| Bibelvers

Verse 3

Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Original Norsk Bibel 1866
og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
King James Version 1611 (Original)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av ASV1901
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.

Referenced Verses

2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i elleve år, og han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot ham og tok ham med i lenker til Babylon. 7 Og Nebukadnesar tok med seg noen av karene fra Herrens hus, og satte dem i huset til sin gud i Babylon. 8 Resten av hendelsene i Jojakims liv, og alt det avskyelige han gjorde, og alt som kan sies imot ham, er skrevet i boken om kongene av Israel og Juda; og sønnen hans, Jojakin, ble konge etter ham.
2 Kong 23:34 : 34 Deretter gjorde farao Neko Josjias sønn Eljakim til konge i stedet for hans far Josjia, og forandret hans navn til Jojakim; men Joahas tok han med seg til Egypt, hvor han ble til sin død.
Jer 39:2 : 2 I det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt inn i:)
Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han fjernet dem fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I hans niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot Jerusalem med hele sin hær og beleiret den, med voller rundt omkring. 5 Byen var omringet av deres styrker til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen, var matforsyningene i byen nesten oppbrukt, slik at det ikke var mat til folket i landet. 7 Så ble det laget en åpning i bymuren, og alle krigere rømte ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen:) og de flyktet gjennom veien til Ørkenen. 8 Og kaldeernes hær forfulgte kong Sidkia og tok ham igjen på den andre siden av Jeriko, og hele hæren hans spredte seg fra ham i alle retninger. 9 Så tok de kongen til fange og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat for å få sin dom. 10 Og kongen av Babylon drepte sønnene til Sidkia for hans øyne; og han drepte alle lederne i Juda i Ribla. 11 Og han stakk ut Sidkias øyne; og kongen av Babylon, med ham i jernlenker, tok ham til Babylon og satte ham i fengsel til dagen han døde. 12 Nå i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, en tjener av kongen av Babylon, inn i Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, til og med hvert stort hus, med ild: 14 Og murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær som var med høvdingen. 15 Så tok Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, med seg som fanger resten av folket som fortsatt var i byen, og de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, og resten av arbeiderne. 16 Men Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, lot de fattigste i landet bli værende der for å ta vare på vinmarkene og åkrene. 17 Og kobbersøylene som var i Herrens hus, og de hjulfaste bassengene og det store kobberkaret i Herrens hus, ble brutt opp av kaldeerne, som tok alt kobberet med seg til Babylon. 18 Og grytene og spadene og redskapene for lysene og skjeene, og alle kobberkarene som ble brukt i Herrens hus, tok de med seg. 19 Og koppene og fyrfatene og skålene og karene og støttene for lysene og skjeene og de vidøyde skålene; gullkarene av gull, og sølvkarene av sølv, tok høvdingen for de væpnede menn med seg. 20 De to søylene, det store vannkaret, og de tolv kobberokser som var under det, og de ti hjulfaste bassengene, som kong Salomo hadde laget til Herrens hus: kobberet til alle disse karene ble ikke veid. 21 Hva angår søylene, var en søyle atten alen høy, og tolv alen i omkrets, og den var tykk som en manns hånd: den var hul. 22 Det var en kobberkrone på den: kronen var fem alen høy, omgitt av et nettverk og granatepler, alle av kobber; og den andre søylen var lik. 23 Det var nitti-seks granatepler på utsiden; antall granatepler rundt nettverket var hundre. 24 Og høvdingen for de væpnede menn tok Seraja, ypperstepresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvaktene; 25 Og fra byen tok han den evnukken som hadde tilsyn med krigerne, og syv av kongens nærmeste venner som var i byen, og skriveren for hærens høvding, som var ansvarlig for å organisere folket i landet i militær orden, og seksti menn av folket i landet som var i byen. 26 Disse tok Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, med seg til kongen av Babylon i Ribla. 27 Og kongen av Babylon henrettet dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda tatt til fange, bortført fra sitt land. 28 Dette er de folk Nebukadnesar førte bort som fanger: i det syvende år, tre tusen og tjuetre jøder: 29 Og i det attende år av Nebukadnesar førte han bort åtte hundre og trettito personer fra Jerusalem som fanger: 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar, tok Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, med seg sju hundre og førtifem jøder som fanger: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Og i det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var blitt tatt til fange, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, frigjorde Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det første året etter han ble konge, Jojakin, kongen av Juda, fra fengselet. 32 Og han talte vennlig til ham og ga ham en høyere rang enn de andre kongene som var med ham i Babylon. 33 Og hans fengselsklær ble skiftet, og han fikk sitte ved kongens bord hver dag resten av sitt liv. 34 Og kongen sørget for en fast mengde mat til ham hver dag til hans dødsdag, resten av hans liv.
Sak 7:5 : 5 Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det da for meg dere gjorde det?
Sak 8:19 : 19 Dette er hva hærskarenes Gud har sagt: Fastetidene i den fjerde måneden, den femte, den sjuende og den tiende måneden, vil for Judas folk bli tider med glede og glade sammenkomster; så vær elskere av trofasthet og fred.
2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp, og Jojakim var hans tjener i tre år; så gjorde han opprør mot ham. 2 Og Herren sendte mot ham flokker av kalddeere, edomitter, moabitter og ammonitter; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, som han hadde sagt gjennom sine tjenere, profetene. 3 Dette skjedde bare ved Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt på grunn av Manasses synder og alt det onde han gjorde; 4 Og på grunn av de uskyldiges blod, for han fylte Jerusalem med de rettferdiges blod; og Herren hadde ingen tilgivelse for det. 5 Alle de andre hendelsene i Jojakims liv, og alt han gjorde, er de ikke nedskrevet i krønikene til kongene av Juda? 6 Så sovnet Jojakim inn med sine fedre; og Jojakin, hans sønn, ble konge i hans sted. 7 Og kongen av Egypt kom ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt hele hans land, fra Egypts bekk til elven Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder; hans mors navn var Nehushta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far hadde gjort.
2 Kong 24:17-25:30 : 17 Og kongen av Babylon gjorde Mattanja, hans onkel, til konge i stedet for Jojakin, og endret hans navn til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve år; hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Jojakim hadde gjort. 20 Og på grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde drevet dem ut fra sitt ansikt: og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 1 I det niende året av hans styre, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot Jerusalem med hele sin hær og beleiret byen, og bygde befestninger rundt den. 2 Og byen var beleiret av hæren til det ellevte året av kong Sidkia. 3 Den niende dagen i den fjerde måneden var matlageret i byen nesten tomt, slik at det ikke var mat til folket i landet. 4 Da ble det laget en åpning i bymuren, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som var ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen:) og kongen dro mot Arabah. 5 Men kaldeerhæren forfulgte kongen og tok ham igjen i lavlandet ved Jeriko, og hele hæren hans flyktet bort fra ham i alle retninger. 6 Og de tok kongen til fange og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla for å bli dømt. 7 Så drepte de Sidkias sønner foran hans øyne, og de blindet hans øyne, og med jernlenker tok de ham til Babylon. 8 Nå i den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, lederen for de væpnede styrkene, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem; 9 Og han brente Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem, alle de store husene brente han med ild; 10 Og murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeerhæren som var med lederen. 11 Og resten av folket som var igjen i byen, og alle de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, og alle de andre håndverkerne, tok Nebuzaradan, lederen for de væpnede styrkene, bort som fanger; 12 Men han lot de fattigste i landet bli tilbake, for å ta vare på vingårdene og markene. 13 Og kobbersøylene i Herrens hus, og de hjulbårne grunnvognene, og den store kobbervasken i Herrens hus, ble brutt opp av kaldeerne som tok kobberet med til Babylon. 14 Og kjelene, spadene, lysesakserne, skjeene og alle kobberkarene som ble brukt i Herrens hus, tok de med. 15 Og askefatene og bassengene; alt gullet i gullkarene og alt sølvet i sølvkarene, ble tatt av lederen for de væpnede styrkene. 16 De to søylene, den store vasken og de hjulbårne grunnvognene som Salomo hadde laget for Herrens hus: kobberet til alle disse karene kunne ikke veies. 17 En av søylene var atten alen høy, med en kobberkrone på den; kronen var tre alen høy, omkranset av et nettverk og granatepler av kobber; og den andre søylen var lik. 18 Og lederen for de væpnede styrkene tok Seraia, ypperstepresten, og Sefania, den andre presten, og de tre dørvaktene; 19 Og fra byen tok han hoffmannen som hadde tilsyn med krigsmennene, og fem av kongens nærmeste venner som var i byen, og hærførerskriveren, som hadde ansvaret for å samle folket i landet til en militær orden, og seksti menn fra folket i landet som var i byen. 20 Disse tok Nebuzaradan, lederen for de væpnede styrkene, med seg til kongen av Babylon i Ribla. 21 Og kongen av Babylon drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda ført bort som fanger fra sitt land. 22 Hva angår folket som fortsatt bodde i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok bort, gjorde han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til hersker over dem. 23 Nå hørte lederne for de væpnede styrkene at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til leder, og de kom med sine menn til Gedalja i Mispa; Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraiah, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazaniah, sønn av Maakathiten, kom med alle sine menn. 24 Da ga Gedalja deres menn en forsikring og sa, Frykt ikke for kaldeernes tjenere; fortsett å bo i landet under kongen av Babylon, og alt vil gå bra. 25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeslekten, med ti menn og angrep Gedalja, og drepte ham sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Da reiste alle folkene, store og små, og lederne for styrkene, seg og dro til Egypt, i frykt for kaldeerne. 27 Og i det trettisyvende året etter at Jojakin, kongen av Juda, hadde blitt tatt til fange, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, ga Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det første året av sitt styre, Jojakin, kongen av Juda, fri fra fengselet; 28 Og talte vennlig til ham, og gav ham en høyere plass enn dem andre kongene som var med ham i Babylon. 29 Og hans fengselsklær ble byttet ut, og han spiste ved kongens bord hver dag resten av sitt liv. 30 Og for maten hans ga kongen ham en fast mengde hver dag for resten av hans liv.
1 Krøn 3:15 : 15 Og Josjias sønner: den eldste Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord. 13 Han reiste seg mot kong Nebukadnesar, selv om han hadde latt ham sverge ed ved Gud; men han gjorde nakken stiv og hjertet hardt, og vendte seg bort fra Herren, Israels Gud. 14 Og videre, alle de store mennene i Juda og prestene og folket gjorde sin synd stor, ved å vende seg til alle de avskyelige skikkene til nasjonene, og de gjorde Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem, urent. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gjennom sine tjenere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig; 16 Men de vanæret Guds tjenere, spottet hans ord og lo av hans profeter, inntil Guds vrede ble tent mot hans folk, inntil det var ingen hjelp igjen. 17 Så sendte han mot dem babylonernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og han viste ingen barmhjertighet mot hverken ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; Gud gav dem alle i hans hender. 18 Og alle karene fra Guds hus, både store og små, og skattene fra Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter, tok han med til Babylon. 19 Og Guds hus ble brent og muren i Jerusalem revet ned; alle de store husene deres ble brent med ild og alle de vakre karene ødelagt. 20 Og alle som ikke ble drept med sverdet, førte han bort som fanger til Babylon; og de ble hans tjenere og hans sønners tjenere frem til det persiske riket kom til makten: 21 Slik at Herrens ord, som han hadde talt gjennom Jeremias munn, skulle bli sann, inntil landet hadde hatt glede av sine sabbater; for så lenge landet lå øde, holdt det sabbat, til sytti år var fullført.
Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til ham, og sa: 2 Kan du be Herren om veiledning for oss? For Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss; kanskje vil Herren gjøre noe for oss, slik som all de under han har gjort før, og få ham til å trekke seg tilbake fra oss. 3 Da sa Jeremia til dem: Dette skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende tilbake krigsmaskinene i deres hender, som dere kjemper med mot kongen av Babylon og kaldeerne, som står utenfor murene og beleirer dere; og jeg vil samle dem midt i byen. 5 Og jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, med sinne, lidenskap og stor vrede. 6 Og jeg vil sende en stor sykdom over folket som bor i denne byen, både mennesker og dyr, så de dør. 7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, Juda konge, hans tjenere og hans folk, ja, de som er igjen i byen og ikke har omkommet ved sykdom, sverd eller hunger, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, i hendene på dem som søker deres død: han vil slå dem med sverdet; han vil ikke skåne noen, han vil ikke ha noen medfølelse eller nåde. 8 Og til dette folket skal du si: Herren har sagt: Se, jeg setter foran dere vei til livet og vei til døden. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult eller sykdom; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og redde sitt liv. 10 For mitt ansikt er vendt mot denne byen til ulykke og ikke til lykke, sier Herren; den vil bli gitt i hendene på kongen av Babylon, og han vil brenne den med ild. 11 Om Juda konges hus. Lytt til Herrens ord; 12 O Davids hus, slik sier Herren: Gjør det som er rett om morgenen, og fri ut fra undertrykkerens hånd den som er blitt fratatt sitt gods, eller min vrede vil komme som en ild, brenne slik at ingen kan slukke den, på grunn av det onde dere har gjort. 13 Se, jeg er imot dere, dere som bor på dalens klippe, sier Herren; dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? eller hvem vil trenge inn i våre hus? 14 Jeg vil sende straff over dere i samsvar med deres gjerningers frukt, sier Herren; og jeg vil sette ild til hennes skoger, brennende alt rundt omkring henne.
Jer 25:1-3 : 1 Ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda; dette var det første året av Nebukadnesar, kongen av Babylon. 2 Dette ordet ga Jeremia ut til hele folket i Juda og til dem som bodde i Jerusalem, og sa: 3 Fra det trettende året av Josjia, sønn av Amon, kongen av Juda, til denne dag, i tjue-tre år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har gitt det til dere, stått opp tidlig og talt til dere; men dere har ikke lyttet.
Jer 26:1-9 : 1 Da Jojakim, Josias sønn, ble konge i Juda, kom dette ordet fra Herren: 2 Så sier Herren: Ta din plass i området foran Herrens hus og si til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alt det jeg gir deg beskjed om å si til dem; hold ikke tilbake et ord. 3 Kanskje de vil lytte, og hver mann vil vende seg fra sin onde vei, så jeg kan ombestemme meg om å sende ulykke over dem for deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke lytter til meg og følger min lov som jeg har lagt foran dere, 5 og hører på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere, tidlig og ofte, men dere ga dem ingen oppmerksomhet, 6 så vil jeg gjøre dette huset som Silo, og jeg vil gjøre denne byen til en forbannelse for alle jordens nasjoner. 7 Og i nærvær av prestene og profetene og hele folket, talte Jeremia disse ordene i Herrens hus. 8 Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden. 9 Hvorfor har du sagt i Herrens navn at dette huset vil bli som Silo, og at dette landet vil ligge øde uten noen som bor der? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da lederne i Juda hørte om disse tingene, kom de fra kongens hus til Herrens hus, og satte seg ved den nye porten i Herrens hus. 11 Så sa prestene og profetene til lederne og til hele folket: Dette menneskets rette skjebne er døden; for han har talt mot denne byen i deres nærvær. 12 Deretter sa Jeremia til lederne og til hele folket: Herren har sendt meg som sin profet for å si mot dette huset og denne byen alle de ordene som dere har hørt. 13 Så nå, gjør en forbedring i deres veier og gjerninger, og hør på Herrens, deres Guds, røst; da vil Herren ombestemme seg om beslutningen han har tatt mot dere for ulykke. 14 Når det gjelder meg, er jeg i deres makt: gjør med meg det som synes godt og rett i deres øyne. 15 Men vær sikre på at hvis dere dreper meg, vil dere gjøre dere selv og byen og dens innbyggere ansvarlige for en som ikke har gjort noe galt; for sannheten er at Herren har sendt meg til dere for å si alle disse ordene i deres ører. 16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Det er ikke rett at dette mennesket blir drept; for han har sagt ord til oss i navnet til Herren vår Gud. 17 Så sto noen av de fremstående mennene i landet opp og sa til hele folkemøtet: 18 Mika fra Moreset, som var en profet i Hiskias dager, Judas konge, sa til hele Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal bli som en pløyd mark, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og fjellet hvor huset står, som de høye stedene i skogen. 19 Ble Hiskia og hele Juda satt til å drepe ham? Ba han ikke i Herrens frykt om nåde fra Herren, og Herren ombestemte seg om beslutningen han hadde tatt mot dem for ulykke? Ved denne handlingen kunne vi påføre oss selv stor skade. 20 Og det var en annen mann som var en profet for Herren, Uria, Sjemajas sønn fra Kirjat-Jearim; han talte mot denne byen og dette landet alle de ordene som Jeremia hadde sagt: 21 Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt. 22 Og kong Jojakim sendte Elnatan, Akbors sønn, sammen med noen menn, til Egypt. 23 Og de tok Uria med ut av Egypt og kom tilbake med ham til kong Jojakim; som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i de vanlige folks grav. 24 Men Akikam, Sjafans sønn, hjalp Jeremia, så han ikke ble overgitt i hendene på folket for å bli drept.
Jer 28:1-9 : 1 Det skjedde det året da Sidkia ble konge over Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, talte til Jeremia i Herrens hus, foran prestene og hele folket. 2 Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt kongen av Babylons åk. 3 Om to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok med seg herfra til Babylon. 4 Jeg vil også la Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, vende tilbake til dette stedet, med alle fangene fra Juda som dro til Babylon, sier Herren. For jeg vil bryte kongen av Babylons åk. 5 Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja foran prestene og hele folket som hadde kommet inn i Herrens hus, 6 Profeten Jeremia sa: Måtte det bli slik: Måtte Herren gjøre det: Måtte Herren oppfylle dine ord, og la karene fra Herrens hus, og alle som er blitt tatt bort, komme tilbake fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør dette ordet som jeg sier til deg og til alt folket: 8 Profetene som var før meg og før deg, fra opphavet, forkynte til mange land og store riker om krig, ulykke og sykdom. 9 Når en profet taler om fred, og hans ord blir til virkelighet, vil det bli kjent at han er en profet som Herren virkelig har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias nakke og brøt det i stykker med hendene. 11 Og foran hele folket sa Hananja: Herren har sagt, På samme måte vil jeg bryte kongen av Babylons åk fra nakken til alle folkene innen to år. Så gikk profeten Jeremia bort. 12 Etter at Hananja hadde brutt åket av profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Gå og si til Hananja: Dette er hva Herren har sagt: Du har brutt treåker, men jeg vil lage åk av jern i deres sted. 14 For hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Jeg har lagt et åk av jern på nakken til alle disse nasjonene, og gjort dem til tjenere for Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og i tillegg har jeg gitt ham markens dyr. 15 Så sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg; men du gjør at dette folket setter sin lit til en løgn. 16 Derfor har Herren sagt: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens overflate: dette året skal døden komme over deg, fordi du har talt mot Herren. 17 Så kom døden over profeten Hananja samme året, i den sjuende måneden.
Jer 34:1-35:19 : 1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle rikene på jorden som var under hans styre, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle dens byer, og sa: 2 Herren, Israels Gud, har sagt: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, dette er hva Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den opp med ild. 3 Og du vil ikke slippe unna ham, men vil helt sikkert bli tatt og overgitt i hans hender; du skal få se kongen av Babylon, ansikt til ansikt, og han vil snakke med deg, munn til munn, og du vil bli ført til Babylon. 4 Men lytt til Herrens ord, Sidkia, konge av Juda; dette er hva Herren har sagt om deg: Du vil ikke dø ved sverdet. 5 Du skal ende dine dager i fred; og slik som de brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene før deg, skal de gjøre for deg; og de skal sørge over deg og si: Å herre! for jeg har sagt det, sier Herren. 6 Da sa profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 Mens kongen av Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som ennå ikke var tatt, mot Lakisj og mot Aseka; for disse var de siste av de befestede byene i Juda. 8 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en avtale med hele folket i Jerusalem om å kunngjøre offentlig at tjenere skulle settes fri. 9 At hver mann skulle la sin hebraiske mannlig tjener og sin hebraiske kvinnelige tjener gå fri; slik at ingen kunne gjøre bruk av en jøde, sin landsmann, som tjener. 10 Og dette ble gjort av alle lederne og folket som hadde deltatt i avtalen, og hver og en lot sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener gå fri, for ikke lenger å bli brukt som tjenere; de gjorde slik, og lot dem gå. 11 Men senere tok de tilbake igjen tjenerne og tjenestejentene som de hadde satt fri, og la dem igjen under åket som tjenere og tjenestejenter. 12 Av denne grunn kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og sa: 13 Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg inngikk en avtale med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av fangenskapets hus, og sa: 14 Ved slutten av syv år skal hver mann la sin landsmann, som er en hebraisk tjener, gå fri; han har vært din tjener i seks år; du skal la ham gå fri: men deres fedre brydde seg ikke om det og lyttet ikke. 15 Og nå, ved å snu seg bort fra det onde, gjorde dere det som er rett i mine øyne, ved å gi en offentlig forpliktelse om at hver mann skulle sette sin neste fri; og dere hadde inngått en avtale for mitt åsyn i huset som er kalt med mitt navn: 16 Men igjen har dere vanæret mitt navn, og dere har tatt tilbake, hver sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener, som dere hadde satt fri, og dere har satt dem under åket igjen for å være deres tjenere og tjenestejenter. 17 Og så har Herren sagt: Dere har ikke lyttet til meg og forpliktet dere offentlig, hver mann til å slippe løs sin landsmann og sin neste: Se, jeg forplikter meg til å slippe løs sverd, sykdom og hungersnød mot dere; og jeg vil sende dere på vandring blant alle jordens riker. 18 Og jeg vil gi mennene som har gått mot min avtale og ikke har gjennomført ordene i avtalen som de gjorde foran meg, da oksen ble delt i to og de gikk mellom delene av den, 19 Judas ledere og Jerusalems ledere, de kastrede tjenerne og prestene og alt folket i landet som gikk mellom delene av oksen, 20 Dem vil jeg gi i hendene til deres fiender og i hendene til dem som ønsker å drepe dem: og deres døde kropper vil bli mat for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans ledere vil jeg gi i hendene til deres fiender og i hendene til dem som ønsker å drepe dem, og i hendene til kongen av Babylons hær som har forlatt dere. 22 Se, jeg vil gi ordre, sier Herren, og få dem til å komme tilbake til denne byen; og de vil føre krig mot den og ta den og brenne den med ild: og jeg vil gjøre Judas byer til øde steder uten folk. 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, som sa, 2 Gå inn i huset til rekabittene, snakk med dem og før dem inn i Herrens hus, til et av rommene, og gi dem vin. 3 Så tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, Habassinjas sønn, og hans brødre, alle hans sønner og alle rekabittene; 4 Og jeg tok dem inn i Herrens hus, inn i rommet til sønnene til Hanan, sønn av Igdalia, Guds mann, som var nær ledernes rom, over rommet til Maaseja, sønn av Sallum, dørvakten. 5 Og jeg satte foran rekabittenes sønner skåler fulle av vin og begre, og jeg sa til dem: Ta litt vin. 6 Men de sa: Vi tar ikke vin, for Jonadab, vår stamfar, Rehabs sønn, befalte oss og sa: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller deres sønner, for alltid. 7 Og dere skal ikke bygge hus, eller so i marken, eller starte vingårder, eller eie dem; men alle deres dager skal dere bo i telt, så dere kan leve lenge i det landet hvor dere bor som fremmede. 8 Og vi har holdt Jonadabs, vår stamfars, Rehabs sønns, befaling i alt han påla oss, å ikke drikke vin alle våre dager, vi, våre koner, våre sønner og våre døtre. 9 Vi har heller ikke bygget hus for oss selv, hatt vingårder, åker eller såkorn. 10 Men vi har bodd i telt og gjort alt Jonadab, vår far, påla oss. 11 Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og befolkningen i Jerusalem: Er det ingen håp om å lære dere å lytte til mine ord? sier Herren. 14 Befalingene som Jonadab, sønn av Rehav, ga sine sønner om ikke å drikke vin, blir fulgt, og den dag i dag drikker de ikke vin fordi de følger sin fars befalinger; men jeg har sendt mine ord til dere, tidlig og ofte, men dere har ikke hørt på meg. 15 Og jeg har sendt dere alle mine tjenere profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend om, hver mann fra sin onde vei, gjør det som er bedre, og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre; men ørene deres har ikke vært åpne, og dere har ikke gitt meg oppmerksomhet. 16 Selv om Jonadabs, Rehabs sønns, sønner har fulgt sin fars befalinger, har dette folket ikke hørt på meg. 17 Av denne grunn har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Se, jeg vil sende over Juda og over all Jerusalems folk all den ondskap som jeg sa jeg ville gjøre mot dem, fordi jeg sendte mine ord til dem, men de hørte ikke; jeg ropte til dem, men de svarte ikke. 18 Men til rekabittene sa Jeremia: Dette sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadab, deres fars, befalinger, og holdt hans regler, og gjort alt som han befalte dere, 19 Derfor har hærskarenes Herre, Israels Gud, sagt: Jonadab, Rehabs sønn, skal aldri mangle en mann til å stå for mitt ansikt.
Jer 37:1-9 : 1 Og Sidkia, sønn av Josia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde gjort til konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til ordene fra Herren som han sa gjennom profeten Jeremia. 3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss. 4 (For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel. 5 Og Faraos hær hadde kommet ut fra Egypt. Og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dem og trakk seg bort fra Jerusalem.) 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa: 7 Herren, Israels Gud, har sagt: Dette skal du si til kongen av Juda som sendte deg for råd: Se, Faraos hær som kom for å hjelpe dere, vil vende tilbake til Egypt, til sitt land. 8 Og kaldeerne vil komme tilbake og angripe denne byen. De skal innta den og sette den i brann. 9 Herren har sagt: Ikke ha falske håp ved å si til dere selv, Kaldeerne vil dra bort fra oss, for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de stå opp, hver mann i sitt telt, og sette denne byen i brann. 11 Og det skjedde da kaldeernes hær utenfor Jerusalem hadde trukket seg bort av frykt for Faraos hær, 12 at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å reise til landet Benjamin, med sikte på å ta sin arv der blant folket. 13 Men da han var ved Benjamins port, la en vaktkaptein ved navn Jirja, sønn av Sjelemia, sønn av Hananja, som var stasjonert der, hånden på profeten Jeremia og sa: Du vil overgi deg til kaldeerne. 14 Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene. 15 Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort til fengsel. 16 Så ble Jeremia satt nede i kjelleren, under buene, og der ble han i lang tid. 17 Da sendte kong Sidkia bud etter ham og tok ham ut; og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er. Og han sa: Du vil bli overgitt til kongen av Babylon. 18 Så sa Jeremia til kong Sidkia: Hva er min synd mot deg eller dine tjenere eller mot dette folket, siden du har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som sa til deg: Kongen av Babylon vil ikke komme mot deg og mot dette landet? 20 Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der. 21 Så ble Jeremia, etter kong Sidkias befaling, satt i gården til vakten, og de ga ham hver dag et brød fra bakerens gate, inntil all maten i byen var oppbrukt. Så Jeremia ble holdt i vaktenes gård.