Verse 15

Med tålmodighet blir en hersker overtalt. En mild tunge knuser ben.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar vender bort vrede, men et hardt ord vekker sinne.
  • Fork 10:4 : 4 Reiser herskerens vrede seg mot deg, forlat ikke din plass; for høflighet stiller store overtredelser.
  • Ordsp 16:14 : 14 Kongens vrede er en dødsbudbærer, men en klok mann vil blidgjøre den.
  • 1 Mos 32:4-9 : 4 Han befalte dem å si: "Så skal dere si til min herre, Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd som fremmed hos Laban og blitt der til nå. 5 Jeg har okser, esler, flokker, tjenere og tjenestepiker. Jeg har sendt for å fortelle deg dette, min herre, for å finne nåde for dine øyne." 6 Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: "Vi kom til din bror Esau. Han kommer nå for å møte deg, og med ham er fire hundre mann." 7 Da ble Jakob meget redd og engstelig; han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene, i to flokker. 8 Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe." 9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.' 10 Jeg er ikke verdig til all den kjærlighet og trofasthet som du har vist din tjener; for med bare staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker. 11 Fri meg, jeg ber, fra din hånd, fra Esau, for jeg frykter at han skal komme og slå meg, og mødrene med barna. 12 Du har sagt: 'Jeg vil visselig gjøre deg godt, og gjøre din ætt som havets sand som ikke kan telles fordi det er så mye.'" 13 Han ble der den natten og tok av det han hadde med seg, en gave til Esau, sin bror: 14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, 15 tretti melkekameler med sine føll, førti kyr, ti okser, tjue eselhopper og ti eselføll. 16 Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: "Gå foran meg, og sett avstand mellom hver flokk." 17 Han befalte den første og sa: "Når min bror Esau møter deg og spør deg: 'Hvem tilhører du? Hvor skal du? Hvem tilhører disse foran deg?' 18 Da skal du si: 'De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han kommer også bak oss.'" 19 Han ga samme befaling til den andre, den tredje og alle som fulgte flokkene og sa: "Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham. 20 Du skal si: 'Også din tjener Jakob er bak oss.'" For han sa: "Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg møte ham. Kanskje vil han ta imot meg." 21 Så gikk gaven foran ham, mens han selv ble i leiren den natten.
  • 1 Sam 25:14 : 14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord. 25 La ikke min herre bry seg om denne usle mannen Nabal; for som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg din tjenestekvinne så ikke de unge mennene du sendte, min herre. 26 Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal. 27 Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre. 28 Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager. 29 Selv om mennesker forfølger deg og søker ditt liv, skal min herres sjel være bundet i livets knytte hos Herren din Gud, og dine fienders sjeler skal han slynge ut, som fra en slynge. 30 Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel, 31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne. 32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg. 33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd. 34 For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet. 35 David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg. 36 Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset. 37 Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene, og hans hjerte døde i ham, og han ble som en stein. 38 Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde. 39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone. 41 Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere. 42 Abigail skyndte seg, reiste seg og red på et esel, med fem tjenestepiker som fulgte henne. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone. 43 David tok også Ahinoam fra Jisre'el, og de ble begge hans koner. 44 Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.