol. 6 Han sa: «Herre, vår fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle hedningenes riker? Har du ikke makt og styrke i din hånd, slik at ingen kan motsette seg deg?» 7 Er du ikke vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og som ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig? 8 For de slo seg ned der og reiste et tempel til ære for ditt navn, og de sa: 9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.» 10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem. 11 Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.» 12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.» 13 Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn.