Verse 15

Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk King James

    Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • o3-mini KJV Norsk

    Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.

  • biblecontext

    { "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • KJV 1769 norsk

    Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.

  • King James Version 1611 (Original)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Coverdale Bible (1535)

    Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.

  • Geneva Bible (1560)

    Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.

  • Bishops' Bible (1568)

    Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.

  • Authorized King James Version (1611)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.

  • American Standard Version (1901)

    Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Bible in Basic English (1941)

    Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.

  • World English Bible (2000)

    Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.

Referenced Verses

  • Jer 30:12 : 12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
  • Jer 30:17 : 17 For jeg vil gjenopprette helsen til deg, og jeg vil helbrede deg fra dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, sa de, Det er Sion, som ingen søker.
  • Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra deres ungdom av; for Israels barn har bare vekket meg til vrede med sine henders verk, sier Herren. 31 For denne byen har vært til min vrede og harme fra den dag den ble bygd, helt til denne dag, så jeg bør fjerne den fra mitt ansikt, 32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og mennene i Juda, og innbyggerne i Jerusalem. 33 De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning. 34 Men de satte sine vederstyggeligheter i huset som kalles med mitt navn, for å gjøre det urent. 35 De bygde offerhøydene for Baal, som er i dalen til Hinnoms sønn, for å la sine sønner og sine døtre gå gjennom ilden til Molok; hva jeg ikke har befalt dem, heller ikke har det kommet i mitt sinn, at de skulle gjøre denne vederstyggelighet, for å få Juda til å synde.
  • Jer 46:11 : 11 Gå opp til Gilead, og ta balsam, jomfru datter av Egypt: forgjeves bruker du mange medisiner; ingen helbredelse kommer for deg.
  • Klag 1:5 : 5 Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
  • Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann, for sine synders straff?
  • Klag 4:13 : 13 Det er på grunn av synder hos hennes profeter og overtredelser hos hennes prester, Som har utøst blodet av de rettferdige blant henne.
  • Klag 5:16-17 : 16 Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet. 17 Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
  • Esek 16:1-9 : 1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa: 2 Menneskesønn, la Jerusalem kjenne sine avskyeligheter; 3 Og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og fødsel kommer fra kanaanittenes land; amoritten var din far, og hettitten din mor. 4 Når det gjelder din fødsel, ble din navlestreng ikke kuttet den dagen du ble født, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren; du ble ikke saltet eller svøpt. 5 Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født. 6 Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! Ja, jeg sa til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! 7 Jeg lot deg mangfoldiggjøres som det som vokser på marken, og du vokste og ble stor, og du ble utstyrt med praktfulle ornamenter; dine bryst formet seg, og ditt hår vokste, men du var naken og bar. 8 Da jeg gikk forbi deg og så på deg, så var din tid kommet, tid for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Så vasket jeg deg med vann, jeg skylte bort blodet fra deg, og jeg salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg også i brodert arbeid, og satte deg på sko av selhud, og omgav deg med fint lin, og dekket deg med silke. 11 Jeg pyntet deg med smykker, jeg satte armbånd på dine hender og en lenke om din hals. 12 Jeg satte en ring i din nese, og øredobber i dine ører, og en vakker krone på ditt hode. 13 Slik ble du utstyrt med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke, og brodert arbeid; du spiste fint mel, honning og olje; og du ble overmåte vakker, og du ble forfremmet til kongelig rang. 14 Din ry ble kjent blant nasjonene for din skjønnhet, for den var fullkommen gjennom min herlighet som jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av din ry, og utøste din utukt på enhver som kom forbi; hans ble det. 16 Du tok av dine klær og laget deg høye steder prydet med farger, og drev hor der; slikt skjer ikke, og det skal ikke være slik. 17 Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn og drev hor med dem; 18 Du tok dine broderte klær og dekket dem, og satte min olje og min røkelse foran dem. 19 Mitt brød også, som jeg hadde gitt deg, fint mel, olje og honning, med det jeg hadde sørget for deg, satte du også foran dem til en velduftende offer; slik ble det, sier Herren Gud. 20 Du har til og med tatt dine sønner og døtre, som du hadde født til meg, og slaktet dem for dem å fortære. Var din utukt en liten sak, 21 at du også har drept mine barn og overgitt dem, da du lot dem gå gjennom ilden til dem? 22 I alle dine avskyeligheter og din utukt har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar, og lå i ditt blod. 23 Etter all din ondskap (ve, ve til deg! sier Herren Gud), 24 har du bygget deg en hvelvet plass og laget deg en høy plass på enhver gate. 25 Du har bygget din høye plass på hvert gatehjørne og gjort din skjønnhet skammelig, og åpnet dine føtter for enhver som gikk forbi, og multiplisert din utukt. 26 Du har også drevet utukt med egypterne, dine nærmeste naboer, stor i kjøtt; og multiplisert din utukt for å vekke min vrede. 27 Se derfor, jeg har rakt ut min hånd over deg, og har redusert din del av vanlig mat, og overgitt deg til dem som hater deg, til filisternes døtre, som skammer seg over din skamløse vei. 28 Du har også drevet utukt med assyrerne, fordi du ikke kunne få nok; ja, du har drevet utukt med dem, men du ble ikke tilfredsstilt. 29 Du har forøket din utukt til kaldeernes land, men heller ikke da ble du tilfredsstilt. 30 Så svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, en frekk horkvinnes arbeid; 31 når du bygger din hvelvingsplass på hvert gatehjørne, og lager din høye plass på hver gate, men ikke har vært som en prostituert, i det du forakter betaling. 32 En kvinne som begår utroskap! som tar fremmede i stedet for sin ektemann! 33 De gir gaver til alle prostituerte; men du gir dine gaver til alle dine elskere, og bestikker dem, for at de skal komme til deg fra alle kanter for din utukt. 34 Du er annerledes enn [andre] kvinner i din utukt, i det ingen følger deg for å drive hor; og mens du gir lønn, og det ikke gis lønn til deg, derfor er du annerledes. 35 Derfor, hore, hør Herrens ord: 36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og din nakenhet avdekket gjennom din utukt med dine elskere; og på grunn av alle de avskyelige avgudene dine, og for blodet av dine barn som du ga dem; 37 derfor, se, jeg vil samle alle dine elskere som du har hatt glede av, og alle som du har elsket, med alle som du har hatet; jeg vil til og med samle dem mot deg fra alle sider, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet. 38 Jeg vil dømme deg, som kvinner som bryter ekteskapet og utgyder blod blir dømt; og jeg vil bringe over deg blodsangspot og sjalusiens blod. 39 Jeg vil også overgi deg i deres hånd, og de skal rive ned din hvelvingsplass, og bryte ned dine høye plasser; og de skal kle av deg dine klær, og ta dine vakre smykker; og de skal etterlate deg naken og bar. 40 De skal også bringe opp en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner, og stikke deg med sine sverd. 41 De skal brenne dine hus med ild, og henrette dommer over deg i synet av mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte med å drive utukt, og du skal heller ikke lenger gi noen betaling. 42 Så vil jeg få min vrede mot deg til å legge seg, og min sjalusi skal forlate deg, og jeg vil være stille, og ikke lenger være sint. 43 Fordi du ikke har husket din ungdoms dager, men har rystet mot meg i alle disse ting, derfor, se, jeg vil også bringe din vei over ditt hode, sier Herren Gud: og du skal ikke utføre denne skamløse gjerningen med alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket mot deg, siende: Som moren, så datteren. 45 Du er din mors datter, som forakter sin ektemann og sine barn; og du er din søsters søster, som foraktet sine ektemenn og sine barn: din mor var en hettitt, og din far en amoritt. 46 Din eldre søster er Samaria, som bor til venstre for deg, hun og hennes døtre; og din yngre søster, som bor til høyre for deg, er Sodoma og hennes døtre. 47 Men du har ikke fulgt deres veier, og heller ikke gjort etter deres avskyeligheter; men som om det var en liten ting, har du vært mer korrupt enn de i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, har din søster Sodoma ikke gjort, hun eller hennes døtre, slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var din søster Sodomas synd: stolthet, overflod av brød, og fredelig letthet var i henne og i hennes døtre; de styrket heller ikke den fattige og trengendes hånd. 50 De var stolte og begikk avskyelighet foran meg, derfor tok jeg dem bort da jeg så det for godt. 51 Samaria har heller ikke begått halvparten av dine synder; men du har mangedoblet dine avskyeligheter mer enn de, og har rettferdiggjort dine søstre med alle dine avskyeligheter som du har gjort. 52 Du også, bær din egen skam, i det du har gitt dom for dine søstre; gjennom dine synder har du begått mer avskyeligheter enn de, de er mer rettferdige enn du: ja, vær også forvirret og bær din skam, i det du har rettferdiggjort dine søstre. 53 Jeg vil omvende deres fangenskap, fangenskapet til Sodoma og hennes døtre, og fangenskapet til Samaria og hennes døtre, og ditt fangenskap midt iblant dem; 54 så du kan bære din egen skam, og være skamfull på grunn av alt det du har gjort, i det du er til trøst for dem. 55 Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere stand; og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere stand; og du og dine døtre skal vende tilbake til din tidligere stand. 56 For din søster Sodoma ble ikke nevnt av din munn på din stolthets dag, 57 før din ondskap ble avdekket, som ved tiden for skammen fra Syrias døtre og alle som er rundt henne, filisternes døtre, som forakter deg rundt omkring. 58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg vil også behandle deg som du har gjort, som har foraktet eden ved å bryte pakten. 60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg i ungdommens dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg. 61 Da skal du huske dine veier, og skamme deg, når du skal motta dine søstre, dine eldre [søstre] og dine yngre; og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke gjennom din pakt. 62 Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal få kjenne at jeg er Herren; 63 slik at du kan huske, og forvirres, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg har tilgitt deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
  • Esek 20:1-9 : 1 Det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av de eldste i Israel kom for å spørre Herren, og de satte seg foran meg. 2 Herrens ord kom til meg og sa: 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? Få dem til å kjenne fedrenes avskyelige gjerninger. 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel og svor til Jakob hus' avkom, og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land, da jeg svor til dem og sa: Jeg er Herren deres Gud; 6 den dagen svor jeg til dem at jeg skulle føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde utvalgt til dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet. 7 Jeg sa til dem: Kast bort alle de avskyelige tingene fra øynene deres, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud. 8 Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land. 9 Men jeg handlet for mitt navn skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de nasjonene der de var, der jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land. 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og tok dem med ut i ørkenen. 11 Jeg ga dem mine forskrifter, og viste dem mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem. 12 Dessuten ga jeg dem mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem. 14 Men jeg handlet for mitt navn skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de nasjonene, i hvis påsyn jeg førte dem ut. 15 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet; 16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Likevel sparte jeg dem for mine øyne, og jeg ødela dem ikke, og jeg gjorde ikke fullstendig slutt på dem i ørkenen. 18 Jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter, hold heller ikke deres lover eller gjør dere urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud: følg mine forskrifter, hold mine lover, og gjør dem; 20 og gjør mine sabbater til hellige; og de skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Men barna gjorde også opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen. 22 Likevel trakk jeg min hånd tilbake, og handlet for mitt navn skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget blant de nasjonene, i hvis påsyn jeg førte dem ut. 23 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ville spre dem blant nasjonene og spre dem gjennom landene; 24 fordi de ikke hadde fulgt mine forskrifter, men hadde forkastet mine lover, og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter deres fedres avguder. 25 Dessuten ga jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover de ikke kunne leve etter; 26 og jeg lot dem bli urene med sine egne gaver, ved at de lot alt liv som åpner morslivet, gå gjennom [ilden], for at jeg skulle kunne gjøre det øde, for at de skulle vite at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus, og si til dem: Så sier Herren Gud: Endog i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de handlet troløst mot meg. 28 For da jeg førte dem inn i landet, som jeg hadde svoret å gi dem, så de hver høy bakke og hvert tett tre, der de ofret sine ofre, og der de la fram sine krenkende gaver; der laget de også sine velduftende røkelsen, og øste ut sine drikkofre. 29 Deretter sa jeg til dem: Hva betyr den høye plassen dere går til? Så ble navnet på den kalt Bamah, og det heter slik til denne dag. 30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Forurenser dere dere på samme vis som deres fedre gjorde? og driver dere hor etter deres avskyeligheter? 31 og når dere frembærer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder til denne dag? og skal jeg bli spurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere. 32 Og det som kommer inn i deres sinn, det skal absolutt ikke skje, når dere sier: Vi vil være som nasjonene, som slektene i landene, for å tjene tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en mektig hånd og en utstrakt arm og utøst harme, vil jeg være konge over dere. 34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene, og vil samle dere fra landene der dere er spredt, med en mektig hånd og en utstrakt arm og utøst harme; 35 og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg gå i rette med dere ansikt til ansikt. 36 Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud. 37 Jeg vil la dere passere under staven, og jeg vil bringe dere inn i stavens bånd. 38 Og jeg vil rense ut fra blant dere de opprørske og de som synder mot meg; jeg vil føre dem ut fra det landet de bor i, men de skal ikke komme inn i Israels land: og dere skal vite at jeg er Herren. 39 Når det gjelder dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå dere, tjen hver enkelt sine avguder, og heretter også, hvis dere ikke vil høre på meg; men mitt hellige navn skal dere ikke lenger vanhellige med deres gaver og med deres avguder. 40 For på mitt hellige fjell, på Israels fjells høyde, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle sammen, tjene meg i landet: der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offer, og førstegrøden av deres gaver, med alle deres hellige ting. 41 Som en velduft vil jeg akseptere dere, når jeg fører dere ut fra folkene, og samler dere fra landene der dere er spredt; og jeg vil helliges i dere i nasjonenes påsyn. 42 Dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet jeg svor å gi til deres fedre. 43 Der skal dere huske deres veier og alle deres gjerninger, der dere har gjort dere urene; og dere skal avsky dere selv i egne øyne for all den ondskap dere har gjort. 44 Dere skal vite at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navn skyld, ikke etter deres onde veier, heller ikke etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud. 45 Herrens ord kom til meg og sa: 46 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot sør, og rett [ditt ord] mot sør, og profeter mot skogens mark i sør; 47 og si til skogen i sør: Hør Herrens ord: Så sier Herren Gud, Se, jeg vil sette opp en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammete flammen skal ikke bli slukket, og alle ansikter fra sør til nord skal brennes av den. 48 Alt kjød skal se at jeg, Herren, har antent den; den skal ikke bli slukket. 49 Så sa jeg, Å Herre Gud! de sier om meg, Er ikke han en som taler i lignelser?
  • Esek 22:1-9 : 1 Og Herrens ord kom til meg, og sa, 2 Du menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme den bloddryppende byen? Så la henne få vite alle sine avskyelige handlinger. 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: En by som utgyter blod i sitt indre for at hennes tid skal komme, og som lager avguder for å gjøre seg uren! 4 Du har blitt skyldig ved det blodet du har utøst, og du har blitt uren ved de avgudene du har laget; og du har ført dine dager nærmere, og nådd dine år: derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til hån blant alle landene. 5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du beryktede og fulle av opprør. 6 Se, Israels fyrster, hver etter sin makt, har vært i deg for å utgyte blod. 7 Hos deg har de sett ned på far og mor; i ditt midte har de undertrykket de fremmede; hos deg har de gjort urett mot den farløse og enken. 8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater. 9 Bakvaskere har vært i deg for å utgyte blod; og hos deg har de spist på fjellene: i ditt midte har de gjort skamløshet. 10 Hos deg har de avdekket sine fedres nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var uren i sin urenhet. 11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skammelig vanhelliget sin svigerdatter; og en annen hos deg har ydmyket sin egen søster, sin fars datter. 12 Hos deg har de tatt bestikkelser for å utgyte blod; du har tatt renter og øket fortjenesten, og du har grådige vunnet av dine naboer ved undertrykkelse, og har glemt meg, sier Herren Gud. 13 Se, derfor har jeg slått hånden min mot din uærlige vinning som du har gjort, og mot ditt blod som har vært i ditt midte. 14 Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, i de dager jeg skal handle med deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det. 15 Jeg vil spre dere blant folkene og sprede dere gjennom landene; og jeg vil konsumere deres urenhet ut av dere. 16 Du skal bli vanhelliget i deg selv foran øynene til nasjonene; og du skal vite at jeg er Herren. 17 Herrens ord kom til meg, og sa, 18 Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg: alle er messing og tinn og jern og bly i ovnens midte; de er slagg av sølv. 19 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt slagg, se, vil jeg samle dere midt i Jerusalem. 20 Slik de samler sølv og messing og jern og bly og tinn midt i ovnen, for å blåse ild på det, for å smelte det; slik vil jeg samle dere i min vrede og harme, og vil legge dere der og smelte dere. 21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med ilden av min harme, og dere skal smelte midt i den. 22 Som sølv smeltes i ovnens midte, slik skal dere smeltes i midten av den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min harme over dere. 23 Herrens ord kom til meg, og sa,
  • Hos 5:12-13 : 12 Derfor er jeg for Efraim som en møll, og for Judas hus som råte. 13 Da Efraim så sin sykdom, Og Juda så sitt sår, gikk Efraim til Assyria, og sendte bud til kong Jareb. Men han er ikke i stand til å helbrede dere, og vil heller ikke kurere deres sår.
  • Mika 1:9 : 9 For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
  • Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og fullbyrder dommen for meg. Han vil føre meg ut i lyset. Jeg skal se hans rettferdighet.
  • Sef 3:1-5 : 1 Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen! 2 Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud. 3 Hennes fyrster er brølende løver. Hennes dommere er ulver om kvelden. De lar ingenting bli igjen til neste dag. 4 Hennes profeter er frekke og forrædiske mennesker. Hennes prester har vanhelliget helligdommen. De har gjort vold på loven. 5 Herren, i hennes midte, er rettferdig. Han gjør ingen urett. Hver morgen lar han sin rettferdighet komme til syne. Han svikter ikke, men de urettferdige kjenner ingen skam.
  • Mal 4:1-2 : 1 For se, dagen kommer, brennende som en ovn; alle de stolte, ja, alle som gjør urett, skal bli som halm; og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren over hærskarene, så den verken lar rot eller grener tilbake. 2 Men for dere som frykter navnet mitt, skal rettferdighetens sol stige opp med legedom under sine vinger. Dere skal gå ut og springe som kalver fra fjøset.
  • Jos 9:10-11 : 10 og alt han gjorde med de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot. 11 Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant for reisen, gå og møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Inngå derfor en pakt med oss.
  • 2 Krøn 36:14-17 : 14 Dessuten forbrøt alle prestesjefene og folket seg meget grovt etter alle folkeslagenes vederstyggeligheter; og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur. 17 Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; han gav dem alle i hans hånd.
  • Esra 9:6-7 : 6 Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene. 7 Fra våre fedres dager har vi vært meget skyldige og frem til denne dag, og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene av landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik som det er i dag.
  • Esra 9:13 : 13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
  • Neh 9:26-36 : 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier. 27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk. 31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt. 34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver, og i det landet som du ga til våre fedre for at de skulle nyte dets frukt og gode, se, vi er slaver i det.
  • Job 34:6 : 6 Til tross for min rett, blir jeg regnet som en løgner; Min sår er uhelbredelig, selv om jeg er uten ulydighet.'
  • Job 34:29 : 29 Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Både overfor en nasjon eller enkeltmenneske:
  • Jes 1:4-5 : 4 Ve deg, syndige nasjon, et folk fylt med misgjerning, en avkom av onde gjørere, barn som handler korrupte! De har forlatt Herren. De har foraktet Israels Hellige. De er fremmede og frafalne. 5 Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
  • Jes 1:21-24 : 21 Hvordan har den trofaste byen blitt en skjøge! Hun var full av rett, rettferdighet bodde i henne, men nå mordere. 22 Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din blandet med vann. 23 Fyrstene dine er opprørere og kamerater av tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter belønninger. De dømmer ikke den farløse, og enkens sak kommer ikke til dem. 24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels mektige: «Å, jeg vil få hevn på mine motstandere, og hevne meg på mine fiender;
  • Jes 5:2 : 2 Han gravde den opp, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokker, bygde et tårn midt i den, og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer.
  • Jes 30:13-14 : 13 skal denne synden bli som en revne, klar til å falle, bulende ut i en høy mur, som plutselig, på et øyeblikk, skal bryte sammen. 14 Han skal knuse den som et pottemakervatn brytes, uten nåde; så det ikke finnes en bit blant skårene til å ta ild fra en ildsted eller bruke til å øse vann fra en brønn."
  • Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke døv til å høre: 2 men det er deres misgjerninger som skiller dere fra Gud, og deres synder skjuler hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er skitne av blod, og deres fingre med ondskap; deres lepper taler løgn, deres tunge mumler ondt. 4 Ingen anklager med rettferdighet, og ingen påstår sannhet: de stoler på tomhet og taler løgn; de unnfanger ugagn og føder ondskap.
  • Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser er blitt mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger: 13 for å ha overtrådt og nektet Herren, og vendt oss fra å følge vår Gud, tale undertrykkelse og opprør, unnfange og uttale falske ord fra hjertet. 14 Rettferd er vendt tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannhet har falt på torget, og rettskaffenhet kan ikke komme inn. 15 Ja, sannhet mangler; og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mislikte ham at det ikke var rett.
  • Jer 2:19 : 19 Din egen ondskap skal irettesette deg, og dine frafall skal korrigere deg: vit derfor og se at det er en ond ting og bittert, at du har forlatt Yahweh din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, Yahweh over hærskarene.
  • Jer 2:28-30 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem stå opp, om de kan redde deg i nødens stund: for etter antallet byene dine er dine guder, Juda. 29 Hvorfor vil dere strides med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Yahweh. 30 Forgjeves har jeg slått deres barn; de har ikke tatt i mot rettelse: deres eget sverd har fortært deres profeter, som en ødeleggende løve.
  • Jer 5:6-9 : 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden ødelegge dem, en leopard holde vakt ved byene deres; alle som går ut skal rives i stykker, for overtredelsene deres er mange, og frafallet deres er økt. 7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus. 8 De var som hester som streifer fritt og vrinsker etter sin nestes hustru. 9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
  • Jer 5:25-31 : 25 Deres ondskap har vendt bort disse tingene, og deres synder har holdt det gode borte fra dere. 26 For blant mitt folk finnes onde mennesker: de lurer som fowler jagerfugler; de setter opp feller, de fanger mennesker. 27 Som et bur fullt av fugler, slik er deres hus fulle av falskhet; derfor har de blitt store og rike. 28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår i ugjerninger; de har ikke forsvart de farløses sak, slik at de kunne lykkes; og de trengendes rett dømmer de ikke. 29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette? 30 En vidunderlig og fryktelig ting har skjedd i landet: 31 Profetene profeterer falskt, og prestene råder etter deres råd; og mitt folk elsker det slik: Men hva vil dere gjøre ved enden av det?
  • Jer 6:6-7 : 6 For slik har Herren over hærskarene sagt: Hogg ned trær og bygg en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes, for i henne er undertrykkelse. 7 Som en brønn spruter ut vann, slik spruter hun ut sin ondskap; vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er sykdom og sår foran meg.
  • Jer 6:13 : 13 For fra den minste til den største, hver og en er drevet av grådighet; og fra profet til prest handler de uærlig.
  • Jer 7:8-9 : 8 Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke kan gagne. 9 Vil dere stjele, myrde, begå hor og sverge falskt, brenne røkelse for Baal, og følge andre guder som dere ikke har kjent, 10 og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si: Vi er reddet; for å kunne gjøre alle disse heslige handlingene? 11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt et røverhule i deres øyne? Se, jeg, ja jeg, har sett det, sier Herren.
  • Jer 9:1-9 : 1 Å, om mitt hode var fylt med vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter! 2 Å, om jeg hadde et hvilested i ødemarken for reisende, så jeg kunne forlate mitt folk og dra fra dem! For de er alle utro, et forbund av svikefulle mennesker. 3 De bøyer sin tunge som en bue for løgn; de har vokst sterke i landet, men ikke for sannhet: for de går fra ondskap til ondskap, og de kjenner meg ikke, sier Herren. 4 Vær forsiktig, hver og en, med sin nabo, og stol ikke på noen bror; for hver bror vil bedra, og hver nabo vil spre baktalelser. 5 De bedrar hver sin nabo, og taler ikke sannheten: de har lært sin tunge å tale løgn; de sliter seg ut for å begå urett. 6 Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren. 7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skal jeg ellers gjøre det for mitt folks datter? 8 Deres tunge er en dødelig pil; den taler svik: en taler vennlig til sin nabo med munnen, men i hjertet legger han feller for ham. 9 Skal jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på en slik nasjon som denne?
  • Jer 11:13 : 13 For ifølge antall byer, er dine guder, Juda; og ifølge antall gater i Jerusalem har du satt opp altere til den skammelige tingen, selv altere for å brenne røkelse for Baal.
  • Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?