Verse 16

De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.

Other Translations

Referenced Verses

  • 3 Mos 21:10-12 : 10 Den som er yppersteprest blant sine brødre, på hvis hode salvingsoljen er helt, og som er innviet til å bære klærne, skal ikke la håret henge løst eller rive klærne sine. 11 Han skal ikke gå inn til noen død, eller gjøre seg uren verken for sin far eller for sin mor. 12 Han skal ikke forlate helligdommen eller vanhellige helligdommen til sin Gud; for hans Guds salvings krone er over ham, jeg er Herren.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jitzhar, sønn av Kehat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, med seg menn: 2 og de reiste seg mot Moses, sammen med utvalgte av Israels barn, to hundre og femti høvdinger av forsamlingen, innkalte til møtet, menn med anseelse; 3 og de samlet seg mot Moses og Aron, og sa til dem: Dere tar for mye på dere, hele forsamlingen er hellig, hver eneste en, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere da over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt; 5 og han talte til Korah og hele hans følge og sa: I morgen skal Herren vise hvem som er hans, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg: den han velger skal få komme nær ham. 6 Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Korah, og hele hans følge; 7 og legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen: og det skal skje at den mannen Herren velger, han skal være hellig: dere tar for mye på dere, dere Levis sønner. 8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner: 9 er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere fra Israels menighet, for å la dere komme nær til seg og utføre tjeneste ved Herrens tabernakel, og stå foran menigheten for å tjene dem? 10 og at han har ført deg nær, og alle dine brødre, Levis sønner med deg? Og søker dere også prestedømmet? 11 Derfor er det dere og hele deres følge som samler dere mot Herren: og Aron, hva er han, at dere mumler mot ham? 12 Moses sendte for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner; og de sa: Vi vil ikke komme opp: 13 er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss? 14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder: vil du blinde øynene på disse menn? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble veldig sint, og sa til Herren: «Ikke ta til dere deres offer: Jeg har ikke tatt en esel fra dem, heller ikke har jeg skadet noen av dem.» 16 Moses sa til Korah: Du og hele ditt følge skal gå fram for Herren i morgen, du, og de, og Aron: 17 og ta hver mann sitt røkelseskar, og legg røkelse på dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du, og Aron, hver sitt røkelseskar. 18 De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem, og la røkelse derpå, og sto ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til møteteltet: og Herrens herlighet viste seg for hele forsamlingen. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. 22 De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Tal til forsamlingen og si: Gå bort fra teltene til Korah, Datan, og Abiram. 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram; og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til forsamlingen og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av dem, for at dere ikke skal bli omkommet i alle deres synder. 27 Så gikk de bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, på alle sider: og Datan og Abiram kom ut, og stod ved inngangen til sine telt, med sine koner, sønner og småbarn. 28 Moses sa: Her skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av meg selv. 29 Hvis disse menn dør den vanlige døden som alle mennesker, eller blir straffet slik alle mennesker blir straffet; da har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går ned levende til dødsriket; da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren. 31 Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem; 32 og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres husstander, og alle menn som tilhørte Korah, og alt de eiers. 33 Så de, og alt som tilhørte dem, gikk ned levende til dødsriket: og jorden lukket seg over dem, og de omkom fra blant menigheten. 34 Hele Israel som var omkring dem flyktet ved deres skrik; for de sa: Måtte ikke jorden sluke oss også. 35 Ild gikk ut fra Herren, og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen. 36 Herren talte til Moses og sa, 37 Tal til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta opp røkelskarene fra det brente, og spre ut ilden der borte; for de er hellige, 38 selv røkelskarene til disse synderne mot eget liv; og la dem bli laget til plater for å dekke alteret: for de ble ofret fram for Herren; derfor er de hellige; og de skal være et tegn til Israels barn. 39 Eleasar presten tok de kobberkarene som de som var brent hadde ofret; og de slo dem ut for å dekke alteret, 40 og fikk til et minne for Israels barn, for at ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren; slik at han ikke blir som Korah, og som hans følge: som Herren talte til ham ved Moses. 41 Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk. 42 Det skjedde, da forsamlingen samlet seg mot Moses og Aron, at de vendte seg mot møteteltet: og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg. 43 Moses og Aron kom til inngangen til møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa, 45 Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. De falt på sitt ansikt. 46 Moses sa til Aron: Ta røkelseskarene dine, og legg ild oppi dem fra alteret, og legg røkelse derpå, og bær det raskt til forsamlingen, og gjør soning for dem: for vreden er kommet fra Herren; plagen har begynt. 47 Aron tok det Moses sa og løp inn i midten av forsamlingen; og se, plagen hadde begynt blant folket: og han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han stod mellom de døde og de levende; og plagen ble stoppet. 49 Nå var de som døde i plagen fjorten tusen sju hundre, foruten dem som døde i saken med Korah. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet: og plagen ble stoppet.
  • 2 Mos 28:36 : 36 Du skal lage en plate av rent gull og gravere på den, som graveringene på en signet: 'HELLIG TIL HERREN.'
  • 3 Mos 21:6-8 : 6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bærer fram Herrens ofre ved ild, sin Guds brød; derfor skal de være hellige. 7 De skal ikke gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanhellig; ikke gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, for presten er hellig for sin Gud. 8 Du skal hellige ham derfor, for han bærer fram din Guds brød; han skal være hellig for deg, for jeg, Herren som helliger dere, er hellig.