Verse 7

Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• o3-mini KJV Norsk

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• King James Version 1611 (Original)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 Hvis dere bryter pakten med Herren deres Gud som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og dere vil fort gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trelldommens hus.
• Neh 9:26 : 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner.
• Sal 106:35-41 : 35 men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset av blod. 39 De ble skitnet til av sine gjerninger og opptredde utuktig med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på nasjonene; de som hatet dem, hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 De er som en palme, formet og stum: de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre ondt, heller ikke kan de gjøre godt.
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av en mor: 3 De drev hor i Egypt, de drev hor i sin ungdom; der ble deres bryster trykket, og der ble deres jomfruelighet rørt. 4 Og deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster: de ble mine og fødte sønner og døtre. Når det gjelder deres navn, er Samaria Ohola, og Jerusalem Oholiba. 5 Ohola, mens hun tilhørte meg, drev hor og lengtet etter sine elskere, assyrerne, hennes naboer, 6 kledd i blått, høvdinger og ledere, alle attraktive unge menn, ryttere på hester. 7 Hun gav sin urenhet til dem, de beste mennene i Assyria, og enhver hun lengtet etter, med alle deres avguder besmittet hun seg. 8 Hun opphørte ikke med urenheten sin fra Egypts dager; for i hennes ungdom lå de med henne, og de røret hennes jomfruelighet, og de øste ut sin urenhet over henne. 9 Derfor overgav jeg henne i hendene til hennes elskere, i hendene til assyrerne som hun lengtet etter. 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og hennes døtre, og henne drepte de med sverdet. Hun ble til et ordtak blant kvinnene, for de utførte straff over henne. 11 Og hennes søster Oholiba så dette, men hun var enda verre i sin lengsel enn henne, og i sin urenhet, som var verre enn søsterens urenhet. 12 Hun lengtet etter assyrerne, høvdinger og ledere, hennes naboer, kledd i praktfulle klær, ryttere på hester, alle attraktive unge menn. 13 Jeg så at hun var blitt besmittet; de tok begge samme vei. 14 Hun økte også sin urenhet ved å se menn avbildet på veggen, bilder av kaldeerne malt med karmosinrødt, 15 omgitt med belter om lenderne, med flytende turbaner på hodene, alle som høvdinger til å betrakte, etter likheten av babylonerne i Kaldea, fødestedet deres. 16 Så snart hun så dem, lengtet hun etter dem, og hun sendte budbringere til dem i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, dere Israels barn; for Herren har en strid med dem som bor i landet, fordi det ikke finnes sannhet, ingen godhet, og ingen kunnskap om Gud i landet. 2 Det er bare banning og brudd på troen, drap, tyveri og utroskap; de bryter fram, og blod berører blod. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal forsvinne.
• Hos 8:5-9 : 5 Din kalv er vraket, Samaria; min vrede er tent mot dem: hvor lenge vil det vare før de oppnår uskyld? 6 For også dette er fra Israel; det er håndverkerens verk, og det er ingen gud; ja, Samarias kalv skal knuses. 7 For de sår vind, og de skal høste storm: han har ingen stående korn; strået skal ikke gi mel; og om det gir, skal fremmede sluke det. 8 Israel er oppslukt: nå er de blant nasjonene som et kar ingen har glede av. 9 For de har dratt til Assyria, som et vill esel alene: Efraim har leid seg elskere. 10 Ja, selv om de leier blant nasjonene, vil jeg likevel samle dem; og de begynner å bli redusert på grunn av kongens byrde. 11 For Efraim har økt antallet av altere til synd, alterne har blitt til synd for ham. 12 Jeg skrev for ham de titusen ting av min lov, men de blir regnet som noe fremmed. 13 Når det gjelder ofrene mine, ofrer de kjøtt og eter det; men Herren godtar dem ikke: nå vil han minnes deres ondskap og straffe deres synder; de skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget slott; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende ild over hans byer, og den skal fortære hans slott.
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove hos dine fedre. Dette folket vil stå opp og gå hore etter de fremmede gudene i landet der de går for å være blant dem, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har laget med dem. 17 Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere helt forderve dere selv og vende dere bort fra den veien jeg har befalt dere, og ondt skal ramme dere i de sidste dager fordi dere gjør det onde i Herrens øyne og egger ham til vrede ved deres henders verk.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket: du er blitt fet, fyldig og glatt; da forlot han Gud som skapte ham, og ringeaktet Klippen til sin frelse. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede. 17 De ofret til demoner, som ikke er Gud, til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig kom opp, som deres fedre ikke fryktet. 18 Du glemte Klippen som fødte deg, og glemte Gud som ga deg liv. 19 Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en meget fordervet generasjon, barn i hvem det ikke er trofasthet. 21 De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud; de har vekket min vrede med deres tomhet; og jeg vil vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til vrede med en uforstandig nasjon. 22 For en ild er opptent i min vrede, og brenner til den laveste dødsrike, og fortærer jorden med sin grøde, og tenner fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil hoppe ulykker på dem; jeg vil bruke mine piler på dem: 24 De skal konsumere av sult, og fortæres av brennende hete og bitter ødeleggelse; jeg vil sende dyrenes tenner mot dem, med krypede dyrs gift av støvet. 25 Utenfor skal sverdet tære, og inne skal skrekken det; det vil ramme både unge menn og kvinner, barnet og den gråhårede mann. 26 Jeg sa, jeg ville spre dem langt bort, jeg ville gjøre at minnet om dem opphørte blant mennesker; 27 Hvis jeg ikke fryktet fiendenes provokasjon, så deres motstandere ikke bedømmer feil, og sier: Vår hånd er opphøyet, og Herren har ikke gjort alt dette. 28 For de er en nasjon uten råd, og det er ingen forstand i dem. 29 Å, om de var kloke, at de forsto dette, at de ville tenke på deres siste ende! 30 Hvordan skulle én forfølge tusen, og to få titusen til å flykte, hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, selv våre fiender er dommere. 32 For deres vintre er fra Sodomas vintre, og fra Gommoras marker; deres druer er giftige druer, deres drueklaser er bitre. 33 Deres vin er slangens gift, og den grusomme venen fra aspen. 34 Er ikke dette oppbevart hos meg, forseglet blant mine skatter? 35 Hevnen er min, og gjengjeldelsen, på den tid deres fot skal gli: For dagen for deres ulykke er nær, og de kommende hendelser vil komme raskt. 36 For Herren vil dømme sitt folk, og angre for sine tjenere; når han ser at deres makt er borte, og det ikke er noen igjen, lukket inne eller løs. 37 Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen som de søkte tilflukt i; 38 som spiste fettet av deres ofre, og drakk vinen fra deres drikkoffer? La dem reise seg og hjelpe dere, la dem være deres vern. 39 Se nå at jeg, selv jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper, og jeg gjør levende; Jeg sårer, og jeg leger; og det er ingen som kan befri fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd til himmelen, og sier: Som jeg lever til evig tid, 41 Hvis jeg skjerper mitt glitrende sverd, og min hånd griper dommen; jeg vil gi gjengjeld til mine motstandere, og vil hevne dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler druknet med blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt; med blodet av drepte og fanger, fra fiendens leders hode. 43 Juble, alle nasjoner, med hans folk: For han vil hevne blodet av sine tjenere, og vil gjengjelde seg mot sine fiender, og vil sone for sitt land, for sitt folk. 44 Moses kom og talte alle ordene i denne sangen i folkets ører, han og Hosea, Nuns sønn. 45 Moses avsluttet å tale alle disse ordene til hele Israel; 46 Og han sa til dem: Vend deres hjerte til alle ordene som jeg vitner for dere i dag, som dere skal befale deres barn å følge, alle ordene i denne loven. 47 For det er ikke noe forgjeves for dere; fordi det er deres liv, og ved dette skal dere forlenge deres dager i landet dere skal krysse Jordan for å besitte det. 48 Og Herren talte til Moses denne samme dag, og sa: 49 Gå opp på dette fjellet av Abarim, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som er overfor Jeriko; og se Kanaans land, som jeg gir til Israels barn som eiendom. 50 Og dø på fjellet som du går opp på, og bli samlet til ditt folk, som Aron din bror døde på Hor-fjellet, og ble samlet til sitt folk: 51 fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj, i ødemarken av Sin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn. 52 For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn der, til landet jeg gir Israels barn.
• Dom 2:14-17 : 14 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han overga dem i røveres hender som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender omkring, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød. 16 Da reiste Herren opp dommere, som frelste dem fra røverne. 17 Men de hørte ikke på sine dommere; for de gikk bort etter andre guder og bøyde seg for dem: de vek raskt bort fra den vei deres fedre hadde vandret, de som hadde fulgt Herrens bud; men de gjorde det ikke.
• Dom 6:10 : 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
• 1 Kong 11:4 : 4 Da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort etter andre guder; og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han levde i de samme syndene som sin far før ham; hjertet hans var ikke helt overfor Herren sin Gud, slik Davids hjerte var.
• 2 Kong 16:2 : 2 Ahas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik som David, hans far.
• 2 Kong 17:35 : 35 Med hvem Herren hadde gjort en pakt, og befalt dem og sagt: Dere skal ikke frykte andre guder, eller tilbe dem, eller tjene dem, eller ofre til dem.
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i elleve år i Jerusalem, og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Dessuten forbrøt alle prestenes ledere og folket seg meget grovt ved alle nasjonenes avskyeligheter, og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.» 16 «Løft staven din og strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.» 17 «Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, over hans vogner og ryttere.» 18 «Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har fått ære over Farao, hans vogner og hans ryttere.» 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Og skystøtten foran dem flyttet seg og stod bak dem, 20 og den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var der med mørke, men ga lys om natten. Så den ene kom ikke nær den andre hele natten. 21 Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt. 22 Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem, og gikk etter dem inn i midten av havet med alle Faraos hester, vogner og ryttere. 24 I morgenvakten så Herren ned på egyptenes hær fra ildstøtten og skyen, og forvirret egypternes hær. 25 Og han fjernet hjulene fra deres vogner, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.» 26 Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.» 27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin fulle styrke. Egypterne flyktet mot det, og Herren kastet egypterne inn i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem. Ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet; og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde ved sjøbredden.