Verse 37

Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til moabittene den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er Moabittenes far til denne dag.

• Norsk King James

  Den førstefødte fødte en sønn, og kalte ham Moab; han er far til moabittene den dag i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Den eldste fødte en sønn som hun kalte Moab. Han er Moabittenes far fram til denne dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til Moabittene til denne dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er fremdeles stamfaren til moabittene.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han ble stamfar til moabittene, som de er til denne dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The older daughter gave birth to a son, and she named him Moab; he is the father of the Moabites to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.37", "source": "וַתֵּ֤לֶד הַבְּכִירָה֙ בֵּ֔ן וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ מוֹאָ֑ב ה֥וּא אֲבִֽי־מוֹאָ֖ב עַד־הַיּֽוֹם׃", "text": "*wə-tēled* *habbəkîrāh* *bēn* *wə-tiqrāʾ* *šəmô* *môʾāb* *hûʾ* *ʾăbî*-*môʾāb* *ʿad*-*hayyôm*", "grammar": { "*wə-tēled*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she bore", "*habbəkîrāh*": "definite article + noun, feminine singular - the firstborn/elder", "*bēn*": "noun, masculine singular - son", "*wə-tiqrāʾ*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she called", "*šəmô*": "noun, masculine singular with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*môʾāb*": "proper noun - Moab", "*hûʾ*": "3rd person masculine singular pronoun - he", "*ʾăbî*": "noun, masculine singular construct - father of", "*môʾāb*": "proper noun - Moab", "*ʿad*": "preposition - until", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today" }, "variants": { "*wə-tēled*": "and she gave birth to/and she bore", "*môʾāb*": "means 'from father' in Hebrew (wordplay)", "*ʿad*-*hayyôm*": "until this day/until now" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til Moabittene til denne dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og den Førstefødte fødte en Søn, og hun kaldte hans Navn Moab; han er de Moabiters Fader indtil denne Dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the firstborn bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.

• KJV 1769 norsk

  Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab; han er far til moabittene til denne dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the firstborn bore a son, and called his name Moab: he is the father of the Moabites to this day.

• King James Version 1611 (Original)

  And the firstborn bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er far til moabittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til moabittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab; han er Moabittenes far til denne dag.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the elder bare a sone and called hym Moab which is the father of the Moabytes vnto this daye.

• Coverdale Bible (1535)

  And the elder bare a sonne, and called him Moab, of whom come ye Moabytes vnto this daye.

• Geneva Bible (1560)

  And the elder bare a sonne, and she called his name Moab: the same is the father of the Moabites vnto this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And the elder bare a sonne, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites vnto this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And the firstborn bare a son, and called his name Moab: the same [is] the father of the Moabites unto this day.

• Webster's Bible (1833)

  The firstborn bore a son, and named him Moab. The same is the father of the Moabites to this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and the first-born beareth a son, and calleth his name Moab; he `is' father of Moab unto this day;

• American Standard Version (1901)

  And the first-born bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.

• World English Bible (2000)

  The firstborn bore a son, and named him Moab. He is the father of the Moabites to this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  The older daughter gave birth to a son and named him Moab. He is the ancestor of the Moabites of today.

Referenced Verses

• 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.
• 5 Mos 2:19 : 19 Og når dere nærmer dere landet til Ammons barn, ikke gi dem problemer, og ikke før krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av Ammons barns land som deres arv: for jeg har gitt det til Lots barn.
• 5 Mos 23:3 : 3 Ingen ammonitt eller moabitt, eller noen av deres etterkommere i ti generasjoner, kan være med i Herrens folkets forsamling.
• Dom 3:1-9 : 1 Dette er nasjonene som Herren lot være igjen i landet for å sette Israel på prøve, alle de som ikke hadde opplevd krigene i Kanaan. 2 Dette var for å lære de nye generasjonene av Israels barn krig, de som ikke hadde erfaring med det. 3 De fem fyrstene i filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hevittene som bodde på Libanonfjellet, fra Ba'harmon-fjellet til Hamath. 4 For å sette Israel på prøve, for å se om de ville lytte til Herrens befalinger, som han hadde gitt deres fedre ved Moses' hånd. 5 Israels barn bodde blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 6 De tok døtrene deres til ekte og ga sine døtre til deres sønner, og de tjente deres guder. 7 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne og glemte Herren deres Gud, og tjente Ba'alene og Astartene. 8 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på Kusan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, og Israels barn tjente ham i åtte år. 9 Da ropte Israels barn til Herren, og han ga dem en frelser, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror. 10 Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel, og dro ut i krig. Og Herren overga Kusan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, i hans hender, og han vant over ham. 11 Deretter hadde landet fred i førti år, inntil Otniel, Kenaz' sønn, døde. 12 Så gjorde Israels barn igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren gjorde Eglon, moabittenes konge, sterk mot Israel, siden de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. 13 Eglon samlet ammonittene og amalekittene, og de dro ut og beseiret Israel og tok Palmebyen. 14 Israels barn tjente Eglon, moabittenes konge, i atten år. 15 Så ropte Israels barn til Herren, og han ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en mann med venstrehånd, og Israels barn sendte en gave ved ham til Eglon, moabittenes konge. 16 Ehud laget seg et tveegget sverd, en alen langt, som han festet ved høyre side under kappen. 17 Han bragte gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fet mann. 18 Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folket som hadde fulgt med gaven. 19 Men han selv vendte tilbake fra steinbildene ved Gilgal og sa: «Jeg har noe å si deg i hemmelighet, konge.» Og han sa: «Vær stille.» Da gikk alle som ventet på ham, ut. 20 Så gikk Ehud inn til ham mens han satt alene i sitt sommerhus. Og Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra setet. 21 Ehud rakte ut venstre hånd, trakk sverdet fra sin høyre side, og stakk det i magen hans. 22 Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og han gikk ut i ... 23 Ehud gikk ut i den overdekkede gangen og stengte dørene til sommerhuset etter seg og låste dem. 24 Da han var gått, kom kongens tjenere og så at dørene til sommerhuset var låst, og de sa: «Kanskje han har behov inne i sommerhuset.» 25 De ventet lenge, men da han ikke åpnet dørene, tok de nøkkelen og åpnet, og så at deres herre lå død på gulvet. 26 Men Ehud hadde unnsluppet mens de ventet og gått forbi steinbilder og kommet til Seirah. 27 Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjellområder, og Israels barn dro ned med ham fra fjellene, og han ledet dem. 28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» Så fulgte de etter ham og tok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ingen komme over. 29 På den tiden drepte de omkring ti tusen moabittiske menn, alle sterke og kamptrente menn; ingen unnslapp. 30 Så ble Moab underkastet den dagen av Israels hånd. Og etter dette hadde landet fred i åtti år. 31 Etter ham kom Shamgar, sønn av Anath, som drepte seks hundre filister med en oksestav; han var også en frelser for Israel.
• Rut 4:10 : 10 Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.
• 2 Sam 8:1-9 : 1 Deretter angrep David filisterne og beseiret dem; og David tok makten over hovedbyen fra filisternes hender. 2 Han beseiret også moabittene. Han målte dem med en linje mens de lå på bakken; to linjer for død og en full linje for liv. Så ble moabittene Davids tjenere og ga ham gaver. 3 David beseiret Hadadezer, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han dro til elven for å vise sin makt. 4 David tok fra ham tusen syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater; og David skar over hestesenerne, men beholdt nok hester til hundre stridsvogner. 5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen av arameerne med sverdet. 6 David satte soldater i Aram i Damaskus; og arameerne ble Davids tjenere og ga ham gaver. Og Herren lot David seire hvor han enn dro. 7 David tok gullemballemer fra Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Tebah og Berotai, Hadadezers byer, tok kong David en stor mengde kobber. 9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer, 10 sendte han sin sønn Hadoram til David med fredelige ord og velsignelser, fordi han hadde beseiret Hadadezer i kampen. Hadoram hadde med seg kar av sølv, gull og kobber: 11 Disse gjorde kong David hellige for Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra de folkene han hadde beseiret— 12 Folkene i Edom, Moab, Ammons barn, filisterne, amalekittene og de eiendeler han hadde tatt fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba. 13 David vant stor ære for seg selv da han kom tilbake etter å ha blitt seirende i Edoms Saltdal, der han drepte atten tusen menn. 14 Han satte soldater i Edom; over hele Edom stasjonerte han styrker, og alle edomittene ble Davids tjenere. Og Herren lot David seire hvor han enn dro. 15 David var konge over hele Israel, og han dømte og fattet riktige beslutninger for hele sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, var hærfører; og Josjafat, sønn av Ahilud, var historieskriver. 17 Sadok og Ebjatar, sønn av Abimelek, sønn av Ahitub, var prester; og Seraja var sekretær. 18 Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for kreterne og peletittene. Davids sønner var prester.
• 2 Kong 3:1-9 : 1 Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda; og han var konge i tolv år. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og mor, for han fjernet Baals steinstøtte som hans far hadde laget. 3 Likevel fortsatte han i de samme syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre; han vedvarte i dem. 4 Mesha, kongen av Moab, var en sauebonde; og han ga regelmessig ullen av hundre tusen lam og hundre tusen sauer til kongen av Israel. 5 Men da Akab var død, gjorde Moabs konge seg fri fra Israels konges makt. 6 På den tiden dro kong Joram ut fra Samaria og samlet hele Israel i kamporden. 7 Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester. 8 Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark. 9 Så dro Israels konge, Juda konge og Edoms konge en omvei i syv dager; og det var ikke vann for hæren eller for dyrene de hadde med seg. 10 Da sa Israels konge: Her er en ulykke: for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender. 11 Men Josjafat sa: Er det ikke en profet av Herren her, gjennom hvem vi kan få råd fra Herren? Og en av Israels konges menn svarte: Elisja, Sjafats sønn, er her, som var tjener for Elia. 12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham. 13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender. 14 Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg. 15 Men nå, hent meg en musiker, og det skjedde at mens mannen spilte, kom Herrens hånd over meg, og jeg vil gi dere Herrens ord. Så hentet de en musiker, og mens mannen spilte, kom Herrens hånd over ham. 16 Og han sa: Herren sier, Jeg vil gjøre denne dalen full av vannkilder. 17 For Herren sier, Selv om dere ikke vil se vind eller regn, vil dalen være full av vann, og dere og deres hærer og deres dyr vil få drikke. 18 Og dette vil bare være en liten ting for Herren: i tillegg vil han gi moabittene i deres hender. 19 Og dere skal ødelegge hver befestet by, hogge ned hvert godt tre og stoppe opp hver vannkilde, og gjøre alt det gode landet røft med steiner. 20 Nå om morgenen, ved den tiden offeret ble gjort, så de vann som fløt fra Edoms retning til hele landet var fullt av vann. 21 Nå da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å føre krig mot dem, samlet de seg alle som var i stand til å gripe våpen og gikk ut til grensen. 22 Og tidlig om morgenen sto de opp, og da solen skinte på vannet, så de at vannet som lå mot dem var rødt som blod. 23 Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods. 24 Men da de kom til Israels leirer, kom israelittene ut og gjorde et voldsomt angrep på moabittene, slik at de flyktet foran dem; og de gikk videre med å angripe dem, 25 rive ned byene, dekke hver god åker med steiner, stoppe opp alle vannkilder, og kutte ned alle gode trær; de fortsatte å drive Moab foran seg til det bare var i Kir-Hareset de hadde noen moabitter; og krigerne gikk rundt byen og kastet steiner på den. 26 Og da kongen av Moab så at kampen gikk mot ham, tok han med seg syv hundre menn bevæpnet med sverd med den hensikt å bryte gjennom til Arams konge, men de klarte det ikke. 27 Så tok han sin eldste sønn, som skulle blitt konge etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Så kom det stor vrede over Israel; og de vendte tilbake fra ham, til sitt eget land.
• 4 Mos 21:29 : 29 Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
• 4 Mos 22:1-9 : 1 Så slo Israels barn leir i Moabs lavland, på den andre siden av Jordan ved Jeriko. 2 Da Balak, Sippors sønn, så hva Israel hadde gjort med amorittene, 3 ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn. 4 Moab sa da til de eldste i Midjan: Dette folket vil sluke alt som er rundt oss, slik som oksen sluker gresset på marken. På den tiden var Balak, Sippors sønn, konge i Moab. 5 Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Betor ved elven, i sitt folks land, og sa: Se, et folk har kommet ut av Egypt, de dekker hele jorden og de har slått leir rett imot meg. 6 Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet. 7 Så dro Moabs og Midjans eldste av sted med belønning for spådom i hendene. Da de kom til Bileam, ga de ham Balaks ord. 8 Han svarte dem: Bli her over natten, så skal jeg gi dere svar etter hva Herren sier til meg. Så ble Moabs ledere hos Bileam den natten. 9 Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene som er hos deg? 10 Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg og sagt: 11 Se, folket som har kommet ut av Egypt, dekker hele jorden. Forbann nå dette folket for meg, så jeg kan dra ut og kjempe mot dem og drive dem ut. 12 Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet. 13 Om morgenen sto Bileam opp og sa til Balaks ledere: Gå tilbake til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere. 14 Så reiste Moabs ledere tilbake til Balak og sa: Bileam vil ikke komme med oss. 15 Balak sendte igjen ledere, flere og mer ansette enn de forrige. 16 Da de kom til Bileam, sa de: Balak, Sippors sønn, sier: La ingenting hindre deg fra å komme til meg. 17 For jeg vil gi deg stor ære, og hva du enn sier til meg, skal jeg gjøre. Kom, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg. 18 Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, hverken stort eller lite, utover det Herren min Gud befaler. 19 Bli derfor her i natt, så jeg kan få vite om Herren har noe mer å si til meg. 20 Den natten kom Gud til Bileam og sa: Hvis disse mennene har kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem, men gjør bare det jeg sier til deg. 21 Da Bileam sto opp om morgenen, salte han eselen og dro med Moabs ledere. 22 Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg opp på stien for å hindre ham. Han red på eselet sitt, og to av hans tjenere var med ham. 23 Eselet så Herrens engel stående på veien med et sverd i hånden, og eselet vek av fra veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien. 24 Da stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, med en mur på hver side. 25 Eselet så Herrens engel, vek til siden og knuste Bileams fot mot muren. Derfor slo han det enda en gang. 26 Herrens engel flyttet seg fremover og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre. 27 Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileam rasende og slo eselet med stokken sin. 28 Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene? 29 Bileam sa til eselet: Du har gjort narr av meg! Om jeg hadde hatt et sverd i hånden, ville jeg ha drept deg nå. 30 Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei. 31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et sverd i hånden, og han bøyde seg og falt på sitt ansikt. 32 Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å stå imot deg, fordi din vei er imot min vilje. 33 Eselet så meg og vek av fra meg disse tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg ha drept deg og spart henne. 34 Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto mot meg på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg dra tilbake. 35 Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men tal bare det jeg sier til deg. Så gikk Bileam videre med Balaks ledere. 36 Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han ut for å møte ham ved Moabs grense ved Arnon, i utkanten av riket. 37 Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til deg og ba deg komme? Hvorfor kom du ikke til meg? Skulle jeg ikke maktet å gi deg ære? 38 Bileam sa til Balak: Nå har jeg kommet til deg, men har jeg makt til å si noe som helst? Jeg kan bare tale det Gud legger i min munn. 39 Så fulgte Bileam med Balak til Kirjat-Husot. 40 Balak ofret stor- og småfe og sendte noen av dem til Bileam og lederne som var med ham. 41 Neste morgen tok Balak Bileam med opp til Bamot-Baal, hvorfra han så ut over slutten av folket.
• 4 Mos 24:1-9 : 1 Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken. 2 Han løftet blikket og så Israel boende i sine telt, ordnet etter stammer, og Guds ånd kom over ham. 3 Og han talte under påvirkning av Ånden og sa: Dette er Bileams, Beors sønn, ord - ordene fra mannen med åpne øyne: 4 Han sier, han som hører Guds ord, som ser Den Allmektiges syner, som faller ned, med åpne øyne: 5 Hvor herlige dine telt er, Jakob, dine boliger, Israel! 6 De strekker seg ut som daler, som hager ved elver, som aloes trær plantet av Herren, som sedertre ved vann. 7 Folkeslag skal frykte hans styrke, hans arm vil være over store nasjoner: hans konge skal være høyere enn Agag, og hans kongerike løftes opp i ære. 8 Det er Gud som har ført ham ut av Egypt; hans horn er som villoksens horn; folk som kjemper mot ham blir hans føde, deres ben skal knuses, de blir såret av hans piler. 9 Han la seg til ro som en løve, som en løvinne: hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg. 10 Da ble Balak rasende mot Bileam, og han slo sammen hendene i sinne og sa til Bileam: Jeg sendte bud på deg for å forbanne mine fiender, men tre ganger har du velsignet dem. 11 Gå nå raskt tilbake til ditt sted; jeg hadde tenkt å gi deg en ærefull plass, men nå har Herren hindret deg fra å få ære. 12 Da sa Bileam til Balak: Sa jeg ikke til de sendebudene du sendte til meg, 13 om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens ordre, for å gjøre noe godt eller ondt etter eget ønske; alt Herren sier vil jeg si. 14 Så nå vil jeg dra tilbake til mitt folk, men først la meg gjøre deg klar over hva dette folket vil gjøre med ditt folk i fremtiden. 15 Så fortsatte han sin profeti og sa: Dette er Bileams, Beors sønn, ord - ordene fra mannen med åpne øyne: 16 Han sier, han som hører Guds ord, som har kunnskap om Den Høyeste, som ser Den Allmektiges syn, faller ned med åpne øyne: 17 Jeg ser ham, men ikke nå; jeg skuer ham, men ikke nær: en stjerne stiger opp fra Jakob, og en septer skal komme fra Israel, som skal slå Moabs ytterkanter og knuse alle Shets barn. 18 Edom skal bli hans eiendom, og han vil gjøre ende på det siste av folket fra Seir. 19 Og Israel vil fortsette i styrke, og Jakob vil herske over sine fiender. 20 Da han vendte blikket mot Amalek, fortsatte han sin profeti og sa: Amalek var den første av folkene, men hans skjebne vil være ødeleggelse for alltid. 21 Og da han så på kenittene, fortsatte han sin profeti og sa: Sterk er din bolig, og din hemmelighet er trygg i klippen. 22 Men likevel skal kenittene bli ødelagt, til Assur fører deg i fangenskap. 23 Så fortsatte han sin profeti og sa: Men hvem kan overleve når Gud gjør dette? 24 Men skip vil komme fra Kittims kyst, og de vil plage Assur og plage Eber, og deres skjebne vil være ødeleggelse. 25 Så stod Bileam opp og dro tilbake til sitt eget sted, og Balak gikk sin vei.