Verse 12

Da sa Herren til meg: Du har sett rett; for jeg våker over mitt ord for å oppfylle det.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 12:28 : 28 Derfor si til dem, Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes, men det ordet jeg taler, skal bli utført, sier Herren Gud.
  • 5 Mos 32:35 : 35 Hevnen er min, og gjengjeldelsen, på den tid deres fot skal gli: For ulykkens dag er nær, de fremtidige ting som kommer over dem skal skynde seg.
  • Esek 12:25 : 25 For jeg er Herren; jeg vil tale, og det ordet jeg taler, skal oppfylles; det skal ikke mer utsettes: for i deres dager, opprørske hus, vil jeg tale ordet, og vil utføre det, sier Herren Gud.
  • Esek 12:22-23 : 22 Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land, som sier, Dagene drar ut, og hver visjon slår feil? 23 Derfor si til dem, Så sier Herren Gud: Jeg vil få dette ordtaket til å opphøre, og de skal ikke lenger bruke det som et ordtak i Israel; men si til dem, Dagen er nær, og oppfyllelsen av hver visjon.
  • Jer 39:1-9 : 1 Det skjedde da Jerusalem ble tatt, (i det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det; 2 i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det laget et brudd i byen), 3 at alle fyrstene til kongen av Babylon kom inn og satte seg i midtporten, nemlig Nergal-Sarezer, Samgar-Nebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergal-Sarezer, Rabmag, med alle de andre fyrstene til kongen av Babylon. 4 Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og tok Sidkia på slettene ved Jeriko: og da de hadde tatt ham, førte de ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i landet Hamat; og han avsa dom over ham. 6 Deretter drepte kongen av Babylon sønnene til Sidkia i Ribla for øynene hans: også drepte kongen av Babylon alle de adelige i Juda. 7 Dessuten blendet han Sidkia og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 8 Kalderne brente kongens hus og folkets hus med ild, og rev ned murene rundt Jerusalem. 9 Deretter førte Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, bort som fanger til Babylon resten av folket som ble værende i byen, også de som hadde gått over til ham, og resten av folket som ble værende. 10 Men Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, lot noen av de fattige blant folket, som ikke hadde noe, bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkre samtidig. 11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og sa, 12 Ta ham, og se godt til ham, og gjør ham ingen skade; men gjør med ham slik som han selv sier til deg. 13 Så sendte Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og Nebusazban, Rabsaris, og Nergal-Sarezer, Rabmag, og alle høvdingene hos kongen av Babylon; 14 de sendte og tok Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem: slik bodde han blant folket. 15 Nå kom Herrens ord til Jeremia mens han var innestengt i vaktgården, og sa, 16 Gå og tal til Ebed-Melek etioperen, og si: Slik sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre mine ord over denne byen til ulykke, og ikke til gode; og de skal fullbyrdes for dine øyne på den dagen. 17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren; og du skal ikke bli gitt i hendene til de mennene du frykter. 18 For jeg vil sannelig frelse deg, og du skal ikke falle for sverdet, men ditt liv skal være en bytte for deg; fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.
  • Amos 8:2 : 2 Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke mer gå forbi dem.
  • Luk 10:28 : 28 Han sa til ham: "Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve."
  • Luk 20:39 : 39 Noen av de skriftlærde svarte: "Mester, du taler godt."
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt det Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen, og bygde forskansninger rundt den. 5 Så ble byen beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, (kaldeerne var rundt byen,) og de dro mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han avsa dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner mens han så på; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon, og holdt ham i fengsel til den dagen han døde. 12 Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen av måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for vakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem, ja nesten alle store hus brente han med ild. 14 Hele den kaldeiske hæren, som var med kommandanten for vakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Så førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort blant annet de fattigste av folket, resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt fra og sluttet seg til Babylons konge, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kommandanten for vakten, lot de fattigste av landet være igjen for å være vingårdspassere og jordbrukere. 17 De bronse søylene som var i Herrens hus, basene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og tok all bronsen med seg til Babylon. 18 Også grytene, spadene, kniptengene, fatene, skjeene og alle de kobberkar som de tjente med, tok de bort. 19 Beholdere, ildskuffene, fatene, grytene, lysestakene, skjeene, og bollene - det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv - tok kommandanten for vakten bort. 20 De to søylene, det ene havet, og de tolv bronseokser som var under basene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus. Bronsen av alle disse karene var uveid. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på den ene søylen atten alen; og en snor på tolv alen omkranset den; og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 På toppen var det en kapitél av bronse; høyden på det ene kapitélet var fem alen, med et nettverk og granatepler på kapitélet rundt omkring, alt dette av bronse: og den andre søylen hadde også det samme, og granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; alle granateplene var hundre på nettverket rundt omkring. 24 Kommandanten for vakten tok Seraja, overpresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvokterne. 25 Og ut av byen tok han en mann som var satt over krigsmennene; og syv menn av dem som så kongens ansikt, som ble funnet i byen; og skriveren til hærens kommandant, som samlet folkene i landet; og seksti menn av landet, som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, kommandanten for vakten, tok dem og brakte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort i fangenskap syv hundre og førtifem personer av jødene: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Det skjedde i det syv og tredevte året av Jehoyakins fangenskap, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen av måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i første året av hans regjering, løftet Jehoyakins hode, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Og han snakket vennlig til ham, og satte tronen hans over tronene til de konger som var med ham i Babylon, 33 og forandret fengselsklærne hans. Jehoyakin spiste brød foran ham bestandig alle hans livsdager: 34 og for hans understøttelse, var det en kontinuerlig forsyning gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en del inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.
  • 5 Mos 5:28 : 28 Herren hørte ordene dere sa til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene til dette folket, som de har talt til deg: de har talt godt i alt det de har sagt.
  • 5 Mos 18:17 : 17 Herren sa til meg: Det er godt sagt det de har talt.