Verse 52

Jeg har husket dine lover fra gammelt av, Herre, og trøstet meg.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:29-30 : 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet; og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde ved sjøbredden.
  • 4 Mos 16:3-9 : 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling? 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans flokk: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og han skal la ham komme nær til seg. Den han velger, skal få komme nær til ham. 6 Gjør dette: Ta røkelseskåler, Korah og hele flokken din, 7 og legg ild i dem, og legg røkelse på dem for Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han skal være den hellige. Dere, Levi-sønner, tar på dere for mye. 8 Og Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levi-sønner. 9 Er det ingen liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet, for å føre dere nær til seg selv, for å utføre tjenesten i Herrens tabernakel og for å stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har ført deg nær, og alle dine brødre, Levi-sønnene, med deg. Og ønsker dere også prestetjenesten? 11 Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss? 14 Enda har du ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Og Moses ble svært sint og sa til Herren: Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen skade på noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin røkelseskål, og legg røkelse på dem, og bring dem fremfor Herren, hver mann sin røkelseskål, 250 røkelseskåler. Du og Aron, hver sin røkelseskål. 18 Hver mann tok sin røkelseskål, og la ild i dem, og la røkelse derpå og stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. 22 Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: Gå bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram. 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder. 27 Så trakk de seg bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram, på alle kanter. Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine, med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: Ved dette skal dere forstå at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje. 29 Hvis disse mennene dør som alle andre mennesker dør, eller blir hjemsøkt på den vanlige måten, da har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem opp sammen med alt som tilhører dem, og de går ned levende i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har foraktet Herren. 31 Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet seg og slukte dem og deres husstander, og alle som tilhørte Korah, og alle eiendelene deres. 33 Så gikk de og alt som tilhørte dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten. 34 Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også. 35 Det kom ild fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde frembåret røkelsen.
  • 5 Mos 1:35-36 : 35 Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne: han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han trådte på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
  • 5 Mos 4:3-4 : 3 Dere har sett hva Herren gjorde på grunn av Ba'al-Peor, for alle mennene som fulgte Ba'al-Peor, dem tilintetgjorde Herren din Gud fra blant dere. 4 Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live i dag.
  • Sal 77:5 : 5 Jeg har tenkt på de gamle dager, de forgangne år.
  • Sal 77:11-12 : 11 Jeg vil omtale Herrens gjerninger; for jeg vil minnes dine underverk fra gammel tid. 12 Jeg vil meditere over alt ditt verk, og grunne på dine gjerninger.
  • Sal 103:18 : 18 Til dem som holder hans pakt og husker hans forskrifter for å gjøre dem.
  • Sal 105:5 : 5 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, Hans underverk og dommene fra hans munn,
  • 2 Pet 2:4-9 : 4 For hvis Gud ikke sparte engler når de syndet, men kastet dem i helvete og holdt dem fengslet i mørke til dommen, 5 og hvis han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, en forkynner av rettferdighet, sammen med sju andre da han lot syndfloden komme over de ugudeliges verden, 6 og hvis han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse, og satte dem som et eksempel for ugudelige mennesker, 7 og reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de lovløses utsvevende liv, 8 (for denne rettferdige mannen, som bodde blant dem, pintes i sjelen fra dag til dag ved de lovløse gjerninger han så og hørte), 9 så vet Herren hvordan han skal redde gudfryktige ut av fristelser, og holde urettferdige under straff dommens dag,
  • Sal 143:5 : 5 Jeg husker de gamle dager; jeg grunner på alt ditt verk; jeg tenker på dine henders arbeid.