Verse 13

Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og han sa til Abram: Vær viss på at din ætt skal være fremmed i et land som ikke tilhører dem, og de skal tjene der, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk King James

  Og Han sa til Abram: Vit sikkert at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal tjene det folket, og det vil plage dem i fire hundre år.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• o3-mini KJV Norsk

  Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da sa han til Abram: Visselig skal du vite at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The LORD said to him, "Know for certain that your descendants will be foreigners in a land not their own, where they will be enslaved and oppressed for four hundred years."

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.15.13", "source": "וַיֹּ֣אמֶר לְאַבְרָ֗ם יָדֹ֨עַ תֵּדַ֜ע כִּי־גֵ֣ר ׀ יִהְיֶ֣ה זַרְעֲךָ֗ בְּאֶ֙רֶץ֙ לֹ֣א לָהֶ֔ם וַעֲבָד֖וּם וְעִנּ֣וּ אֹתָ֑ם אַרְבַּ֥ע מֵא֖וֹת שָׁנָֽה׃", "text": "And-*yōʾmer* to-*ʾAḇrām* *yāḏōaʿ* *tēḏaʿ* that-*gēr* *yihyeh* *zarʿăḵā* in-*ʾereṣ* not to-them and-*ʿăḇāḏûm* and-*ʿinnû* them four *mēʾôṯ* *šānāh*.", "grammar": { "*yōʾmer*": "Qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and he said", "*ʾAḇrām*": "proper name", "*yāḏōaʿ*": "Qal infinitive absolute - to know", "*tēḏaʿ*": "Qal imperfect 2nd masculine singular - you will know", "*gēr*": "masculine singular noun - sojourner/alien", "*yihyeh*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - will be", "*zarʿăḵā*": "masculine singular noun with 2nd masculine singular suffix - your seed/offspring", "*ʾereṣ*": "feminine singular noun - land", "*ʿăḇāḏûm*": "Qal perfect 3rd common plural with waw consecutive and 3rd masculine plural suffix - and they will serve them", "*ʿinnû*": "Piel perfect 3rd common plural with waw consecutive - and they will afflict/oppress", "*mēʾôṯ*": "feminine plural construct noun - hundreds of", "*šānāh*": "feminine singular noun - year" }, "variants": { "*yāḏōaʿ* *tēḏaʿ*": "surely know/certainly know (emphatic construction)", "*gēr*": "sojourner/alien/foreigner/stranger", "*zarʿăḵā*": "your seed/your offspring/your descendants", "*ʾereṣ*": "land/earth/territory/country", "*ʿăḇāḏûm*": "serve them/be slaves to them/work for them", "*ʿinnû*": "afflict/oppress/humble/mistreat" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da sagde han til Abram: Du skal visseligen vide, at din Afkom skal være fremmed i et Land, som ikke er deres, og de skulle tjene de Fremmede, og disse skulle plage dem, fire hundrede Aar.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranr in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• KJV 1769 norsk

  Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And He said to Abram, Know certainly that your offspring shall be strangers in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• King James Version 1611 (Original)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Norsk oversettelse av Webster

  Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da sa Gud til Abram: 'Vit at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli undertrykt i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertye, that thy sede shalbe a strauger, in a londe that is not theirs. And they shall make bonde men of them, and intreate them euell foure hundreth yeares.

• Geneva Bible (1560)

  Then he saide to Abram, Knowe for a suretie, that thy seede shalbe a stranger in a land, that is not theirs, foure hundreth yeeres, and shall serue them: & they shall intreate them euill.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayde vnto Abram: Knowe this of a suertie, that thy seede shalbe a straunger in a lande that is not theirs, and shall serue them, and they shall entreate them euyll foure hundreth yeres.

• Authorized King James Version (1611)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Webster's Bible (1833)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,

• American Standard Version (1901)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• World English Bible (2000)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then the LORD said to Abram,“Know for certain that your descendants will be strangers in a foreign country. They will be enslaved and oppressed for four hundred years.

Referenced Verses

• Apg 7:6-7 : 6 Gud sa også at hans ætlinger skulle bo i et fremmed land, hvor de skulle bli til slaver og mishandlet i fire hundre år. 7 Men det folket som de tjener, sa Gud, vil jeg dømme. Og etter dette skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.
• Gal 3:17 : 17 Det sier jeg: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, kan ikke oppheve en tidligere avtale stadfestet av Gud, og gjøre løftet til intet.
• Sal 105:23-25 : 23 Da kom Israel til Egypt, og Jakob bodde i Hams land. 24 Hans folk ble svært tallrike, og sterkere enn dem som var imot dem. 25 Deres hjerter ble vendt til hat mot hans folk, slik at de planla i hemmelighet mot dem.
• Apg 7:17 : 17 Da tiden nærmet seg for oppfyllelse av det Gud hadde lovt Abraham, vokste folket i Egypt i antall.
• 2 Mos 1:11 : 11 Så satte de arbeidsformenn over dem for å svekke dem med tunge arbeidsbyrder. Og de bygget forrådsbyer for Farao: Pitom og Ramses.
• 2 Mos 5:1-9 : 1 Deretter kom Moses og Aron til farao og sa: Herren, Israels Gud, sier: La mitt folk dra så de kan holde fest for meg i ørkenen. 2 Og farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra. 3 De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd. 4 Og egypterkongen sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra arbeidet? Tilbake til arbeidet! 5 Og farao sa: Se, folkene i landet har blitt mange, og dere holder dem fra arbeidet. 6 Samme dag ga farao ordre til tilsynsmennene og de som ledet arbeidet, og sa: 7 Gi ikke mer halm til disse mennene til å lage murstein som før; la dem gå og samle det selv. 8 Men la dem lage like mange murstein som før, og ikke mindre; for de har ikke lyst til å arbeide, og derfor roper de og sier: La oss dra og ofre til vår Gud. 9 Gi mennene mer tungt arbeid, så de gjør det, og ikke lytter til falske ord. 10 Tilsynsmennene og lederne gikk ut og sa til folket: Farao sier, Jeg vil ikke gi dere mer halm. 11 Gå selv og finn halm hvor dere kan; men arbeidet deres skal ikke være mindre. 12 Folket spredte seg over hele Egypt for å samle halm. 13 Og tilsynsmennene fortsatte å presse dem og sa: Gjør det samme arbeidet som før, da dere fikk halm. 14 Og lederne for Israels barn, som farao's tilsynsmenn hadde satt over dem, ble slått, og de sa til dem: Hvorfor har dere ikke gjort arbeidet deres som før, med å lage murstein? 15 Så kom lederne for Israels barn og klaget til farao, og sa: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine? 16 De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil. 17 Men han sa: Dere har ikke lyst til å arbeide, det er derfor dere sier: La oss dra og ofre til Herren. 18 Gå nå, kom dere tilbake til arbeidet; ingen halm vil bli gitt til dere, men dere skal lage det fulle antallet murstein. 19 Så lederne for Israels barn så at de var i vanskeligheter da de sa: Antallet murstein dere skal lage daglig vil ikke være mindre enn før. 20 Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto der for å møte dem, 21 Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss. 22 Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? 23 For fra det øyeblikket jeg kom til farao for å tale dine ord, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke befridd dem.
• 2 Mos 12:40-41 : 40 De hadde nå bodd 430 år i Egyptens land. 41 Og ved slutten av de 430 årene, på denne dagen, dro alle Herrens hærer ut av Egyptens land.
• 2 Mos 22:21 : 21 Gjør ingen urett mot en fremmed, eller vær hard mot ham; for dere var selv fremmede i Egyptens land.
• 2 Mos 23:9 : 9 Vær ikke harde mot mannen fra et fremmed land som bor blant dere, for dere har selv erfart hvordan det er å være langt fra sitt fødested, fordi dere selv bodde i Egypt, i et fremmed land.
• 3 Mos 19:34 : 34 La ham være som en av dine egne og vis ham kjærlighet som deg selv; for dere bodde i et fremmed land, i Egyptens land: Jeg er Herren deres Gud.
• 5 Mos 10:19 : 19 Vær derfor vennlige mot den fremmede som bor blant dere, for dere selv bodde som fremmede i Egypt.
• Sal 105:11-12 : 11 Han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, den målte arv du skal eie. 12 Da de ennå var få i antall, og fremmede i landet;
• 1 Mos 17:8 : 8 Og til deg og dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet hvor du bor, hele Kanaans land, som en evig arv; og jeg vil være deres Gud.
• 2 Mos 1:1-2 : 1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt; hver mann med sin familie kom med Jakob. 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda;
• Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom. 9 Ved tro bodde han som fremmed i det landet Gud hadde lovt ham, som i et fremmed land, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. 10 For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av. 11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun stolte på ham som hadde gitt løftet. 12 Så fra en mann, som var så å si død, kom det et stort folk, like tallrikt som stjernene på himmelen eller som sanden ved sjøen, som ikke kan telles. 13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovt, men de så det langt borte og hilste det, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.