Verse 12

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk King James

  Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Guds ord.

• o3-mini KJV Norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He did what was evil in the sight of the LORD his God, and he did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Chronicles.36.12", "source": "וַיַּ֣עַשׂ הָרַ֔ע בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו לֹ֣א נִכְנַ֗ע מִלִּפְנֵ֛י יִרְמְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא מִפִּ֥י יְהוָֽה׃", "text": "And *wayyaʿaś* *hāraʿ* in-eyes-of *yhwh* his-*ʾĕlōhîm* not *niknaʿ* from-before *yirmĕyāhû* the-*nābîʾ* from-mouth-of *yhwh*", "grammar": { "*wayyaʿaś*": "waw consecutive + Qal imperfect 3rd person masculine singular - and he did", "*hāraʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD", "*ʾĕlōhîm*": "masculine plural noun + 3rd person masculine singular suffix - his God", "*niknaʿ*": "Niphal perfect 3rd person masculine singular - he humbled himself", "*yirmĕyāhû*": "proper noun - Jeremiah", "*nābîʾ*": "masculine singular noun with definite article - the prophet", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD" }, "variants": { "*hāraʿ*": "the evil/wickedness/what was displeasing", "*niknaʿ*": "humbled himself/submitted/bowed down" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han gjorde det, som var ondt for Herrens hans Guds Øine, han ydmygede sig ikke for Jeremias, Prophetens, Ansigt, som talede af Herrens Mund.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he did evil in the sight of the LORD his God, and did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the mouth of the LORD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord.

• Coverdale Bible (1535)

  and dyd that which was euell in the sighte of the LORDE his God, and submytted not himselfe before the face of the prophet Ieremy, which spake out of the mouth of the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  And he did euill in the sight of the Lord his God, and humbled not himselfe before Ieremiah the Prophet at the commandement of the Lorde,

• Bishops' Bible (1568)

  And he dyd euyl in the sight of the Lord his God, and humbled not him selfe before Ieremia the prophete, at the mouth of the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  And he did [that which was] evil in the sight of the LORD his God, [and] humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of the LORD.

• Webster's Bible (1833)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and he doth the evil thing in the eyes of Jehovah his God, he hath not been humbled before Jeremiah the prophet `speaking' from the mouth of Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  and he did that which was evil in the sight of Jehovah his God; he humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  He did evil in the eyes of the Lord, and did not make himself low before Jeremiah the prophet who gave him the word of the Lord.

• World English Bible (2000)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  He did evil in the sight of the LORD his God. He did not humble himself before Jeremiah the prophet, the LORD’s spokesman.

Referenced Verses

• 2 Krøn 33:23 : 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik hans far Manasse hadde ydmyket seg. Amon syndet mer og mer.
• Jer 37:2-9 : 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Selemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: "Be nå for oss til Herren vår Gud." 4 Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Da rykket faraos hær ut fra Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte nyheten om dem, og dro bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær som er kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, til sitt eget land. 8 Og kaldeerne skal komme tilbake, kjempe mot denne byen, innta den, og sette den i brann. 9 Så sier Herren: Ikke bedrag dere selv ved å si, 'Kaldeerne skal forlate oss', for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare sårede menn sto igjen, skulle de reise seg, hver mann i sitt telt, og sette denne byen i brann. 11 Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær, 12 gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å ordne noen saker blant folket der. 13 Men da han var ved Benjamins port, var en vaktleder der, Irija, sønn av Selemja, sønn av Hananja, og han arresterte profeten Jeremia, og sa: "Du deserterer til kaldeerne." 14 Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene. 15 Høvdingene ble da vrede på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriverens Jonatans hus, for de hadde gjort det om til et fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i fengselsdungen og cellene der, ble han værende der mange dager. 17 Senere sendte kong Sidkia og lot ham hente ut, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: "Er det et ord fra Herren?" Og Jeremia sa: "Det er det; for du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd." 18 Deretter sa Jeremia til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort galt mot deg, eller mot dine tjenere, eller mot dette folket, at dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa, 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, eller mot dette land?' 20 Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der." 21 Da befalte kong Sidkia at de skulle sette Jeremia på vaktgården og at de skulle gi ham et brød daglig fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Slik ble Jeremia værende på vaktgården.
• Jer 38:14-28 : 14 Da sendte kong Sidkia etter profeten Jeremia og hentet ham til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg.» 15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?» 16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.» 17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus. 18 Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.» 19 Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.» 20 Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.» 21 Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette ordet Herren har vist meg: 22 «Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: ‘Dine nære venner har lurt deg og fått overtaket over deg. Føttene dine har sunket ned i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.’» 23 Så skal de føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke slippe unna deres hånd, men skal bli tatt i hendene til kongen av Babylon, og dette skal føre til at denne byen blir brent opp. 24 Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø. 25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’ 26 skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’» 27 Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent. 28 Og Jeremia ble værende i fengselsgården inntil den dagen Jerusalem ble tatt, og han var der da Jerusalem ble tatt.
• Dan 5:22-23 : 22 Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette; 23 Men du har opphøyet deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin i dem; og du har lovpriset gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
• Jak 4:10 : 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp.
• 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid.
• 2 Krøn 35:22 : 22 Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
• Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til ham og sa, 2 «Spør Herren for oss, ber vi, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil handle med oss i tråd med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.» 3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende tilbake krigsvåpnene som er i deres hender, som dere kjemper med mot kongen av Babylon og mot kaldeerne som beleirer dere utenfor murene, og jeg vil samle dem midt i byen. 5 Og jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, også i vrede, i harme, og i stor irritasjon. 6 Og jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere veien til livet og veien til døden. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal bli spart. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til skade, og ikke til gagn, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.
• Jer 27:12-28:17 : 12 Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, etter alle disse ordene, og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, og lev. 13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon? 14 Derfor skal dere ikke høre på ordene fra profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon: for de profeterer løgn for dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn; slik at jeg kan drive dere ut, og dere går til grunne, dere og profetene som profeterer for dere. 16 Jeg talte også til prestene og hele folket, og sa: Så sier Herren: Ikke hør på ordene av deres profeter som profeterer til dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bringes tilbake fra Babylon; for de profeterer løgn for dere. 17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde? 18 Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem da nå be til Herren, hærskarenes Gud, at de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke blir ført til Babylon. 19 For slik sier Herren, hærskarenes Gud, angående søylene, havet, basene og resten av karene som fremdeles er i denne byen, 20 som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok med seg da han førte bort Jekonja, sønn av Jehojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, og alle de edle i Juda og Jerusalem; 21 Ja, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, angående de karene som fremdeles er i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem; 22 De skal bli ført til Babylon, og der skal de være inntil den dagen jeg besøker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp igjen og gjenopprette dem til dette stedet. 1 Og det skjedde samme år, i begynnelsen av Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, i det fjerde året og den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i prestenes og alle folkets nærvær, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt kongen av Babylons åk. 3 Innen to hele år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok bort herfra og førte til Babylon: 4 Og jeg vil bringe tilbake til dette stedet Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, sammen med alle fangene fra Juda som gikk til Babylon, sier Herren: for jeg vil bryte kongen av Babylons åk. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i prestenes og alle folkets nærvær som sto i Herrens hus, 6 Selv sa profeten Jeremia: Amen, måtte Herren gjøre slik; måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, å bringe tilbake karene fra Herrens hus og alle som er bortført som fanger fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler for dine ører og for hele folkets ører: 8 Profetene som var før meg og før deg i gamle dager, profeterte både mot mange land og mot store riker, om krig, om ondskap og om pest. 9 Den profeten som profeterer om fred, når profetens ord blir oppfylt, da skal det bli kjent at Herren virkelig har sendt ham. 10 Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias' hals og brøt det av. 11 Og Hananja talte i hele folkets nærvær og sa: Så sier Herren: Slik vil jeg bryte Nebukadnesars åk, kongen av Babylon, av halsen på alle folkeslagene innen to hele år. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Deretter kom Herrens ord til profeten Jeremia, etter at Hananja hadde brutt åket av Jeremias' hals, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt treåker av tre, men du skal lage treåker av jern. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et åk av jern på nakken til disse folkene, så de kan tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja; Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate: dette året skal du dø, fordi du har lært opprør mot Herren. 17 Så døde profeten Hananja samme år, i den syvende måneden.
• Jer 34:2-9 : 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke unnslippe hans hånd, men du skal sikkert bli tatt og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon. 4 Men hør ordet fra Herren, Sidkia, kongen av Juda; Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet, 5 men du skal dø i fred. Som det ble brent røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne det for deg; og de skal sørge over deg og si: Akk, herre! For jeg har forkynt dette ordet, sier Herren. 6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem. 7 Da den babylonske kongens hær kjempet mot Jerusalem, og mot alle gjenværende byer i Juda, mot Lakis og mot Aseka; for disse befestede byene var de eneste som gjenstod av Judas byer. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med alle folket som var i Jerusalem, for å erklære frihet for dem. 9 At enhver skulle la sin tjener, og enhver sin tjenestepike, som var en hebreer eller en hebreerinne, gå fri; at ingen skulle tjene seg av dem, av en jødisk bror. 10 Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå. 11 Men etterpå vendte de seg om og fikk tjenerne og tjenestepikene, som de hadde latt gå fri, til å komme tilbake, og tvang dem til å være tjenere og tjenestepiker igjen. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren, som sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa, 14 Ved slutten av syv år skal hver mann la sin bror, en hebreer, som har blitt solgt til deg, gå fri. Etter at han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke øret mot meg. 15 Og dere hadde nå snudd og gjort det som var rett i mine øyne ved å erklære frihet for hver mann til sin neste; og dere hadde inngått en pakt foran meg i huset som er kalt ved mitt navn. 16 Men dere snudde om og forurenset mitt navn, og fikk hver mann sin tjener, og hver mann sin tjenestepike, som dere hadde latt gå fri etter deres ønske, til å komme tilbake, og tvang dem til å være tjenere og tjenestepiker for dere. 17 Derfor sier Herren: Dere har ikke lyttet til meg når det gjelder å erklære frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, jeg erklærer en frihet for dere, sier Herren, frihet for sverdet, pesten og hungersnøden; og jeg vil gjøre at dere blir spredt til alle jordens riker. 18 Og jeg vil gi de mennene som har brutt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de hadde inngått foran meg, da de delte kalven i to og gikk mellom delene av den, 19 Fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene og alt folkets land, som gikk mellom delene av kalven. 20 Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv; og deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på den babylonske kongens hær, som er dratt bort fra dere. 22 Se, jeg vil gi kommando, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, erobre den, og brenne den med ild. Og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark uten innbygger.
• 2 Mos 10:3 : 3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
• 2 Krøn 32:26 : 26 Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
• 2 Krøn 33:12 : 12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
• 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn, og hvordan Gud hørte ham, alle hans synder og hans overtredelser, stedene hvor han bygde offerhaugene, satte opp lundene og de skårne bildene før han ydmyket seg, se, de er skrevet blant seernes ord.