Verse 10

Hiskia ble far til Manasse, Manasse ble far til Amon, og Amon ble far til Josjia;

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kong 13:2 : 2 Og han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids ætt, med navnet Josjia. På deg skal han ofre prester fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Og Hiskia la seg til hvile med sine fedre, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mors navn var Hefziba. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige handlingene til folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn. 3 For han bygde opp igjen de offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned, og han reiste altere for Baal og laget en lund, slik som Akab, kongen av Israel, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hærskare og tjente dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, hvor Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg sette mitt navn. 5 Han bygde altere for hele himmelens hærskare i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden, drev med spådomskunster, trolldom og håndtering av åndemanere og trollmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte Hans sinne. 7 Han satte det skårne bildet av den lunden han hadde laget, i huset, om det Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Og jeg vil ikke la Israels føtter vandre bort fra landet jeg ga deres fedre, så lenge de nøye følger alt jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses ga dem. 9 Men de lyttet ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre verre ting enn de folkeslagene Herren hadde tilintetgjort foran Israels barn. 10 Herren talte ved sine tjenere profetene, og sa: 11 Fordi Manasse, Judas konge, har gjort disse avskyelighetene, verre enn alt det amorittene som kom før ham gjorde, og har også fått Juda til å synde med sine avguder, 12 derfor, sier Herren, Israels Gud: Se, jeg lar en slik ulykke komme over Jerusalem og Juda at alle som hører om det, vil få begge ører til å ringe. 13 Jeg vil strekke over Jerusalem målesnoren som ble brukt på Samaria, og loddet som ble brukt på Akabs hus. Jeg vil tørke ut Jerusalem som en mann tørker en bolle, og snur den opp ned. 14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendenes hender; de skal bli et bytte og en rov for alle sine fiender. 15 Fordi de har gjort det onde i mine øyne og ertet meg til vrede fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, til denne dag. 16 Manasse utøste også mye uskyldig blod, helt til han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre; i tillegg til sin synd, som han fikk Juda til å synde med, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Resten av Manasses handlinger, alt han gjorde, og syndene han begikk, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger? 18 Og Manasse sovnet med sine fedre og ble begravet i hagen ved sitt eget hus, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge etter ham. 19 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mors navn var Mesjullemet, datteren til Harus fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse hadde gjort. 21 Han fulgte i alle sine fars fotspor, tjente de avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem. 22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. 23 Amons tjenere sammensvor seg mot ham og drepte kongen i hans eget hus. 24 Men folket i landet drepte alle som hadde konspirert mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted. 25 Resten av de handlinger Amon gjorde, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger? 26 Han ble begravet i sin grav i Ussas hage. Josjia, hans sønn, ble konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i trettien år i Jerusalem. Hans mor het Jedidah og var datter av Adaiah fra Boskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin forfar Davids fotspor, og vendte ikke av til høyre eller venstre. 3 I det attende året av kong Josjias regjering sendte han Shafan, sønnen til Asalja, sønnen til Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa: 4 Gå opp til Hilkia, øverstepresten, så han kan gjøre opp regnskapet for sølvet som er brakt inn i Herrens hus, som dørvaktene har samlet inn fra folket. 5 La dem gi det til dem som utfører arbeidet og har ansvaret for Herrens hus, og la dem gi det til arbeidere i Herrens hus for å reparere skadene på bygningen, 6 til tømmermenn, byggmestere og murmestere, og for å kjøpe trevirke og tilhugget stein for å reparere huset. 7 Det ble ikke gjort noen regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, fordi de handlet trofast. 8 Og Hilkia, øverstepresten, sa til Shafan, skriveren: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Shafan, som leste den. 9 Så kom Shafan, skriveren, til kongen og ga ham en rapport og sa: Dine tjenere har samlet pengene som ble funnet i huset og overlevert dem til dem som utfører arbeidet og har tilsyn med Herrens hus. 10 Shafan, skriveren, fortalte kongen og sa: Hilkia, presten, har gitt meg en bok. Og Shafan leste den opp for kongen. 11 Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine. 12 Kongen ga ordre til Hilkia, presten, Ahikam, sønnen til Shafan, Akbor, sønnen til Mikaia, Shafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 13 Gå og rådspør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss, fordi våre fedre ikke har hørt på ordene i denne boken, for å gjøre alt som er skrevet angående oss. 14 Hilkia, presten, Ahikam, Akbor, Shafan og Asaja gikk til profetinnen Huldah, kona til Shallum, sønnen til Tikva, sønnen til Harhas, garderobeforvalteren. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. Og de snakket med henne. 15 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Fortell mannen som sendte dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest: 17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, har de vekket min vrede med alle sine gjerninger; derfor skal min vrede oppflammes mot dette stedet og ikke slukkes. 18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt: 19 Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren. 20 Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen. 1 Og kongen sendte bud, og de samlet alle de eldste fra Juda og Jerusalem til ham. 2 Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham, sammen med prestene, profetene og hele folket, både små og store, og han leste alle ordene i paktsboken som ble funnet i Herrens hus for dem. 3 Og kongen sto ved en søyle og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele hjertet og hele sjelen, og å oppfylle ordene i denne pakt som var skrevet i denne boken. Og hele folket sluttet seg til pakten. 4 Og kongen befalte Hilkia, ypperstepresten, og prestene av den andre orden, og dørvaktene, å ta ut av Herrens tempel alle karene som var laget for Baal, for Asjera og for all himmelens hær, og han brente dem utenfor Jerusalem på markene ved Kidron og førte asken til Betel. 5 Og han avsatte de avgudsdyrkende prestene, som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på haugene i byene rundt omkring i Juda og i området rundt Jerusalem, de som brente røkelse for Baal, for solen, månen, planetene og for all himmelens hær. 6 Og han tok ut Asjera fra Herrens hus, utenfor Jerusalem, til Kidronbekken, og brente den ved Kidronbekken, knuste den til pulver og spredte pulveret på gravene til vanlige folk. 7 Og han rev ned husene til de mannlige tempelprostituerte som lå ved siden av Herrens hus, der kvinnene vevde for Asjera. 8 Og han førte prestene fra Judeas byer og vanhelliget de høye stedene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beersheba, og rev ned de høye stedene ved inngangen til porten til Josva, guvernøren i byen, som lå til venstre ved byporten. 9 Prestene fra de høye stedene kom ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre. 10 Og han vanhelliget Tofet, som er i Hinnoms barnes dal, så ingen skulle sende sin sønn eller datter gjennom ilden til Molok. 11 Og han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen ved inngangen til Herrens hus, nær kammeret til hoffmannen Natan-Melek, som var i forstedene, og brente sol-vognene med ild. 12 Og de altrene som var på taket av Akas' øvre rom, som Judas konger hadde laget, og de altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, brøt kongen ned, og han kastet støvet fra dem i Kidronbekken. 13 Og han vanhelliget de høye stedene som lå øst for Jerusalem, på høyre side av ødeleggelsens fjell, som kong Salomo av Israel hadde bygget for Astarte, sidonernes avskyelighet, og for Kemosj, moabittenes avskyelighet, og for Milkom, ammonittenes avskyelighet. 14 Og han knuste de hellige steinene, og hogget ned orakeltrærne, og fylte deres steder med menneskebein. 15 Mer over brøt han ned alteret ved Betel og det høye stedet som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde laget, både alteret og det høye stedet, slo han i stykker, brente det høye stedet og malte det til pulver, og brente orakeltrærne. 16 Og da Josjia snudde seg, så han gravene som var der på fjellet, og han sendte bud og tok beinene ut av gravene og brente dem på alteret og dermed gjorde det urent, i samsvar med Herrens ord som Guds mann hadde forkynt da han sa disse ordene. 17 Så sa han: "Hva er det gravminnet jeg ser der?" Og mennene i byen fortalte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte disse tingene som du har gjort mot alteret i Betel." 18 Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria. 19 Alle husene på de høye stedene som var i Samarias byer, som Israels konger hadde laget for å vekke Herrens vrede, fjernet Josjia, og han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel. 20 Og han slo i hjel alle prestene for de høye stedene som var der på altrene, og brente menneskebein på dem, og vendte deretter tilbake til Jerusalem. 21 Og kongen befalte alt folket og sa: "Hold påsken til Herren deres Gud, som det er skrevet i denne pakts bok." 22 For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager, 23 men i det attende året av kong Josjia, da denne påsken ble holdt til Herren i Jerusalem. 24 I tillegg fjernet Josjia åndemanerne, trollmennene, avgudsbilder og alle de avskyeligheter som ble sett i Judas land og i Jerusalem, for å oppfylle lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia fant i Herrens hus. 25 Som ham var det ingen konge før ham, som vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, med hele sin sjel og med all sin makt, i henhold til hele Moseloven, og etter ham sto det heller ikke fram noen som var lik ham. 26 Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med. 27 Og Herren sa: "Jeg vil også fjerne Juda fra mitt ansikt, som jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har utvalgt, og det huset som jeg har sagt: Mitt navn skal være der." 28 Nå resten av Josjias gjerninger og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger? 29 I hans dager dro Farao Neko, Egypterkongen, opp mot den Assyriske kongen ved Eufrat-elven, og kong Josjia dro mot ham; men han drepte ham i Megiddo da han traff ham. 30 Og hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, og tok ham til Jerusalem, og begravet ham i sin egen grav. Og landets folk tok Joahaz, Josjias sønn, og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Sannelig, på Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, etter alt det han hadde gjort. 4 Og også på grunn av det uskyldige blodet han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, som Herren ikke ville tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 hans sønn Akas, hans sønn Hiskia, hans sønn Manasse, 14 hans sønn Amon, hans sønn Josjia. 15 Og sønnene til Josjia var, den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Hiskia sovnet inn med sine fedre, og de begravde ham i den fremste av gravene til Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. 2 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn. 3 For han bygde opp igjen de offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned, og han reiste altere for Baalene, laget lunder, tilba hele himmelens hær og tjente dem. 4 Han bygde også altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være for alltid. 5 Og han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot også sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal, og han drev med spådom, trolldom og heksekunst, han rådførte seg med dødningemanere og åndemanere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme. 7 Han satte et skåret bilde, avguden han hadde laget, i Guds hus, det huset som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Jeg vil ikke mer drive Israel ut av det landet jeg fastsatte for deres fedre, hvis de bare vil passe på å leve etter alt jeg har befalt dem, etter hele den lov, de forskrifter og bud som ble gitt ved Moses. 9 Men Manasse forførte Juda og innbyggerne i Jerusalem til å gjøre verre enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn. 10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de hørte ikke. 11 Derfor førte Herren over dem den assyriske kongens hærførere. De tok Manasse som fange blant tornebuskene, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon. 12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud. 14 Etter dette bygde han en mur utenfor Davids by, vest for Gihon i dalen, frem til fiskeporten. Han omsluttet Ofel og hevet den til en stor høyde. Han satte hærførere i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus, alle de altrene han hadde bygget på Herrens hus’ berg og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen. 16 Han reparerte Herrens alter og ofret fredsoffer og takkeoffer derpå, og han bød Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Men folket fortsatte fremdeles å ofre på offerhaugene, men bare til Herren deres Gud. 18 Resten av Manasses gjerninger, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, se, de er skrevet i Israels kongers krønike. 19 Hans bønn, og hvordan Gud hørte ham, alle hans synder og hans overtredelser, stedene hvor han bygde offerhaugene, satte opp lundene og de skårne bildene før han ydmyket seg, se, de er skrevet blant seernes ord. 20 Så sov Manasse med sine fedre, og de begravde ham i hans eget hus. Og hans sønn Amon ble konge etter ham. 21 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. 22 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. For Amon ofret til alle de skårne bildene som hans far Manasse hadde laget, og tjente dem. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik hans far Manasse hadde ydmyket seg. Amon syndet mer og mer. 24 Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus. 25 Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham. 1 Josia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte i sporene etter David, sin forfar, og vek ikke til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av sitt styre, mens han ennå var ung, begynte han å søke Gud, Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, asjerapålene, de utskårne bildene og de støpte bildene. 4 De rev ned Baal-altrene i hans nærvær; bildene som sto oppå dem, hogde han ned; asjerapålene, de utskårne og de støpte bildene knuste han til støv og spredte det over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente prestenes bein på altrene deres og renset Juda og Jerusalem. 6 Slik gjorde han også i byene Manasse, Efraim, Simeon og helt til Naftali, med hakkene rundt omkring. 7 Når han hadde revet ned altrene og asjerapålene, slått bildene til pulver og hogget ned alle avgudene i hele Israels land, vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av sitt styre, da han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, Azaljas sønn, Maaseja, byens guvernør, og Joa, sønn av Joakas, riksskriveren, for å reparere tempelet til Herren hans Gud. 9 Da de kom til Hilkia, ypperstepresten, overleverte de pengene som var blitt brakt inn i Guds hus, som levittene, dørvaktene, hadde samlet inn fra folkene i Manasse, Efraim og hele resten av Israel, samt fra hele Juda og Benjamin. De vendte tilbake til Jerusalem. 10 De ga pengene til de håndverkerne som hadde tilsyn med Herrens hus, og disse betalte arbeiderne som utførte arbeid i Herrens hus, for å reparere og sette huset i stand: 11 Håndverkerne og byggmestrene ga dem penger til å kjøpe tilhugget stein, tømmer til sammenføyninger og til gulvlegging av husene som Judas konger hadde ødelagt. 12 Mennene gjorde arbeidet trofast; tilsynsmenn over dem var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, Sakarja og Mesjullam, av Kehats sønner, som ledet fremdriften i arbeidet; og andre levitter som kunne spille på musikkinstrumenter. 13 De hadde også tilsyn med bærerne av byrder og hadde oppsyn over alle som arbeidet i en hvilken som helst tjeneste; blant levittene var det også skrivere, forvaltere og portvakter. 14 Da de tok ut pengene som var blitt brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia presten boken med Herrens lov som var gitt ved Moses. 15 Hilkia sa til Sjafan, skriveren: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan. 16 Sjafan brakte boken til kongen og rapporterte til ham: Alt som du har pålagt dine tjenere, gjør de. 17 De har samlet sammen pengene som ble funnet i Herrens hus, og overlevert dem til tilsynsmennene og arbeiderne. 18 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine. 20 Kongen befalte Hilkia, Akikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaia, en tjenestemann til kongen, og sa: 21 Gå for å spørre Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede, som er stor, er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å handle etter alt som er skrevet i denne boken. 22 Hilkia, og de som kongen hadde utpekt, gikk til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tikvath, sønn av Hasra, vokteren av garderoben (hun bodde i Jerusalem, i annen avdeling), og de talte med henne om dette. 23 Hun svarte dem: Slik sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg, 24 Dette sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette sted og over innbyggerne der, alle de forbannelsene som er nevnt i boken de har lest for Judas konge. 25 Fordi de har vendt seg bort fra meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle sine gjerninger, derfor skal min vrede utøses over dette sted og ikke slokkes. 26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt: 27 Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt overfor Herren, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle paktens ord som er skrevet i denne boken. 32 Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love det. Innbyggerne i Jerusalem handlet i samsvar med Guds pakt, deres fedres Gud. 33 Josia fjernet alle avguder fra alle landene som tilhørte Israel, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren, deres Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra å følge Herren, deres fedres Gud. 1 Dessuten feiret Josjia påsken for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Og han satte prestene til deres plikter og oppmuntret dem i tjenesten for Herrens hus. 3 Og han sa til levittene som underviste hele Israel, som var hellige for Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, sønn av David, Israels konge, bygde; den skal ikke lenger være en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Og gjør dere klare ifølge deres familier, etter deres grupper, i henhold til det som er skrevet av David, kongen av Israel, og som Salomo, hans sønn, skrev. 5 Og stå på det hellige sted etter inndelingen av familiene blant folkets fedre, og etter inndelingen av levittenes familier. 6 Så slakt påskelammet, helliggjør dere selv, og gjør brødrene deres klare, så de kan handle i henhold til Herrens ord formidlet gjennom Moses. 7 Og Josjia ga folket sauer og geiter fra flokken, alt til påskeofrene for alle som var til stede, til tallet tretti tusen, og tre tusen okser; disse var av kongens midler. 8 Og hans fyrster ga villig til folket, til prestene og levittene: Hilkia, Sakarja og Jehiel, ledere av Guds hus, ga til prestene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser til påskeofrene. 9 Kanan, Sjemaja og Netanel, hans brødre, samt Hasjabja, Je’iel og Josabad, ledere blant levittene, ga til levittene fem tusen småfe og fem hundre okser til påskeofrene. 10 Så forberedelsene til tjenesten ble gjort, og prestene sto på sine plasser, og levittene i sine grupper, i henhold til kongens befaling. 11 De slaktet påskelammet, og prestene stenket blodet fra deres hender, og levittene flådde dyrene. 12 Og de fjernet brennofferne for å kunne gi dem etter familienes inndelinger blant folket, for å ofre dem til Herren, som skrevet i Mosebok. Og slik gjorde de også med oksene. 13 De stekte påskelammet på ild etter forskriftene, men de hellige offergavene kokte de i gryter, kjeler og panner, og delte dem raskt ut til hele folket. 14 Etterpå gjorde de i stand for seg selv og for prestene, ettersom prestenes, Arons sønners, oppgaver var å ofre brennoffer og fett til kvelden; derfor gjorde levittene i stand for seg selv og for prestenes, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, var på sin plass etter befalingene fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer; portvaktene holdt til ved hver port, og de kunne ikke forlate tjenesten sin, for deres brødre, levittene, hadde gjort i stand for dem. 16 Så hele Herrens gudstjeneste ble forberedt den samme dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter etter kong Josjias befaling. 17 Og Israels barn som var til stede holdt påsken og det usyrede brøds høytid i syv dager. 18 Og det hadde ikke blitt holdt en slik påske i Israel siden Samuels, profetens, dager; ei heller hadde alle Israels konger holdt en påske som Josjia holdt, og prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem. 19 Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjering. 20 Etter alt dette, da Josjia hadde forberedt templet, kom Necho, kongen av Egypt, for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut mot ham. 21 Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg. 22 Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal. 23 Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret. 24 Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravet i en av sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene. 26 Nå, resten av Josjias gjerninger og hans godhet, i samsvar med det som var skrevet i Herrens lov, 27 og hans verk, både de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Herrens ord kom til ham i Joseas dager, sønn av Amon, konge av Juda, i det trettende året av hans regjeringstid. 3 Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.