Verse 34

La ham ta sin stav bort fra meg, og la ikke hans redsel gjøre meg redd;

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 39:10 : 10 Fjern ditt slag fra meg; jeg er knust av støtet fra din hånd.
  • Job 33:7 : 7 Se, min frykt skal ikke skremme deg, heller ikke skal min hånd tynge deg.
  • Job 13:11 : 11 Vil ikke hans majestet gjøre dere redde, og hans frykt falle over dere?
  • Job 13:20-22 : 20 Bare ikke gjør to ting mot meg, da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt: 21 Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din frykt gjøre meg redd. 22 Da kall du, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar meg.
  • Job 23:15 : 15 Derfor er jeg urolig ved hans nærvær; Når jeg tenker på det, er jeg redd for ham.
  • Job 29:2-9 : 2 Å, om jeg var som i de gamle månedene, som i de dager da Gud våket over meg; 3 Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket; 4 Som i de beste av mine dager, da Guds vennskap var over mitt telt; 5 Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg; 6 Da mine skritt ble vasket i smør, og fjellet lot meg flyte strømmer av olje! 7 Da jeg gikk til byens port, der jeg gjorde i stand mitt sete på torget, 8 De unge mennene så meg og gjemte seg, og de gamle reiste seg og stod opp; 9 Fyrstene avstod fra å snakke og la hånden på munnen; 10 De edle sine stemmer ble tause, og deres tunge klebet seg til ganen. 11 For når øret hørte meg, så velsignet det meg; og når øyet så meg, vitnet det for meg: 12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte, også den farløse som ingen hadde til å hjelpe ham. 13 Velsignelsen fra den som var i ferd med å omkomme kom over meg; og jeg fikk enkers hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg med rettferdighet, og den kledde meg: Min rettferdighet var som en kappe og en krone. 15 Jeg var øyne for de blinde, og føtter var jeg for de halte. 16 Jeg var en far for de trengende: og saken til den jeg ikke kjente, søkte jeg opp. 17 Og jeg brøt de urettferdiges kjever, og reddet byttet fra hans tenner. 18 Så sa jeg, jeg skal dø i mitt rede, og jeg vil mangedoble mine dager som sanden: 19 Min rot sprer seg til vannene, og duggen blir liggende over min gren om natten; 20 Min ære er frisk i meg, og min bue blir fornyet i min hånd. 21 Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd. 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale dryppet på dem. 23 Og de ventet på meg som på regn; og de åpnet sin munn så bredt som for det sene regnet. 24 Jeg smilte til dem når de manglet selvtillit; og de slo ikke mitt ansikts lys ned. 25 Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge i hæren, som en som trøster de sørgende.
  • Job 31:23 : 23 For en ulykke fra Gud er en redsel for meg, og på grunn av hans majestet kan jeg intet gjøre.
  • Job 37:1 : 1 Ja, ved dette skjelver mitt hjerte og slår over sin plass.
  • Sal 90:11 : 11 Hvem kjenner styrken i din vrede og din harme etter den ærefrykt som tilkommer deg?