2 Samuelsbok 14:33
Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
So Joab went to the king and told him this. Then the king summoned Absalom, who came to the king and bowed himself down with his face to the ground before him. And the king kissed Absalom.
Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Og Joab gik ind til Kongen og gav ham det tilkjende, og han kaldte ad Absalom, og han kom ind til Kongen, og han nedbøiede sig paa sit Ansigt til Jorden for Kongens Ansigt, og Kongen kyssede Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da kongen kalte på Absalom, kom han til kongen, kastet seg ned med ansiktet mot bakken for kongen, og kongen kysset Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
And Ioab wente in to the kynge, and tolde him. And he called Absalom, to come in to the kynge, and he worshipped vpon his face to the grounge before the kynge. And the kynge kyssed Absalom.
Then Ioab came to the King, & told him: & he called for Absalom, who came to the King, and bowed himselfe to the grounde on his face before the King, and the King kissed Absalom.
And so Ioab came to the king, and tolde him: Which when he had sent for Absalom, he came to the king, and fel to the ground on his face before him, and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
And Joab cometh unto the king, and declareth `it' to him, and he calleth unto Absalom, and he cometh unto the king, and boweth himself to him, on his face, to the earth, before the king, and the king giveth a kiss to Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab went to the king and said these words to him: and when the king had sent for him, Absalom came, and went down on his face on the earth before the king: and the king gave him a kiss.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab went to the king and informed him. The king summoned Absalom, and he came to the king. Absalom bowed down before the king with his face toward the ground and the king kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn som skulle løpe foran ham.
2Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
3Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
4Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, strakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
7Og etter førti år sa Absalom til kongen: "La meg dra og holde mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron."
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot bakken og tilba, og han velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde hos deg, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners ønske.»
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og han førte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotens såle til hodets krone var det ingen feil på ham.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
1Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
4Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
24Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
24David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
33Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
14Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom og slo ham og drepte ham.
5Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
35Og Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, slik er det.
36Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
38Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
39Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til med deg, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
24Joab kom da til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du latt ham dra, slik at han er sluppet unna?»
15Absalom og alle folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
28Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.
13Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
41Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.
37Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen da Absalom kom til Jerusalem.
22Så slo de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
9Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
10En mann så det og sa det til Joab og sa, Se, jeg så Absalom henge i en eik.
10Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
30Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
9Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: "Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: 'Absalom er konge i Hebron.'"