Verse 1

Deretter snudde jeg meg, løftet blikket og så, og se, en flygende skriftrull.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 8:1 : 1 Herren sa også til meg: Ta en stor skriftrull og skriv med et vanlig menneskes penn om Mahershalalhashbaz.
  • Jer 36:1-6 : 1 I det fjerde året av Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, som sa: 2 Ta deg en bokrull og skriv ned alle ordene jeg har talt til deg mot Israel, mot Juda og mot alle nasjonene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, fra Josias dager til denne dag. 3 Kanskje Juda hus vil høre om alt det vonde jeg har tenkt å gjøre mot dem, slik at hver enkelt kan vende tilbake fra sin onde vei, og jeg kan tilgi deres misgjerning og synd. 4 Da kalte Jeremia på Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned, etter det Jeremia dikterte, alle ordene som Herren hadde talt til ham, i en bokrull. 5 Og Jeremia befalte Baruk: "Jeg er forhindret og kan ikke gå inn i Herrens hus. 6 Gå derfor du og les fra bokrullen som du skrev etter min munn, Herrens ord, for folket i Herrens hus på fastedagen. Du skal også lese dem for hele Juda som kommer fra sine byer.
  • Jer 36:20-24 : 20 De gikk inn til kongen i forgården, men de la bokrullen i kammeret til Elishama skriveren, og fortalte alle ordene for kongen. 21 Så sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den ut av kammeret til Elishama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle høvdingene som stod ved siden av kongen. 22 Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham. 23 Når Jehudi hadde lest tre eller fire sider, kuttet han dem med en kniv og kastet dem på ilden som var i ildstedet, til hele bokrullen var oppbrent av ilden. 24 Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Jer 36:27-32 : 27 Så kom Herrens ord til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med ordene som Baruk hadde skrevet, etter Jeremias diktat, som sa: 28 Ta nå en annen bokrull og skriv i den alle de opprinnelige ordene som var i den første bokrullen, som Jojakim, kongen av Juda, har brent. 29 Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den, at kongen av Babylon sikkert vil komme og ødelegge dette landet og få både mennesker og dyr til å forsvinne? 30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Han skal ikke ha noen som sitter på Davids trone, og hans døde kropp skal bli kastet ut om dagen til varmen og om natten til frosten. 31 Jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; og jeg vil bringe over dem og over Jerusalems innbyggere og over mennene i Juda alt det onde jeg har uttalt mot dem, men de lyttet ikke. 32 Så tok Jeremia en annen bokrull og ga den til Baruk skriveren, Nerias sønn, som skrev ned i den, etter Jeremias diktat, alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og det ble lagt til mange lignende ord i tillegg.
  • Esek 2:9-9 : 9 Da jeg så opp, se, en hånd var strakt ut til meg; og der var en bokrull. 10 Og han bredte den ut foran meg; den var skrevet på både forsiden og baksiden, og det sto skrevet klagesanger, sukk og verop.
  • Sak 5:2 : 2 Og han sa til meg, Hva ser du? Jeg svarte, Jeg ser en flygende skriftrull; lengden er tjue alen, og bredden er ti alen.
  • Åp 5:1-9 : 1 Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bok, skrevet inni og på baksiden, forseglet med sju segl. 2 Og jeg så en mektig engel som ropte ut med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? 3 Og ingen i himmelen, på jorden eller under jorden var i stand til å åpne boken eller se i den. 4 Og jeg gråt mye fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5 Men en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret slik at han kan åpne boken og de sju seglene på den. 6 Og jeg så, midt foran tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, sto et Lam som hadde blitt slaktet, med sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder utsendt over hele jorden. 7 Og han kom og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen. 8 Og da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet, hver med harper og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner. 9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra alle stammer, språk, folk og nasjoner. 10 Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden. 11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange engler rundt tronen, skapningene og de eldste, og antallet av dem var titusener ganger titusener, og tusenvis av tusen. 12 De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse. 13 Og hver skapning i himmelen, på jorden, under jorden, og i havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Velsignelse, ære, herlighet og makt tilkommer han som sitter på tronen, og Lammet, i all evighet. 14 Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste kastet seg ned og tilba han som lever i evighet.
  • Åp 10:2 : 2 Og han hadde en liten bok åpen i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
  • Åp 10:8-9 : 8 Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte til meg igjen, og sa: Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden. 9 Og jeg gikk til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta den og spis den opp; den skal gjøre din mage bitter, men i munnen din skal den være søt som honning. 10 Og jeg tok den lille boken ut av engelens hånd og spiste den opp; og den var i min munn søt som honning. Men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter. 11 Og han sa til meg: Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger.