1 Mosebok 46:30
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."
Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»
Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, fordi du fortsatt lever.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever.
Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever enda.'
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ditt ansikt og vet at du ennå lever."
Then Israel said to Joseph, 'Now I am ready to die, since I have seen your face and know you are still alive.'
Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
Da sagde Israel til Joseph: Jeg vil nu (gjerne) døe, efterat jeg haver seet dit Ansigt, at du er endnu levende.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»
And Israel said to Joseph, Now let me die, since I have seen your face, because you are still alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Og Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, etter å ha sett ditt ansikt, for du er fortsatt i live.'
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
And Israel{H3478} said{H559} unto Joseph,{H3130} Now{H6471} let me die,{H4191} since{H310} I have seen{H7200} thy face,{H6440} that thou art yet{H5750} alive.{H2416}
And Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Joseph{H3130}, Now{H6471} let me die{H4191}{(H8799)}, since{H310} I have seen{H7200}{(H8800)} thy face{H6440}, because thou art yet{H5750} alive{H2416}.
And Israel sayd vnto Ioseph: Now I am cotet to dye in somoch I haue sene the that thou art yet alyue.
Then sayde Israel vnto Ioseph: Now am I content to dye, for so moch as I haue sene thy face, that thou art yet alyue.
And Israel sayde vnto Ioseph, Now let me die, since I haue seene thy face, and that thou art yet aliue.
And Israel sayd vnto Ioseph: nowe am I content to dye, insomuche as I haue seene thy face, and because thou art yet aliue.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou [art] yet alive.
and Israel saith unto Joseph, `Let me die this time, after my seeing thy face, for thou `art' yet alive.'
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said to Joseph, Now that I have seen you living again, I am ready for death.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
Israel said to Joseph,“Now let me die since I have seen your face and know that you are still alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 De fortalte ham og sa: "Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt." Hans hjerte sviktet, for han trodde dem ikke.
27 De fortalte ham alt hva Josef hadde sagt til dem. Da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk deres far Jakob nytt liv.
28 Israel sa: "Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør."
21 Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.
8 Israel så Josefs sønner og sa: "Hvem er disse?"
9 Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
10 Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
12 Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
28 Han sendte Juda foran seg til Josef for å vise vei til Gosen, og de kom til landet Gosen.
29 Josef gjorde klar vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han framstilte seg for ham, falt om halsen hans og gråt lenge.
29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg hånden under mitt lår og vis meg kjærlighet og troskap. Ikke begrav meg i Egypt.
30 Men når jeg sover med mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres gravplass." Han svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt."
24 Josef sa til sine brødre: "Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det land han lovet Abraham, Isak, og Jakob."
25 Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: "Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra."
26 Så døde Josef, ett hundre ti år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Josef kastet seg gråtende over sin fars ansikt og kysset ham.
31 Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: "Jeg vil gå opp og fortelle farao og si til ham: 'Brødrene mine og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
4 Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hus og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, vennligst si dette til Farao:
5 Min far fikk meg til å love og sa: ‘Se, jeg er i ferd med å dø. Begrav meg i min grav som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land.’ Så la meg reise opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.”
1 Etter disse tingene skjedde det at noen sa til Josef: "Se, din far er syk." Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Noen fortalte Jakob og sa: "Se, din sønn Josef kommer til deg," og Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.
3 Josef sa til brødrene: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Brødrene kunne ikke svare ham, for de var lamslått av skrekk overfor ham.
4 Josef sa til brødrene: "Kom nærmere meg, vær så snill." De kom nærmere. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
4 Jeg vil dra med deg til Egypt, og jeg vil føre deg opp igjen. Josef skal lukke dine øyne."
16 De sendte en beskjed til Josef og sa: "Din far gav en befaling før han døde og sa:
22 Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus. Josef ble ett hundre ti år gammel.
15 Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
9 Skynd dere og dra opp til far, og fortell ham: 'Dette sier din sønn Josef: "Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å vente.
7 Josef førte Jakob, sin far, fram for farao, og Jakob velsignet farao.
30 Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
14 Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene hans, og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave sin far, etter at han hadde begravet sin far.
27 Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: "Er deres far, den gamle mannen som dere talte om, i god behold? Lever han ennå?"
21 Du sa til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.'