Intet svar i nød

Verse 1

Kall nå, om det finnes noen som vil svare deg; til hvilken av de hellige vil du vende deg?

Verse 2

For vrede dreper den tåpelige, og misunnelse tar livet av den enfoldige.

Dårens skjebne

Verse 3

Jeg har sett de dumme slå rot, men plutselig forbannet jeg deres bolig.

Verse 4

Deres barn er langt fra trygghet, de blir knust i porten, og det finnes ingen som redder dem.

Verse 5

De sultne spiser opp deres avling, selv fra tornene, og røveren sluker deres rikdom.

Urettens opphav

Verse 6

Selv om nød ikke kommer fra støvet, og lidelse ikke spirer fra jorden,

Verse 7

blir mennesket født til trengsler, lik gnister som flyr oppover.

Vend deg til Gud

Verse 8

Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak:

Verse 9

Han som gjør store og ufattelige ting; vidunderlige gjerninger uten tall:

Verse 10

Han som gir regn over jorden og sender vann over markene:

Guds storhet og frelse

Verse 11

For å løfte de lave opp, slik at de som sørger kan bli opphøyet til trygghet.

Verse 12

Han forhindrer de listiges planer, slik at deres hender ikke kan utføre sine hensikter.

Verse 13

Han fanger de kloke i deres egen list, og de vranges råd får en brå ende.

Verse 14

De møter mørke om dagen og famler som i natten midt på dagen.

Verse 15

Men han redder den fattige fra sverdet, fra deres munn, og fra den mektiges hånd.

Verse 16

Så den fattige har håp, og urettferdigheten må tie.

Guds tukt og helbredelse

Verse 17

Se, lykkelig er den mann som Gud refser; derfor forakt ikke Den Allmek­tiges tukt:

Verse 18

For han sårer, men forbinder, han slår, og hans hender læger.

Guds beskyttelse i trengsel

Verse 19

Han skal fri deg fra seks trengsler, ja, i syv skal intet ondt ramme deg.

Verse 20

I hungersnød skal han løskjøpe deg fra døden, og i krig fra sverdet.

Verse 21

Du skal skjules for tunge­smerten, og du skal ikke frykte ødeleggelse når den kommer.

Verse 22

Ved ødeleggelse og hungersnød skal du le; du skal ikke frykte jordens ville dyr.

Fred og trygghet i Gud

Verse 23

For du skal ha pakt med markens steiner, og markens dyr skal være i fred med deg.

Verse 24

Og du skal vite at din bolig er trygg; du skal besøke ditt hjem og ikke synde.

Velsignet livsløp

Verse 25

Du skal vite at din slekt skal bli stor, og dine etterkommere som gresset på jorden.

Verse 26

Du skal komme til din grav i moden alder, som en kornbånd som høstes inn i sin tid.

Visdommen i å lytte

Verse 27

Se, dette har vi gransket, slik er det; hør det, og vit det for ditt eget beste.