Verse 18

Herren straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kor 11:32 : 32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
  • 2 Kor 6:9 : 9 som ukjente, men likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som de som tuktes, men ikke blir drept;
  • Job 5:17-18 : 17 Se, lykkelig er den mann som Gud refser; derfor forakt ikke Den Allmek­tiges tukt: 18 For han sårer, men forbinder, han slår, og hans hender læger.
  • Job 33:16-30 : 16 Da åpner han menneskenes ører og forsegler deres undervisning, 17 For at han kan avvende mennesket fra hans hensikt, og skjule stolthet fra mennesket. 18 Han holder hans sjel tilbake fra graven, og hans liv fra å gå til grunne ved sverdet. 19 Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og med sterke smerter i sine mange ben: 20 Sånn at hans liv avskyr brød, og hans sjel lekker mat. 21 Hans kropp fortæres bort, så den nesten ikke kan sees; og hans ben, som ikke var sett, stikker frem. 22 Ja, hans sjel nærmer seg graven, og hans liv går til ødeleggerne. 23 Hvis det finnes en budbringer hos ham, en tolk, en blant tusen, for å vise mennesket hans rettskaffenhet, 24 Da er han nådig mot ham og sier, Frels ham fra å gå ned i graven: Jeg har funnet en løsepenger. 25 Hans kropp skal bli friskere enn et barns: han skal vende tilbake til sin ungdoms dager. 26 Han skal be til Gud, og han vil være nådig mot ham: og han skal se hans ansikt med glede, for han vil gi mennesket hans rettferdighet. 27 Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet, og vendt det som var rett, og det gav meg ikke noe; 28 Han vil redde hans sjel fra å gå ned i graven, og hans liv skal se lyset. 29 Se, alt dette gjør Gud ofte med mennesket, 30 For å bringe hans sjel tilbake fra graven, for å opplyses med de levendes lys.
  • Sal 66:10-12 : 10 For du, Gud, har prøvd oss; du har renset oss som sølv renses. 11 Du førte oss inn i nettet; du la en byrde på vår rygg. 12 Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
  • Sal 94:12-13 : 12 Salig er den mann som du tukter, Herre, og lærer ved din lov; 13 for at du kan gi ham hvile fra ulykkens dager, inntil en grav er gravd for de onde.
  • Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og la ikke hans tilrettevisning trette deg. 12 For Herren tukter den han elsker, som en far sin sønn som han har glede i.
  • Jona 2:6 : 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fortsetter å befri oss: i ham stoler vi på at han også vil befri oss; 11 Dere, som hjelper til gjennom deres bønner for oss, slik at mange kan gi takk for den nåde vi har fått gjennom mange menneskers bønner.
  • 2 Sam 12:10 : 10 Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
  • 2 Sam 13:1-9 : 1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne. 2 Amnon ble så plaget av forelskelsen at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru. Det virket umulig for Amnon å gjøre noe med dette. 3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget slu mann. 4 Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster. 5 Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd. 6 Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd. 7 David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham. 8 Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå syk. Hun tok mel, knadde det, laget kaker rett foran ham og bakte dem. 9 Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut. 10 Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret. 11 Da hun kom nær ham med maten, grep han tak i henne og sa: Kom, legg deg med meg, min søster. 12 Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen. 13 Hvor skulle jeg da gjøre av min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg. 14 Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne. 15 Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå! 16 Hun svarte ham: Å sende meg bort slik er en større ondskap enn det du allerede har gjort mot meg! Men han ville ikke høre. 17 Han kalte på sin tjener og sa: Sett denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne. 18 Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for med slike klær pleide de kongelige jomfruer å være kledd. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne. 19 Tamar strødde aske over hodet sitt, rev opp den fargede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende bort. 20 Hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært med deg? Ikke si noe, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus. 21 Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint. 22 Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar. 23 Etter to hele år hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, som er nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner. 24 Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener. 25 Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet. 26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg? 27 Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham. 28 Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige. 29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet. 30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake. 31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker. 32 Da svarte Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død, og dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket hans søster Tamar. 33 Derfor, min herre konge, ta det ikke så tungt, for bare Amnon er død. 34 Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug. 35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa. 36 Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert. 37 Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag. 38 Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år. 39 Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
  • 2 Sam 16:1-9 : 1 Da David hadde kommet litt forbi toppen av høyden, se, møtte Siba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler med sal, og på dem var det to hundre brød, hundre drueklaser, hundre sommelfrukter og en flaske vin. 2 Kongen sa til Siba: «Hva betyr dette?» Og Siba svarte: «Esler er til kongens husstand som skal ri på; brødet og sommelfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er til de som er svake i ødemarken, så de kan drikke.» 3 Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.» 4 Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.» 5 Da kong David kom til Bahurim, se, kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus, som het Sjimei, sønn av Gera. Han kom frem og forbannet mens han gikk. 6 Han kastet steiner etter David og etter alle kongens tjenere. Hele folket og alle de mektige menn var på Davids høyre og venstre side. 7 Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann. 8 Herren har gjengjeldt deg for all blodsutgytelsen av Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.» 9 Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.» 10 Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?» 11 David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham. 12 Kanskje vil Herren se på min lidelse, og Herren vil gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.» 13 Da David og mennene hans dro videre på veien, gikk Sjimei langs høyden rett overfor ham, forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv. 14 Kongen og alle folket som var med ham, kom slitne fram og fikk hvile der. 15 Og Absalom og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham. 16 Da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: «Gud frelse kongen, Gud frelse kongen!» 17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?» 18 Hushai svarte Absalom: «Nei; men den Herren og dette folket og alle Israels menn velger, med ham vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.» 19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.» 20 Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.» 21 Akitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har forlatt for å passe huset; og hele Israel skal høre at du er foraktet av din far, og da skal hendene til alle som er med deg bli sterke.» 22 Så satte de opp et telt for Absalom på husets tak; og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i synet av hele Israel. 23 Og rådet fra Akitofel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel. Slik var alle Akitofels råd både hos David og hos Absalom.
  • Hebr 12:10-11 : 10 For de tukter oss en kort tid etter sin egen vilje; men han for vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som blir trent ved den, rettferdighetens fredelige frukt.