Verse 44

Likevel så han til deres nød da han hørte deres rop.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dom 3:9 : 9 Da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som reddet dem.
  • Dom 4:3 : 3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israels barn hardt i tjue år.
  • Dom 6:6-9 : 6 Israel var meget fornedret på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, 8 sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere ut av trellehuset. 9 Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere; jeg drev dem bort foran dere og gav dere deres land. 10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.
  • Dom 10:10-16 : 10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Baalene. 11 Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene? 12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd. 13 Men dere har forlatt meg og dyrket andre guder, derfor vil jeg ikke frelse dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i deres nød. 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør du med oss som du finner best; bare fri oss i dag, ber vi. 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren; og hans sjel ble bedrøvet over Israels elendighet.
  • 1 Sam 7:8-9 : 8 Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Yahweh vår Gud for oss, så han vil redde oss fra filisternes hånd." 9 Samuel tok et lam som fortsatt diet, og ofret det som et brennoffer til Yahweh. Samuel ropte til Yahweh for Israel, og Yahweh svarte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, kom filisterne nær for å kjempe mot Israel; men Yahweh tordnet med et stort torden den dagen over filisterne, forvirret dem, og de ble slått ned foran Israel. 11 Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filisterne og slo dem, til de kom under Bet-Kar. 12 Da tok Samuel en stein, satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Yahweh har hjulpet oss hit.
  • 2 Kong 14:26-27 : 26 For Herren så Israels nød. Den var meget bitter; det var ingen som var bundet eller fri, og ingen som kunne hjelpe Israel. 27 Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
  • Neh 9:27-38 : 27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk. 31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt. 34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver, og i det landet som du ga til våre fedre for at de skulle nyte dets frukt og gode, se, vi er slaver i det. 37 Det gir økt avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De har også makt over våre kropper og vår buskap, slik de ønsker, og vi er i stor nød. 38 Likevel, for alt dette slutter vi en sikker pakt og skriver den ned, og våre fyrster, levitter og prester setter sitt segl på den.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager, for Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager over dem som undertrykte dem og plaget dem.