Verse 21

Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.22.21", "source": "׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃", "text": "*Dibbartî* to you in *šalwōtayik*, *ʾāmart* not *ʾešmāʿ*. This *darkēk* from *nᵉʿûrayik* that not *šāmaʿat* in *qôlî*.", "grammar": { "*dibbartî*": "perfect, 1st singular, piel - I spoke", "*ʾēlayik*": "preposition with 2nd feminine singular suffix - to you", "*bᵉ-šalwōtayik*": "preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity", "*ʾāmart*": "perfect, 2nd feminine singular, qal - you said", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*ʾešmāʿ*": "imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen", "*zeh*": "demonstrative, masculine singular - this", "*darkēk*": "noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way", "*mi-nnᵉʿûrayik*": "preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth", "*kî*": "conjunction - that/for", "*lōʾ-šāmaʿat*": "negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen", "*bᵉ-qôlî*": "preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice" }, "variants": { "*dibbartî*": "I spoke/declared/talked", "*šalwōtayik*": "your prosperity/ease/security", "*ʾešmāʿ*": "I will hear/listen/obey", "*darkēk*": "your way/path/manner", "*nᵉʿûrayik*": "your youth/young age", "*šāmaʿat*": "you heard/listened/obeyed", "*qôlî*": "my voice/sound/utterance" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Referenced Verses

• Jer 3:25 : 25 Vi har ligget i vår skam, og vår forvirring dekker oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag. Vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst!
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom; for Israels barn har bare vekket min harme med det som deres hender har laget, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 slik at jeg ikke blir mett og fornekter deg, og sier: 'Hvem er Herren?' Eller at jeg ikke blir fattig og stjeler, og vanærer min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Du har ikke hørt, ja, du har ikke visst, ja, fra den tid har ikke ditt øre vært åpent, for jeg visste at du handlet troløst, og fra fødselen har man kalt deg en overtredende.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg talte ikke til deres fedre, og befalte dem ikke, da jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer og slaktoffer. 23 Men dette befalte jeg dem: Lytt til min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på hele den veien jeg befaler dere, så det kan gå dere godt. 24 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg. 25 Fra dagen deres fedre gikk ut av Egypt til denne dag, har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dere, tidlig hver dag. 26 Men de lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken stiv og var enda verre enn deres fedre. 27 Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg. Du skal kalle på dem, men de vil ikke svare deg. 28 Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke lyttet til Herren, sin Guds røst, og ikke tok imot instruksjoner. Trofasthet har gått tapt, og den er kuttet bort fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 Og de drev hor i Egypt; i sin ungdom drev de hor. Der ble brystene deres klemt, og der ble de behandlet som de elskendes jomfruer. 4 Og deres navn var Aholah, den eldste, og hennes søster Aholibah. De tilhørte meg, og de fikk sønner og døtre. Når det gjelder deres navn – Samaria er Aholah, og Jerusalem er Aholibah. 5 Aholah drev hor under meg, og hun ble betatt av sine elskere, de nærliggende assyrerne, 6 Kledd i blått – guvernører og høvedsmenn, alle sammen attraktive unge menn, ryttere på hester. 7 Hun ga sine horegjerninger til dem, de utvalgte sønnene av Assur, alle de hun var betatt av. Ved alle deres avguder ble hun vanhelliget. 8 Og sine horegjerninger fra Egypt har hun ikke forlatt; for der lå de med henne i hennes ungdom, og de brukte hennes jomfruelige kjærligheter og utøste hor på henne. 9 Derfor har jeg gitt henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrernes sønner som hun var betatt av. 10 De avdekket hennes nakenhet, hennes sønner og døtre tok de, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble et navn blant kvinner, og de dømte henne. 11 Og hennes søster Aholibah så dette, men hun gjorde sin kjærlighet mer korrupt enn henne, og sine horegjerninger verre enn sin søster. 12 Hun ble betatt av assyrernes sønner, guvernører og høvedsmenn, nærliggende, kledd i fullkommenhet, ryttere på hester, alle sammen attraktive unge menn. 13 Og jeg så at hun ble vanhelliget; en vei var felles for dem begge. 14 Og hun la til sine horegjerninger, hun så mennesker avbildet på veggen, bilder av kaldeere, gravert med rød farge, 15 Omgitt av belte på sine hofter, med fargerike klær på sine hoder, utseendet av herskere – alle sammen, i likhet med Babylons sønner, kaldeernes land er deres fødested. 16 Og hun ble betatt av dem ved synet av sine øyne, og hun sendte budbringere til dem, til Kaldea. 17 Og Babylons sønner kom inn til henne, til kjærlighetens leie, og de vanhelliget henne med sine horegjerninger, og hun blev vanhelliget med dem, og hennes sjel ble fremmedgjort fra dem. 18 Og hun avdekket sine horegjerninger og sin nakenhet, og min sjel ble fremmedgjort fra henne, som min sjel ble fremmedgjort fra hennes søster. 19 Og hun mangfoldiggjorde sine horegjerninger for å huske dagene i sin ungdom, da hun drev hor i Egypts land. 20 Hun ble betatt av deres elskere, hvis kjøtt er som eslenes kjøtt, og hvis utflod er som hestenes utflod. 21 Du lengtet etter din ungdoms utukt, da egypterne håndterte dine jomfrueblomster der. 22 Derfor, Aholibah, så sier Herren Gud: Se, jeg vekker dine elskere mot deg, dem som din sjel er blitt fremmed for, og fører dem mot deg fra alle kanter. 23 Babylons sønner og alle kaldeere, Pekod, Shoa, og Koa, alle assyrernes sønner sammen med dem, attraktive unge menn, guvernører og høvedsmenn, herskere og proklamerte, alle sammen ridende på hester. 24 Og de kommer mot deg med våpen, vogn, og hjul, og med en forsamling av folk; målskive, skjold, og hjelm legger de mot deg rundt omkring, og jeg stiller fremfor dem en dom, de dømmer deg etter sine dommer. 25 Og jeg retter min sjalusi mot deg, og de handler mot deg i vrede, din nese og dine ører skiller de fra, og dine etterkommere faller ved sverdet, de tar dine sønner og døtre bort, og dine etterkommere fortæres av ild. 26 Og de avkler deg dine klær og tar dine vakre smykker. 27 Og jeg får slutt på din ondskap fra deg, og dine horegjerninger fra Egypts land, du løfter ikke dine øyne mot dem, og Egypt minnes du ikke mer. 28 For så sier Herren Gud: Se, jeg gir deg i hendene på dem du har hatet, i hendene på dem du har blitt fremmed for. 29 Og de handler med deg i hat, og de tar alt ditt strev, og de etterlater deg naken og bar, og nakenheten av dine horegjerninger, og ondskapen av dine horegjerninger blir avdekket. 30 For å gjøre dette mot deg, mens du drev hor med folkeslagene, fordi du ble vanhelliget med deres avguder, 31 På din søsters vei har du vandret, og jeg har gitt hennes beger i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og brede, (du er til latter og forakt,) nok til å romme mye. 33 Med rus og sorg fylles du, et beger av forbauselse og ruin, din søster Samarias beger. 34 Og du har drukket det og tømmer det, og du gnager på leddet, og dine egne hvite aldre trekker du av, for jeg har talt, sier Herren Gud, 35 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak din rygg, selv skal du bære din ondskap og dine horegjerninger. 36 Og Herren sa til meg: ‘Menneskesønn, dømmer du Aholah og Aholibah? Proklamér da til dem deres avskyeligheter. 37 For de har begått utroskap, og blod er i deres hender. Med sine avguder har de begått utroskap, og også deres sønner som de fødte til meg, lot de passere over til dem som mat. 38 Igjen, dette har de gjort mot meg: De vanhelliget min helligdom den dagen, og mine sabbater har de forurenset. 39 Og ved å slakte sine sønner til sine avguder, kom de også inn i min helligdom den dagen for å forurense den, og se, slik har de gjort midt i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
• Jer 6:16 : 16 Slik sier Herren: Stå ved veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre der, så finner dere hvile for deres sjeler. Men de sier, 'Vi vil ikke gå.'
• Jer 35:15 : 15 Jeg sendte mine tjenere, profetene, til dere, tidlig om morgenen og sa: Vend om fra deres onde veier, forbedre deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da skal dere bli i det landet jeg har gitt til dere og deres fedre. Men dere lyttet ikke, heller ikke vendte dere øre til meg.
• Jer 36:21-26 : 21 Og kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra kammeret til Elishama, skriveren. Og Jehudi leste den for kongens ører og for alle lederne som sto rundt kongen. 22 Og kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og ildet i peisen brant foran ham, 23 Og da Jehudi hadde lest tre eller fire blader, kuttet han dem av med skriverens kniv og kastet dem i ilden som var på peisen, til hele bokrullen var konsumert i ilden som var på peisen. 24 Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær. 25 Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem. 26 Og kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, Azriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren hadde skjult dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Men sønnene gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine lover, og de holdt ikke mine forskrifter ved å gjøre dem - de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem - og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem for å tømme min harme på dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 Og jeg førte dem inn i det landet jeg hadde sverget å gi dem. Men da de så hver høy bakke og hvert frodig tre, ofret de der sine slaktoffer og brakte sine krenkende offergaver, og der utøste de sine drikkoffer.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner din trassighet og din harde nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe. 16 De gjorde Ham nidkjær med fremmede guder, med avskyeligheter gjorde de Ham sint. 17 De ofret til demoner - ikke Gud! Gudene de ikke kjente - nye som kom nylig, dem deres fedre ikke fryktet! 18 Klippen som fødte deg glemte du, og du forsømte Gud som formet deg. 19 Og Jehova så det og foraktet det - på grunn av provokasjonen fra Hans sønner og Hans døtre. 20 Og Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva deres ende blir; for en forvrengt generasjon er de, sønner i hvem det ikke er troskap.
• Dom 2:11-19 : 11 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalim. 12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder (de gudene til de folkene som var omkring dem), og de bøyde seg for dem og krenket Herren. 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astarte. 14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som røvet dem, og han solgte dem i hendene på fiendene omkring dem, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt. 16 Da reiste Herren opp dommere, som reddet dem fra røvernes hand. 17 Men heller ikke mot dommerne ville de lyde, for de drev hor etter andre guder og tilba dem. De vek raskt av fra den vei deres fedre hadde gått, de som var lydige mot Herrens bud – de gjorde det ikke slik. 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem. 19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og fordervet seg verre enn sine fedre, ved å følge andre guder og tjene dem og tilbe dem. De lot ikke være det onde de hadde gjort, eller sin oppsetsige adferd.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake. 17 Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud. 17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser, 19 forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og delte dem ut til et hjørne, og de tok landet til Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du multipliserte deres etterkommere som stjernene på himmelen og førte dem inn i landet som Du hadde lovt deres fedre å komme inn i for å eie. 24 Deres sønner gikk inn og inntok landet, og Du ydmyket de som bodde i landet, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og et fruktbart land, besitte hus fulle av alle gode ting, uthugde brønner, vinmarker, olivenlunder og frukttrær i mengder. De spiste, ble mette og fornøyd og gledet seg i Din store godhet. 26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser. 27 Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet, 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke. 30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene. 31 Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem. 35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er i dag tjenere; ja, i det landet Du ga våre fedre til å spise dets frukter og dets gode ting, er vi tjenere på det. 37 Rikdommen det gir, er det til kongene Du har satt over oss for vår synds skyld; og de hersker over våre legemer og våre dyr etter deres vilje, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre fedre, vi har vært fordervet og handlet ondt. 7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen. 8 Men Han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent, 9 og han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstandernes hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble igjen. 12 De trodde på Hans ord, de sang Hans pris. 13 Men snart glemte de Hans gjerninger og ventet ikke på Hans råd. 14 De ble grådige i ødemarken og satte Gud på prøve i ørkenen. 15 Han gav dem det de bad om, men sendte utmattelse til deres sjel. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild brant blant deres flokk, en flamme satte de onde i brann. 19 De lagde en kalv ved Horeb, og bøyde seg for en støpt figur, 20 og byttet ut sin ære med bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 forunderlige ting i Ham's land, fryktinngytende ting ved Sivsjøen. 23 Han truet med å utrydde dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i gapet for å avverge Hans vrede fra å ødelegge. 24 De foraktet det lovende landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Da løftet Han sin hånd mot dem for å felle dem i ørkenen, 27 og for å la deres etterkommere falle blant folkeslagene, og spre dem utover landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor, og spiste ofringer til døde guder. 29 De vakte Hans vrede med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Men Pinehas reiste seg og grep inn, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet, gjennom alle slekter for evig. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem, 33 for de provoserte hans ånd, og han talte tankeløst med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene, slik Herren hadde sagt dem, 35 men de blandet seg med folkeslagene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til demoner. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget med blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger og drev hor med sine handlinger. 40 Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem til folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger frelste Han dem, men de gjorde opprør mot Hans råd og sank ned i deres synd. 44 Men Han så deres nød og hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og viste barmhjertighet etter sin store nåde. 46 Han lot dem få barmhjertighet fra alle som holdt dem fanget. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og prise din herlighet. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, pris Jah!