Verse 18

Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Klag 1:16-17 : 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant. 17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
  • Klag 5:17 : 17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Jer 6:24 : 24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
  • Jer 10:19-22 : 19 Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den. 20 Min bolig er ødelagt, og alle mine snorer er revet i stykker: mine barn er forlatt av meg, og de er ikke lenger her: det er ingen igjen til å reise mitt telt og sette opp mine tepper. 21 For hyrdene er blitt ufornuftige, og har ikke søkt Herren: derfor skal de ikke lykkes, og hele flokken deres skal spres. 22 Se, støyen av en nyhet har kommet, og en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, en bolig for drager.
  • Job 7:13-14 : 13 Når jeg sier: Mitt leie skal trøste meg, min seng skal lindre min klage; 14 Da skremmer du meg med drømmer, og fyller meg med redsel gjennom syner.
  • Dan 10:16-17 : 16 Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke. 17 Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
  • Hab 3:16 : 16 Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.