Verse 49

Og Aron og hans sønner gjorde røkelse på brennofferalteret og på røkelsealteret, for alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, etter alt Moses, Guds tjener, hadde befalt.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Israelittene gav levittene byer og deres tilliggende jorder.

  • Norsk King James

    Men Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og på røkelsealteret, og var utnevnt til alle oppgaver i det aller helligste, samt for å gjøre soning for Israel, i samsvar med alt Moses, Guds tjener, hadde befalt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og røkelsesalteret, samt til de hellige tjenestene og for å forlike Israel, akkurat som Mose, Guds tjener, hadde befalt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Israelittene ga levittene disse byene med tilhørende marker.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og røkelsesalteret og hadde ansvar for alt arbeidet i Det Aller Helligste, og for å gjøre soning for Israel, som Moses, Guds tjener, hadde befalt.

  • o3-mini KJV Norsk

    Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, og de ble satt til alle oppgaver i det aller helligste, og til å utføre soning for Israel, etter alt det Moses, Guds tjener, hadde befalt.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og røkelsesalteret og hadde ansvar for alt arbeidet i Det Aller Helligste, og for å gjøre soning for Israel, som Moses, Guds tjener, hadde befalt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels barn ga levittene byene med deres beitemarker.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The sons of Israel gave to the Levites the cities with their surrounding pasturelands.

  • biblecontext

    { "verseID": "1 Chronicles.6.49", "source": "וַיִּתְּנ֥וּ בְנֵי־יִשְׂרָאֵ֖ל לַלְוִיִּ֑ם אֶת־הֶעָרִ֖ים וְאֶת־מִגְרְשֵׁיהֶֽם׃", "text": "*wa*-*yittnû* *bənê*-*Yiśrāʾēl* *la*-*ləwiyyîm* *ʾet*-*he*-*ʿārîm* *wə*-*ʾet*-*migrəšêhem*", "grammar": { "*wa*": "consecutive conjunction - and", "*yittnû*": "verb, qal imperfect, 3rd masculine plural - they gave", "*bənê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun, masculine singular", "*la*-*ləwiyyîm*": "preposition with definite article with noun, masculine plural - to the Levites", "*ʾet*": "direct object marker", "*he*-*ʿārîm*": "definite article with noun, feminine plural - the cities", "*wə*": "conjunction - and", "*ʾet*": "direct object marker", "*migrəšêhem*": "noun, masculine plural construct with 3rd masculine plural suffix - their pasture lands" }, "variants": { "*bənê*": "sons of/descendants of", "*ʿārîm*": "cities/towns", "*migrəšêhem*": "pasture lands/open lands/suburbs" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Israel ga levittene disse byene med deres beitemarker.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Aron og hans Sønner gjorde Røgoffer paa Brændofferets Alter og paa Røgelsens Alter, (og vare) til allehaande Gjerning i det Allerhelligste og til at gjøre Forligelse for Israel, efter alt det, som Mose, Guds Tjener, havde befalet.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But Aaron and his sons offered upon the altar of the burnt offering, and on the altar of incense, and were appointed for all the work of the place most holy, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • KJV 1769 norsk

    Men Aaron og hans sønner var de som brakte ofre på brennofferalteret og røkelsesalteret, og ble utpekt til alt arbeid på det rette sted, og til å gjøre forsoning for Israel, i samsvar med alt det Guds tjener Moses hadde befalt.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    But Aaron and his sons offered upon the altar of burnt offering and on the altar of incense, and were appointed for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • King James Version 1611 (Original)

    But Aaron and his sons offered upon the altar of the burnt offering, and on the altar of incense, and were appointed for all the work of the place most holy, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, for alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, ifølge alt det som Moses, Guds tjener, hadde pålagt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Aron og hans sønner ofret på alteret for brennoffer og på alteret for røkelse, for å utføre alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, alt etter det som Guds tjener Moses hadde befalt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men Aron og hans sønner frembar ofre på brennofferalteret og røkelsesalteret, for alt arbeidet i det aller helligste sted, og for å sone for Israels synder, utføre alt som ble befalt av Moses, Guds tjener.

  • Coverdale Bible (1535)

    but the office of Aaron and his sonnes was to kyndle the fyre vpon the altare of burntofferynges, and vpon the altare of incense, and to all the busynes in the most holy, and to make attonement for the people, acordinge as Moses ye seruaunt of God commaunded.

  • Geneva Bible (1560)

    But Aaron and his sonnes burnt incense vpon the altar of burnt offering, and on the altar of incense, for all that was to do in the most holy place, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the seruant of God had commaunded.

  • Bishops' Bible (1568)

    But Aaron and his sonnes burnt incense vpon the aulter of burnt offering, and on the aulter of incense and were appoynted for all that was to do in the place most holy, and to make an attonement for them of Israel, according to all that Moyses the seruaunt of God had commaunded.

  • Authorized King James Version (1611)

    But Aaron and his sons offered upon the altar of the burnt offering, and on the altar of incense, [and were appointed] for all the work of the [place] most holy, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • Webster's Bible (1833)

    But Aaron and his sons offered on the altar of burnt offering, and on the altar of incense, for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • American Standard Version (1901)

    But Aaron and his sons offered upon the altar of burnt-offering, and upon the altar of incense, for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • Bible in Basic English (1941)

    But Aaron and his sons made offerings on the altar of burned offering, and on the altar of perfume, for all the work of the most holy place, and to take away the sin of Israel, doing everything ordered by Moses, the servant of God.

  • World English Bible (2000)

    But Aaron and his sons offered on the altar of burnt offering, and on the altar of incense, for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Aaron and his descendants offered sacrifices on the altar for burnt offerings and on the altar for incense as they had been assigned to do in the most holy sanctuary. They made atonement for Israel, just as God’s servant Moses had ordered.

Referenced Verses

  • 2 Mos 30:1-7 : 1 Lag et alter til å brenne røkelse; av akasietre skal du lage det. 2 Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høyt; hornene skal være i ett med det. 3 Du skal overtrekke det med rent gull, både toppen, sidene rundt og hornene; og du skal lage en gullkrans rundt det. 4 Og du skal lage to gullringer til det under kransen, på begge sider, slik at de er hold i stavene til å bære det med. 5 Og stavene skal du lage av akasietre og overtrekke dem med gull. 6 Sett det foran forhenget som er ved vitnesbyrdets ark, foran nådestolen som er over vitnesbyrdet, der jeg vil møte deg. 7 Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det hver morgen når han setter lampene i stand.
  • 2 Mos 27:1-8 : 1 Du skal lage et alter av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt — alteret skal være firkantet — og tre alen høyt. 2 Du skal lage horn på de fire hjørnene av det, hornene skal være av samme stykke, og du skal kle det med bronse. 3 Du skal lage dets kar for å ta bort asken, dets skuffer, boller, gafler og fyrfat; alle dets redskaper skal du lage av bronse. 4 Og du skal lage et nettverk av bronse til det under delen av alteret, og lage fire bronseringer på de fire hjørnene av nettet. 5 Og du skal plassere det under kanten av alteret, slik at nettet når til midten av alteret. 6 Du skal lage bærerstenger av akasietre til alteret og kle dem med bronse. 7 Stengene skal settes inn i ringene, og stengene skal være på de to sidene av alteret for å bære det. 8 Du skal lage det hult med planker, slik som det ble vist deg på fjellet, slik skal det lages.
  • 2 Mos 30:10-16 : 10 En gang om året skal Aron gjøre soning på hornene, med blodet av soningsofferet for synd; en gang om året skal han gjøre soning for det gjennom alle generasjoner; det er høyhellig for Herren. 11 Og Herren talte til Moses og sa, 12 Når du teller Israels barn for å føre dem opp i manntallet, skal hver av dem gi Herren en løsepenge for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme noen plage over dem når de telles. 13 Dette skal de gi: Alle som telles, skal gi en halv sekel etter helligdommens vekt (en sekel er tjue gera); denne halve sekel skal være en offergave til Herren. 14 Alle som telles, fra tjueårsalderen og oppover, skal gi denne offergaven til Herren. 15 Den rike skal ikke gi mer, og den fattige skal ikke gi mindre enn en halv sekel når de gir offergaven til Herren som løsepenge for deres liv. 16 Du skal ta imot løsepengene fra Israels barn og gi dem til tjenesten i telthelligdommen, så det kan være et minne for Israels barn foran Herren for å gjøre soning for deres liv.
  • 3 Mos 4:20 : 20 Og han skal gjøre med oksen som han har gjort med syndofferoksen; på samme måte skal han gjøre med den; og presten skal gjøre soning for dem, og det skal bli tilgitt dem.
  • 3 Mos 8:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Ta med deg Aron og hans sønner, klærne, salvingsoljen, oksen til syndofferet, de to værene og kurven med usyret brød. 3 Og samle hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt. 4 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, og menigheten ble samlet ved inngangen til sammenkomstens telt. 5 Og Moses sa til menigheten: 'Dette er hva Herren har befalt å gjøre.' 6 Og Moses førte Aron og hans sønner nær, og vasket dem med vann. 7 Han satte på ham kjortelen, bandt beltet om ham, kledde ham i ytterkappen, satte på han efoden og bandt efodens belte rundt ham og strammet det til. 8 Han satte brystduken på ham, og i brystduken la han lysene og fullkommenhetene. 9 Han satte hetten på hans hode, og på hettens framside satte han den hellige kronens gullblomst, slik som Herren hadde befalt Moses. 10 Og Moses tok salvingsoljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget dem.
  • 3 Mos 21:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: «Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: Ingen prest skal gjøre seg uren for noen av sitt folk, 2 unntatt for sin nærmeste slektning – for sin mor, sin far, sin sønn, sin datter og sin bror. 3 Og for sin søster, den jomfru som står ham nær, og som ikke har tilhørt noen mann; for henne kan han bli uren. 4 En lederprest skal ikke gjøre seg uren blant sitt folk, slik at han vanhelliger seg selv. 5 De skal ikke barbere seg skallet på hodet eller skjære kanten av skjegget, og de skal ikke lage snitt i kroppen. 6 De skal være hellige for sin Gud, og de skal ikke vanhellige navnet til sin Gud, for de bærer frem Herrens ildoffer, sin Guds brød, og skal være hellige. 7 En kvinne som er en skjøge eller er uren, skal de ikke ta, og heller ikke en kvinne som er forstøtt av mannen sin, for han er hellig for sin Gud. 8 Du skal hellige ham, for han bringer frem din Guds brød; han er hellig for deg, for hellig er jeg, Herren, som helliger dere. 9 Og en datter av en hvilken som helst prest som vanhelliger seg ved å drive hor, vanhelliger sin far; hun skal brennes med ild. 10 Den øverstepresten blant sine brødre, på hvis hode salvingsoljen er blitt utøst, og som er innvidd til å bære prestens klær, skal ikke avdekke sitt hode eller rive sine klær. 11 Han skal ikke komme nær noen død person; ikke engang for sin far eller sin mor skal han gjøre seg uren. 12 Han skal ikke forlate helligdommen eller vanhellige sin Guds helligdom, for Guds salvingsolje er over ham; jeg er Herren. 13 Han skal ta en hustru i hennes jomfruelighet. 14 En enke, en forstøtt, eller en uren kvinne – en skjøge – kan han ikke ta; men en jomfru fra sitt eget folk kan han ta til ekte. 15 Han skal ikke vanhellige sin ætt blant sitt folk; for jeg er Herren, som helliger ham.» 16 Og Herren talte til Moses og sa: 17 «Tal til Aron og si: Ingen av din slekt i deres generasjoner, som har en lyte, skal komme nær for å ofre sin Guds brød til Herren. 18 For ingen med en lyte skal komme nær – en blind mann, en lam, en med vansiret ansikt eller vanvokst lem, 19 eller en mann med brudd i foten eller hånden, 20 eller en med pukkelrygg, en dverg, en med flekker i øyet, eller skabb, eksem, eller med testikler som er knust. 21 Ingen mann med en lyte fra Arons presteslekt skal komme nær for å bære frem Herrens ildoffer; han har en lyte; han skal ikke komme nær for å ofre sin Guds brød. 22 Guds brød – av de helligste ting, og av de hellige ting – kan han spise.
  • 4 Mos 15:25 : 25 Presten skal gjøre soning for hele Israels menighet, og det skal bli tilgitt dem, for det var en uforvarende synd, og de har brakt sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for sin uvitenhet.
  • 4 Mos 16:16-17:13 : 16 Moses sa til Korah: 'Du og hele din menighet skal være foran Herren, du og de, og Aron, i morgen; 17 Hver skal ta sitt røkelseskar, legge røkelse på dem, og bringe dem foran Herren, hver sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar, du og Aron, hver sitt røkelseskar.' 18 Så tok de hvert sitt røkelseskar, la ild i dem, la røkelse på dem, og sto ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten. 20 Da talte Herren til Moses og til Aron og sa: 21 'Skil dere fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' 22 De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?' 23 Herren talte til Moses og sa: 24 'Tal til menigheten og si: Gå bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Jeg ber dere, gå bort fra teltene til disse ugudelige menn, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir fortært av alle deres synder.' 27 Så gikk de bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til sine telt sammen med sine koner, barn og spedbarn. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for de er ikke fra mitt eget hjerte. 29 Hvis disse dør som vanlige menn dør, eller hvis de får samme lodd som alle mennesker, har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, hvis jorden åpner sin munn og sluker dem med alt de eier, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse menn har foraktet Herren.' 31 Så snart han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, delte jorden seg under dem, 32 og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres hus, og alle mennesker som tilhørte Korah, og alt de hadde. 33 De falt ned levende i dødsriket med alt de eide, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne fra menigheten. 34 All Israel som sto rundt dem, flyktet da de hørte skrikene, og de sa: 'Så ikke jorden også sluker oss!' 35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 'Si til Eleasar, sønn av presten Aron, at han skal ta opp røkelseskarrene fra de brente, og strø ilden utover langt borte, for de er hellige. 38 Røkelseskarrene til disse mennene som syndet og mistet livet, skal brukes til å lage plater å dekke alteret med, for de ble båret fram for Herren og er hellige. De skal være et tegn for Israels barn.' 39 Eleasar, presten, tok de kobberrøkelseskarrene som de brente hadde båret fram, og de ble slått ut til plater for å dekke alteret. 40 Dette ble en påminnelse for Israels barn, så ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, og bli som Korah og hans menighet, slik Herren hadde talt gjennom Moses. 41 Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.' 42 Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig. 43 Moses og Aron gikk frem til inngangen til møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa: 45 'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter. 46 Moses sa til Aron: 'Ta røkelseskaret, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det. Skynd deg til menigheten, og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren; plagen har begynt.' 47 Aron gjorde som Moses hadde sagt, og han løp inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelse på, og gjorde soning for folket. 48 Han sto mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset. 49 De som døde i plagen var fjorten tusen syv hundre, i tillegg til dem som døde i Korahs sak. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og plagen var stanset. 1 Og Herren talte til Moses og sa, 2 Tal til Israels barn og ta fra dem hver en stav, én for hvert fars hus, fra alle deres fyrster, tolv staver; navnet til hver skal du skrive på hans stav, 3 og Arons navn skal du skrive på Levis stamme, for én stav er for hodet til deres fedrenes hus. 4 Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vitnesbyrdet, der jeg møter deg. 5 Det skal skje at den mannens stav som jeg utpeker, skal blomstre, og jeg skal få slutt på Israels barns klager mot dere. 6 Moses talte til Israels barn, og alle deres fyrster ga ham én stav for hver fyrste, én stav for hvert fedrenes hus, tolv staver, og Arons stav var blant deres staver. 7 Og Moses la stavene framfor Herren i vitnesbyrdets telt. 8 Dagen etter gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav for Levis hus hadde blomstret, båret knopper, blomstret blomster og produsert mandler. 9 Moses tok ut alle stavene fra Herren for Israels barn, og de så og tok hver sin stav. 10 Og Herren sa til Moses: 'Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet som et tegn for de opprørske, så jeg kan fjerne deres klager fra meg, og de ikke skal dø.' 11 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; slik gjorde han. 12 Og Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi har mistet livet; vi har gått til grunne; vi har alle omkommet. 13 Hver den som kommer nær Herrens tabernakel, dør; har vi ikke blitt fortært for å miste livet?'
  • 5 Mos 18:1-8 : 1 Prestene, levittene - hele Levis stamme - har ingen del eller arv med Israel; de skal spise Herrens ildoffer, som er hans arv. 2 Han har ingen arv blant sine brødre; Herren selv er hans arv, slik som han har sagt til ham. 3 Og dette er prestens rettighet fra folket, fra de som ofrer et offer, enten det er en okse eller en sau: De skal gi presten låret, de to kinnene og magen. 4 Den første av din kornhøst, din nye vin og din olje, og den første ullen fra din saueflokk, skal du gi ham. 5 For Herren din Gud har valgt ham ut blant alle dine stammer til stadig å stå for Herrens ansikt for å utføre tjeneste, han og hans sønner. 6 Når levitten kommer fra en av dine byer i hele Israel, hvor han har bodd, og han med all sitt hjertes ønske kommer til det stedet Herren velger, 7 da skal han tjene i Herrens sin Guds navn, på lik linje med alle sine brødre, levittene, som står der for Herrens ansikt. 8 De skal få den samme del av offeret, bortsett fra det han har solgt til sine fedre.
  • 5 Mos 34:5 : 5 Og Moses, Herrens tjener, døde der i landet Moab, etter Herrens befaling.
  • Jos 1:1 : 1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' medhjelper:
  • Job 33:24 : 24 Da viser han nåde over ham og sier, 'Frels ham fra å gå ned i graven, jeg har funnet en forsoning.'
  • Hebr 7:11-14 : 11 Hvis fullkommenhet virkelig var gjennom det levittiske presteskapet - for under dette mottok folket loven - hva behov var det da for at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks vis, og ikke kalles etter Arons orden? 12 For når presteskapet endres, må også loven endres. 13 For han om hvem dette sies, har tilhørt en annen stamme, som ingen av deltok ved alteret. 14 For det er tydelig at vår Herre er oppstått ut av Juda, en stamme som Moses ikke nevnte noe om i forbindelse med presteskapet.
  • 3 Mos 1:5 : 5 Så skal han slakte oksen foran Herren, og Arons sønner, prestene, skal bære blodet fram og stenke blodet rundt alteret ved inngangen til åpenbaringsteltet.
  • 3 Mos 1:7-9 : 7 Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og stable ved på ilden. 8 Arons sønner, prestene, skal legge stykker av kjøttet, hodet og fettet, oppå veden på ilden på alteret. 9 Innvollene og leggene skal skylles med vann. Så skal presten brenne alt sammen på alteret, et brennoffer, et ildoffer med en behagelig duft til Herren.
  • 2 Mos 29:33 : 33 Og de skal spise det som har vært brukt til å skaffe soning for å innvie dem og hellige dem; en fremmed må ikke spise det, for det er hellig.
  • 2 Mos 29:36-37 : 36 Og en okse som syndoffer skal du ofre hver dag for soning; og du skal gjøre soning for alteret når du gjør soning over det, og salve det for å hellige det. 37 I sju dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og alteret skal bli mest hellig; alt som berører alteret skal være hellig.