Verse 2

Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

• Norsk King James

  Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• o3-mini KJV Norsk

  Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

• biblecontext

  { "verseID": "Ecclesiastes.7.2", "source": "טוֹב לָלֶכֶת אֶל־בֵּית־אֵבֶל מִלֶּכֶת אֶל־בֵּית מִשְׁתֶּה בַּאֲשֶׁר הוּא סוֹף כָּל־הָאָדָם וְהַחַי יִתֵּן אֶל־לִבּוֹ", "text": "*Ṭôḇ* *lāleḵeṯ* to-*bêṯ*-*ʾēḇel* from-*lekeṯ* to-*bêṯ* *mišteh* in-which he *sôp̄* all-the-*ʾāḏām* *wə-haḥay* *yittēn* to-*libbô*", "grammar": { "*Ṭôḇ*": "adjective, masculine singular - good/better", "*lāleḵeṯ*": "Qal infinitive construct with preposition - to go", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "construct chain - house of mourning", "*lekeṯ*": "Qal infinitive construct - going", "*bêṯ* *mišteh*": "noun + noun - house of feasting", "*sôp̄*": "noun, masculine singular - end", "*ʾāḏām*": "noun, masculine singular with definite article - the man/mankind", "*wə-haḥay*": "conjunction + article + adjective/participle - and the living", "*yittēn*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will give/set", "*libbô*": "noun, masculine singular with 3rd masculine singular suffix - his heart" }, "variants": { "*Ṭôḇ*": "good/better/more beneficial", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "house of mourning/place of grief", "*bêṯ* *mišteh*": "house of feasting/place of banquet", "*sôp̄*": "end/conclusion/destiny", "*ʾāḏām*": "mankind/humanity/every person", "*haḥay*": "the living one/one who is alive", "*yittēn* *ʾel-libbô*": "will take to heart/will consider deeply/will reflect" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• KJV 1769 norsk

  Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

• King James Version 1611 (Original)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Norsk oversettelse av Webster

  Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Coverdale Bible (1535)

  It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

• Geneva Bible (1560)

  (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

• Bishops' Bible (1568)

  It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

• Authorized King James Version (1611)

  [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

• Webster's Bible (1833)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth `it' unto his heart.

• American Standard Version (1901)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Bible in Basic English (1941)

  It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

• World English Bible (2000)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• NET Bible® (New English Translation)

  It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Referenced Verses

• Sal 90:12 : 12 Lær oss å telle våre dager rett, så vi får visdom i hjertet.
• Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, som fortsetter sent på kvelden til vinen influerer dem. 12 Lyrer og harper, tamburiner og fløyter og vin, hører til deres fester; men Herrens gjerninger betrakter de ikke, og det hans hender har gjort, ser de ikke.
• Jes 22:12-14 : 12 Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede. 13 Men se, det var glede og fest, slakting av kveg og sauer, spising av kjøtt og drikking av vin. «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø!» 14 Herren, hærskarenes Gud, åpenbarte seg i mine ører: «Sannelig, denne synden skal ikke bli tilgitt dere før dere dør,» sier Herren, hærskarenes Gud.
• Jes 47:7 : 7 Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
• Amos 6:3-6 : 3 Dere som skyver bort tanken på ulykkens dag, men bringer nærmere voldens sete. 4 De som ligger på elfenbenssenger og slapper av på sine sofaer, som spiser lammene fra flokken og kalver fra fjøset. 5 De synger til harpemusikken og dikter opp instrumenter for seg selv, som David. 6 De drikker vin av store skåler og salver seg med de fineste oljer, men bryr seg ikke om Josefs sammenbrudd.
• Hagg 1:5 : 5 Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
• Mal 2:2 : 2 Hvis dere ikke vil høre og ikke vil legge det på hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren over hærskarene, da skal jeg sende forbannelse over dere, og jeg vil forbande deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke har tatt det til hjertet.
• 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble Josef fortalt: 'Din far er syk.' Så tok Josef med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Da Jakob fikk høre at Josef kom til ham, styrket Israel (Jakob) seg og satte seg opp i sengen. 3 Jakob sa til Josef: 'Gud Allmektig åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land, og velsignet meg.' 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en samling av folkeslag og gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.' 5 Nå skal dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine; Efraim og Manasse skal være mine, lik Ruben og Simeon. 6 Men dine etterkommere som blir født etter dem, skal være dine og skal bli kalt etter sine brødre i sine arvelodder. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem. 8 Israel så Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?' 9 Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.' 10 Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.' 12 Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden. 13 Så tok Josef begge sønnene, Efraim i sin høyre hånd ved Israels venstre side og Manasse i sin venstre hånd ved Israels høyre side, og førte dem frem til Israel. 14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han kryssla hendene, selv om Manasse var den førstefødte. 15 Han velsignet Josef og sa: 'Den Gud som mine fedre, Abraham og Isak, vandret for; den Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag.' 16 Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var feil, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.' 20 Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.' 22 Jeg gir deg en åsrygg mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.”
• 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far. 3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og min krafts begynnelse, den fremste i rang og den fremste i styrke. 4 Ustabil som vann skal du ikke ha forrang, for du steg opp til din fars seng og vanæret den. Du vanæret min seng. 5 Simeon og Levi er brødre, deres våpen er voldens redskap. 6 Min sjel, kom ikke inn i deres råd; min ære, vær ikke forenet med deres forsamling, for i deres vrede drepte de menn, og i deres egenrådighet lemlestet de okser. 7 Forbannet være deres vrede, for den var voldsom, og deres raseri, for det var nådeløst. Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakk, dine fars sønner skal bøye seg for deg. 9 Juda er en løveunge. Fra byttet, min sønn, har du steget opp. Han ligger ned, strakt ut som en løve og som en hunløve – hvem våger å vekke ham? 10 Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shilo kommer, og ham skal folkene lyde. 11 Han binder sitt esel til vintreet og sin eselfole til den edle ranken; han vasker sitt klær i vin og sine kledebon i druers blod. 12 Hans øyne blir mørkere enn vin, og hans tenner hvitere enn melk. 13 Sebulon skal bo ved havets kyst, han skal være en lystpunkts trygg havn, og hans grenser skal strekke seg til Sidon. 14 Issakar er et sterkt esel som ligger mellom to lass. 15 Han så at hvilen var god og at landet var vakkert. Så han bøyde sin skulder til å bære, og ble underdanig arbeidstaker. 16 Dan skal dømme sitt folk som en av Israels stammer. 17 Dan skal være en slange ved veien, en giftig orm på stien, som biter hestens hæler, så dens rytter faller bakover. 18 Til din frelse, Herre, venter jeg. 19 Gad, en hærskare skal overfalle ham, men han skal overvinne til slutt. 20 Asher, hans mat skal være fet, han skal gi kongelige retter. 21 Naftali er en hind løst i terrenget, han taler vakre ord. 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; hans grener strekker seg over muren. 23 Bueskyttere har bitret ham, skjøt på ham og forfulgte ham med hat. 24 Men hans bue forble sterk, og hans hender var smidige, fra Jakobs Mektige, der til og med Israels Hyrde, Klippen, er. 25 Fra din fars Gud som vil hjelpe deg; og fra Den Allmektige som vil velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfra, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet. 26 Din fars velsignelser overgår de evige slektens velsignelser, over det høyeste evige fjell. De skal bli over Josefs hode og på pannen til lederen blant hans brødre. 27 Benjamin er en ulv som sliter i stykker; om morgenen skal han ete sitt bytte, og om kvelden skal han fordele byttet. 28 Alle disse er Israels tolv stammer, som sa dette til dem; og han velsignet hver av dem, han velsignet dem, hver med den velsignelse som tilkom dem. 29 Han befalte dem og sa: «Jeg skal snart samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen på makpela-marken, som ligger midt imot Mamre i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra Efron hetitten til eiendom for gravsted. 30 I hulen ligger Abraham og Sara begravet, der ble også Isak og Rebekka begravet, og der begravde jeg Lea. 31 Marken og hulen som er i den ble kjøpt fra Hets barn. 32 Da Jakob hadde fullført sitt budskap til sønnene sine, dro han bena opp i sengen, utåndet og ble forenet med sitt folk.
• 1 Mos 50:15-17 : 15 Josefs brødre ble engstelige fordi deres far var død. De sa: 'Kanskje Josef bærer nag til oss og vil gjengjelde alt det onde vi har gjort mot ham.' 16 Så de sendte en melding til Josef og sa: 'Din far befalte før han døde: Dette er hva du skal si til Josef:' 17 'Vennligst tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt.' Nå, vær så snill, tilgi overtredelsen til din fars tjenere, vår Gud.' Josef gråt da de talte til ham.
• 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle Jakobs støv, eller telle en fjerdedel av Israels folk? Må min sjel dø de rettskafnes død, og må min ende bli som deres!
• 5 Mos 32:29 : 29 Hadde de vært vise, ville de forstått dette, de ville vurdert hva som ville hende dem til sist.
• 5 Mos 32:46 : 46 sa han til dem: 'Legg deres hjerte til alle de ordene som jeg i dag vitner for dere, så dere kan befale deres barn å omhyggelig holde alle ordene i denne loven.'
• Job 1:4-5 : 4 Hans sønner pleide å holde fest i hvert sitt hus på sin dag. De inviterte også sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem. 5 Hver gang dagene med festing var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer for dem alle, for Job tenkte: «Kanskje har mine sønner syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.